Feature

Ukas anbefalte iPhone- og iPad-spill

Scratching, forskrudde gåtespill og milliarder av poeng. Her er ukas fire perler.

1: Side 1
2: Side 2

Er poengsummen avleggs? Det vil si, er det egentlig så mange som higer etter marginalt flere tyttebær på sine digitale skogturer? Eller er poengsummen spillhistoriens blindtarm, et etterheng fra da vi gikk i dongerijakker, og spilte spill på kroer og kjøpesentre?

Uansett hva det måtte være, hender det en sjelden gang at jeg blir bitt av tallbasillen. Ta for eksempel gangen jeg karret meg blant de ti tusen beste på Angry Birds Seasons (en suveren maktdemonstrasjon). Eller hva med min ferske listeplassering blant de femten beste prosentene på Monsters Ate My Condo? Nå står bare 651 milliarder poeng mellom meg og førstemann på lista.

Poengsanking er gjennomgangstema for ukas utvalgte, om det så handler om å få inn noen perfekte scratches i DJ Hero-klonen Skillz, eller en ekstra kombo i Monsters Ate My Condo, årets mest deilig forskrudde iOS-spill. Ellers ser jeg på det knalltøffe kjørespillet jAggy Race, og det åttitallsinspirerte gåtespillet Radballs.

I 'Mega Zone' går skjermen amok.

Monsters Ate My Condo

Pris: 7 kr
Sjanger: Gåtespill
Type: iPhone/iPod Touch/iPad
Utvikler: PikPok
Kan kjøpes her

Adult Swim har lenge vært utilgjengelig her i Norge, og synd er det. Kanalen, som begynte som et utskudd fra Cartoon Network, har til formål å vise animasjon for voksne, og de egenproduserte seriene deres er utvilsomt noe av det mer subtile som har blitt gjort innen sjangeren. De beveger seg kyndig bortom det eksperimentelle og kanskje litt farlige, og stikker seg ut som «modne» i et landskap av ellers infantile trivialiteter.

I det siste har kanalen begynt å lansere sine egne spill til iOS, og som første originalproduksjon i rekken kommer Monsters Ate My Condo. Selve navnet bringer tankene hen til hasjrøykende forstadsungdom i USA, og det kan godt være at en god joner ville tatt dette spillet til forblåste opplevelsestopper. Kommentarseksjonen har kanskje noe å meddele her?

I Monsters Ate My Condo skal man kombinere seksjoner av et loddrett leilighetskompleks. Seksjonene fins i fire farger, og deiser ned fra himmelen etter hvert som du spiller. Kombinerer du tre eller flere like seksjoner, får du en bronseseksjon. Tre bronseseksjoner blir til en sølvseksjon. Og så videre. Diamant er den høyeste, og får du tre eller flere av dem går du inn i en bonusmodus kalt «Mega Zone» (se bilde).

Estetikken er gjennomført, om lettere forskrudd.

Uønskede seksjoner blir man lett kvitt. På venstre og høyre side står nemlig to fargesorterte monstre klare til å jafse i seg alt det du sender inn i kjeften deres. Her gjelder det om å fø monsteret med samme farge som den det har. Det gule monstret, for eksempel, vil ha gule seksjoner. Om du bare gir ham andre farger, blir han sur og velter tårnet ditt. Før du ham en bronse- eller sølvseksjon, gir han deg tidobbelt poeng i noen sekunder. Logisk, ikke sant?

For de som virkelig tenner på konseptet, er det delmål her, samt noen latterlig vanskelige belønningspoeng. Men til forskjell fra et spill som Jetpack Joyride, der delmål og prestasjoner er nødvendige for at du skal gidde å spille videre, er det bare et eller annet med Monsters Ate My Condo som får deg til å prøve på nytt. Igjen, og igjen, og igjen.

For uansett om man spiller i edru tilstand eller ikke (jeg har bare prøvd førstnevnte), så blir man fort enig om hvor vanedannende dette spillet faktisk er. Jeg falt lett inn i tjue-tretti minuter lange transer der jeg sveipet hjernedødt til høyre og til venstre, transfiksert av alt det lys- og fargespetakkelet som utspilte seg på skjermen. Om det er direkte bra, vet jeg ikke. Uansett vil jeg anbefale Monsters Ate My Condo på det sterkeste.

9/10

Les også
Gjenoppstår eventyrspillene fra de døde?
Dette er mye vanskeligere enn du skulle tro.

Skillz

Pris: 42 kr (eller gratis lite-versjon)
Sjanger: Musikkspill
Type: iPad
Utvikler: PlayPen Studios
Kan kjøpes her
Demoversjon

I sin tid gikk jeg musikklinja på videregående, og sett i ettertid var det vel egentlig fint lite jeg fikk ut av det. Jeg rørte ikke et instrument på mange år etterpå. Realfag kunne fått meg inn på ingeniørlinja, og videre inn i en jobb der jeg kunne forsørget tre unger, ei bikkje og ei fraskilt kone. Isteden må jeg ta til takke med å være marginalt flinkere i musikkspill enn hvermannsen. Ja, du skulle bare sett meg i Rock Band 3.

DJ Hero var i sin tid lite mer enn en uheldig attpåklatt i musikkspilltrenden, og det slår meg som litt merkelig at noen så sitt til å produsere en klone til iPad. Men nå er den her, og den heter «Skillz». På tross av det teite navnet, er dette en ganske så kompetent utgivelse, og definitivt et av de bedre musikkspillene som er å få til iOS.

Skillz byr på tjuefire spor med fet klubbmusikk. Utvalget er bra, og lisensutgifter har gjort at utviklerne har måttet styre unna de aller mest kjente artistene. Du slipper med andre ord trauste remikser av 50 Cent og Lady Gaga, og får bryne deg på et spennende koldtbord av upløyd mark isteden. Det er noen schlägere innimellom, som «Let Me Think About It» av Ida Corr og Fedde Le Grand, men lite av dette vil være kjent for deg med mindre du følger elektronikascenen aktivt.

Noe av det man forbinder med DJ Hero, som kryssmiksing av forskjellige spor, er forbeholdt PC/Mac-utgaven som kommer senere i høst (en Android-utgave er planlagt for samme tidsrom). Det du får til iPad er et helt streit musikkspill, med alt det man forventer av grensesnitt og funksjonalitet innen sjangeren. Noter kommer seilende mot deg, og du må treffe dem for å få poeng til å låse opp nye ting, og så videre – du har sett dette før.

Spillet har flere omgivelser du kan 'fremføre' i, deriblant en undersjøisk klubb og en gedigen yacht.

Styringen er lagt logisk opp med to platespillere på hver side av skjermen, fire sampleknapper midten og en crossfader nederst i midten. I utgangspunktet fungerer det godt, men det betyr ikke at det løser hovedproblemet med musikkspill til iOS: Skjermresponsen. Det er alltid en ørliten, bitteliten forsinkelse mellom tiden man trykker på skjermen og at dingsen registrerer trykket. I Skillz’ tilfelle betyr det at uansett hvor perfekt en spiller, klarer en aldri å få til særlig lange kombokjeder.

Særlig gjelder det seksjonene der du må bytte hyppig mellom scratching, crossfading og samples. På den høyeste vanskelighetsgraden er det tilnærmet umulig å få til den presisjonen som kreves. Dette trekker ned, men her må det nevnes at tilnærmelsesvis alle musikkspill på iOS sliter med samme problem.

Skillz er ikke på langt nær like nyskapende og rendyrket som for eksempel Groove Coaster, men er et bra forsøk på å lage DJ Hero til nettbrett. Musikkutvalget er supert, med lange og varierte spor som gir en lyst til å spille på nytt igjen. Vaklende styring til tross, er du først på utkikk etter et fullverdig musikkspill til iOS, er dette vel verdt prisen.

7/10

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden