Anmeldelse

FIFA 07

Livet er bedre for den som liker fotball. Kombinasjonen spill og fotball bør derfor være en sikker vinner.

Side 1
Side 2

Bomskudd

Skuddbanene har blitt mer tilfeldige, men det er fortsatt slik at enkelte vinkler nærmest garanterer mål. Det er gledelig at langskuddene har blitt mer raffinerte, og at man har større kontroll over om kula skal gå høyt eller lavt mot mål. Dødballene har blitt mer spennende i årets utgave i FIFA, det sørger uforutsigbarhet for.

Skjermbilde fra PlayStation 2-versjonen.

For et par utgaver tilbake styrte du skuddet ved å plassere et sikte der du ville at ballen skulle havne. Slik er det ikke i det moderne FIFA-universet. Nå er det litt mer i det blå nøyaktig hvor ballen havner, men du kan til gjengjeld legge på skru både vertikalt og horisontalt. Du kan også kjøre på med fikse varianter ved å bruke en tilrettelegger, så her er mulighetene mange. På hjørnespark er det duellspillet som er mest interessant. Det er utrolig herlig å rage høyest i feltet, for så å stange ballen i nota.

For å bli nabolagets beste FIFA-spiller må det trenes, og her spiller den kunstige intelligensen inn. Mensa vil nok bli skuffet over at ingen av årets spillere kvalifiserer seg for medlemskap, det er mye dumhet ute og springer på det grøne graset. Uansett vanskelighetsgrad, motstanderens tilnærming til sporten er svært forutsigbar, da hovedsaklig defensivt. De har en tendens til å legge seg pinlig langt bak på banen, for å mure opp foran målet.

Heldigvis er kreativiteten langt bedre på din banehalvdel, her vil du se målperler på størrelse med meloner. På den øverste vanskelighetsgraden blir det hett rundt ørene dine om du ikke leser spillet godt. At den kunstige intelligensen er litt sviktende gjør heldigvis ikke så mye om du er som meg. Det er kamper mot andre mennesker som er interessante, og her er dommeren det eneste brødhue. Men slik har det jo alltid vært. Mannen i sort er blind, partisk og mangler dømmekraft – det gjelder både i virkeligheten og i spill.

Skjermbilde fra GameCube-versjonen.

Hvis du synes Football Manager er gjennomsyret av unødvendig mye statistikk og kjedelig grafikk, kan managermodusen i FIFA 07 være et greit alternativ. Modusen er kanskje ikke avansert eller spesielt virkelighetsnær, men den inneholder det mest essensielle trenerkåte spillere forventer. Her har du et overgangsmarked, en trenerstab, og sjefer du må forholde deg til. Kampene kan du spille selv, kjøre fort gjennom eller rett og slett bare simulere på et par sekunder. Supportere og sponsorer spiller en rolle i forhold til hvordan du gjør jobben din, og spillerne rundt deg blir bedre ved riktig coaching og kamptrening. Dermed har du et lite managerspill med fin grafikk innbakt i et ellers godt fotballspill – det må sies å være gode nyheter. For min del klarer modusen likevel ikke å holde på min oppmerksomhet over et lengre tidsrom, jeg må nemlig knuse mine storkjefta venner hele tiden.

Godis for sansene

Visuelt er FIFA 07 uhyre gjennomført, her er lite overlatt til tilfeldighetene. Alt fra grensesnitt til cornerflagg skinner formelig i grafikksolens lys. Det beste er at flyten på kampene er svært god, både lokalt og over nett. Hakking er en saga blott, fotballen er alene i rampelyset. Animasjonene er kanskje ikke avanserte, men de gjør jobben godt – målvakten har som nevnt fått den største ansiktsløftningen.

Men det er ikke bare sukkerspinnskyer og ølfosser (les: paradis) grafisk. Blant annet er det slik at spillerne virker å spinne på underlaget, de løper rett og slett for raskt i forhold til det relle tempoet. Litt flisespikking: Norge har fortsatt ikke helt korrekt farge på draktene, hvor vanskelig kan det være å lage en rød drakt? Videre er det slik at lag med reklame på ryggen får spillerens navn blandet med reklamer – ikke pent.

FIFA 07 er hardporno for ørene dine. De svøpes konstant i herlig lyd, der musikk, effekter og kommentatorer spiller godt på lag. Du føler virkelig at du står ved benken og styrer dine tropper når du spiller – med et skikkelig anlegg er trøkket enormt på de store arenaene. Kommentatorene gjør som nevnt en god jobb, men i år har litt for mange av replikkene blitt resirkulert. Likevel føler jeg at kommentarene passer bedre med bildet i år, og at utsagnsfeilprosenten har blitt redusert.

Skjermbilde fra GameCube-versjonen.

Det å spille FIFA alene er bare interessant i korte perioder, det er venner og ukjente som skal svi og kjenne dine overlegne fotballferdigheter. Lokalt er dette glitrende underholdning, om det bare er snakk om en vennskapskamp eller større (og innbringende) turneringer. Over nett er det hele en mer møysommelig prosess, der EA i frykt for uredelige spillere har gjort onlinemodusen altfor innfløkt og tidkrevende. Interaktive ligaer er et lite plaster på såret. Her kan du spille for ditt favorittlag over nett på de samme datoene som i virkeligheten. Antall seirer for de som spiller for ett lag blir satt opp i mot antall gevinster for de som styrer motstanderen. Dermed har vi et ligasystem gående. Bare synd at nesten alle virker å heie på de absolutte topplagene, fordelingen blir dermed litt skjev.

Konklusjon

Pro Evolution Soccer 6 er rett rundt hjørnet, og det blir spennende om FIFA 07 klarer å matche sin erkenemesis i år. Spillet er et fremskritt for den omfangsrike serien, og fremstår da naturlig nok som mer solid enn 06-utgaven. Målvakten er et lyspunkt, ballens bevegelser har blitt bedre og duellspillet røffere. Likevel er det mange åpenbare mangler som fortsatt ikke er luket ut, slik som svak kunstig intelligens (spesielt defensivt), løp som binder spilleren til en bane og en klønete nettmodus. Dermed snakker vi om museskritt i elefanttøfler. Fremgangen pusser opp spillet, men det er på langt nær den revolusjonen man kunne håpe på.

Merk: Xbox 360-versjonen lanseres ikke før 26. oktober, og skal i følge EA være unik i forhold til de andre. Vi kommer tilbake med en egen anmeldelse av den versjonen når vi har fått testet den.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden