ANMELDELSE: FIFA Street 3
Anmeldelse

FIFA Street 3

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Gatefotball handler om stort sett én ting: å ha det moro. Det er trolig derfor FIFA Street 3 har tatt en dramatisk vending, i hvert fall visuelt. Selv om lisensene og de berømte spillerne fortsatt er på plass, har EA valgt å fremstille stjernene kraftig karikerte. Det vil si at deres fysiske særtrekk blir trukket frem på en svært overdreven måte. Ja, det hele blir nesten litt tegneserieaktig, slik som i skytespillet Team Fortress 2. Denne løsningen passer utmerket med det som serveres i dette spillet. Her er det nemlig galskap fra start til mål, men fantastiske finter, utrolige skudd og latterlig kule scoringer.

Utrolige ballkunster

Vis større

Trailer: FIFA Street 3


Useriøst

Allerede fra første stund blir det klart at FIFA Street 3 slett ikke er et spill som tar seg selv seriøst. I hovedmodusen er for eksempel de småtjukke, slik som Mark Viduka og Wayne Rooney, satt på samme lag (kalt «Stocky»). Denne utfordringsmodusen er spillet hjerte. Her velger du deg et lag som skal turnere de sju gatebanene i møte med ni sammensatte mannskap. Du bryner deg på fire utfordringer per motstander, og hvis du vinner disse låser du opp laget du har beseiret. Du får også pokaler av ulik valør ved et visst antall scorede mål og antall mål mens du bruker gamebreaker og lignende.

Du kan også spille kjappe vennskapskamper i FIFA Street, gjerne mot en kompis. I «Head to Head» lager du selv utfordringene og reglene du og dine venner skal følge for å vinne. I tillegg er det en liten modus ved navn «Playground Picks», der man må velge på tur hvilke fem stjerner som skal være på laget – akkurat som på løkka i gamle dager. Dette er kanskje ikke en fyldig opplevelse, men en fin bonus i lokal flerspiller. «Playground Picks» kan også nytes over nett, og det er minst like moro å velge drømmelaget sitt mot fremmede spillere. Dessuten kan du velge ditt favorittlandslag og bidra med poeng i FIFA Street World Challenge, der landene spiller mot hverandre. Bare synd Norge ikke er med.

I FIFA Street 3 handler det like mye om å utføre spektakulære triks som å score mål. Alle spillerne er begavede med ballen, og bruker mer enn gjerne miljøet rundt seg for å avansere med kula. Fintesystemet er enkelt og intuitivt. Du lærer raskt hvordan du kan bruke den analoge spaken til å slå tuneller og dra overstegsfinter til den store gullmedaljen. Dessuten kan du når som helst ta ballen opp i lufta, og trikse deg forbi intetanende forsvarere. Vegger og motspillere kan brukes som underlag for enda flere spektakulære stunts. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Slik ser det ut når du har «gamebreaker».
Slik ser det ut når du har «gamebreaker».

Målet med denne triksingen er å tjene inn poeng til en såkalt «gamebreaker». Når du trikser fyller du nemlig opp en søyle med dine ”poeng”. Disse blir ikke låst til søylen før du avslutter angrepene dine med et skudd på mål, så pass på at du ikke trikser deg bort. Ulåste poeng mistes også om du slipper inn mål. Når søylen er full har du tilgang på en gamebreaker, og som navnet antyder er dette en bonus som kan avgjøre kamper til din fordel. Du velger selv når du skal aktivere denne bonusen, og da blir avslutningene dine nærmest umulige å stoppe. Du kan forlenge en «gamebreaker» ved å score så mye som mulig mens den er aktivert, men hvis du får et baklengs er det hele over.

Selv om denne funksjonen er mektig, synes jeg ikke den dominerer spillet i alt for stor grad. Begge lagene jobber hele tiden med å samle opp nok poeng for å få en «gamebreaker», men man har det både moro og spennende i denne fasen også. Dessuten er det lettere å få pasningsspillet til å sitte i FIFA Street 3, så laget med «gamebreaker» får sjeldent til et stort antall scoringer i bonusperioden.

Balansert takling

Taklingssystemet har blitt noe endret fra de foregående spillene. Sklitaklinger har blitt langt mindre effektive, og dette er faktisk et fremskritt for serien. Spillet handler jo om triksing og finspill, da er det godt at motspillerne ikke kan feie deg overende hele tiden med beinbrekkende effektivitet. Til gjengjeld er den konservative kroppstaklingen litt mer effektiv. Begge taklingstyper handler uansett om å beregne når du skal sette inn støtet, og tilpasse taklingen etter hvilke triks motstanderen utfører. Dette fungerer svært godt, og gjør forsvarsspillet interessant.

Peter Crouch ligner mer på seg selv i FIFA Street 3 enn i virkeligheten.
Peter Crouch ligner mer på seg selv i FIFA Street 3 enn i virkeligheten.

Målvakten har også blitt endret. Han er ikke like mektig defensivt som i de tidligere spillene, og det er fullt mulig å sette ballen i nota med konvensjonelle skudd, i den grad spektakulære brassespark er konvensjonelle. Til gjengjeld kan du bruke keeperen offensivt. Det er bare å legge ballen på bakken, så er sisteskansen din femte utespiller. Det er selvsagt en stor fordel å være én mann mer i angrep, men det er da også en viss risiko knyttet til denne offensive tankegangen.

Den kunstige intelligensen i FIFA Street 3 er variabel på alle vanskelighetsgrader. Hvis du spiller på det letteste får du ingen motstand i det hele tatt, men utfordringene blir skarpere et par hakk opp. Her er motstanderen aggressiv og kalkulerende både offensivt og foran eget mål.

Dessverre lider datahjernen av en feil vi også finner i FIFA 08. Hvis du stopper helt opp med ballen blir motstanderen så forvirret at han bare blir stående der – helt apatisk. Dette er spesielt rart når den kunstige intelligensen nettopp har låst opp sin egen «gamebreaker», du kan nesten bare stå der og vente ham ut. Den datastyrte målvakten er også litt i overkant forutsigbar når han kaster ut ballen, og dette kan selvsagt utnyttes.

Wayne Rooney viser hva han er god for.
Wayne Rooney viser hva han er god for.

Varierte baner

De ulike banene er ikke bare visuelt slående, de gir også en fin variasjon fra kamp til kamp. Her spiller du på toppen av tak, ved kaia og til og med på en oljeplattform(!). Jeg liker at ballen nå faktisk kan forsvinne ut i det store intet om du slurver med pasningene, det gjør at autopilotfølelsen ved offensivt spill uteblir. Dessuten må du hele tiden balansere mellom pasninger langs bakken og i luften. For spektakulære mål er det en stor fordel med et luftig pasningsspill, men da er det også en viss sjanse for at motstanderen kan snappe opp ballen.

EA har selvsagt alle lisensene på plass i FIFA Street 3. Selv om draktene er litt modifiserte er det moro å se de store stjernene boltre seg på de ulike banene. Spillerne er dessuten delt opp i ulike typer. Noen er gode til å forsvare seg, andre er noen råskinn til å skyte mens enkelte er helt fantastiske til å trikse med ballen. Denne forskjellen merkes, så det kan være lurt å tenke på typeinndelingene om du skal sette opp ditt eget lag. Forresten, EA. Hvordan klarer dere å ha med Sverige og glemme Norge? John Carew har jo for lengst bevist at han kan gjøre underverker med en appelsin.

Den karikerte stilen i FIFA Street 3 treffer den visuelle spikeren på hodet, og passer utmerket med den fotballen som vises frem. Videre er miljøene svært detaljerte og spennende, ja man skulle ønske det var flere enn bare sju baner. Kjappe og gode repriser og mål er også et pluss. Likevel er det en del som ikke stemmer helt med grafikken i dette spillet. Flere av animasjonene fremstår som rotete og halvferdige, og selv om FIFA Street 3 ikke forsøker å være realistisk kunne man gjort en helhjertet jobb her. Ballfysikken er heller ikke optimal, og ballen virker litt for ofte å ha en usynlig tråd mellom seg selv og spilleren. Det skaper frustrasjon, spesielt for det forsvarende lag.

Gennaro Gattuso kan mer enn å servere knallharde taklinger.
Gennaro Gattuso kan mer enn å servere knallharde taklinger.

Ørene må slite langt mer enn øynene med å finne svakhetstegn i EAs siste gatespill. Musikken treffer som vanlig blink. Det er ikke mange kjente artister med, men lydsporet passer som hånd i hanske til den avslappede og kule stemningen FIFA Street 3 forsøker å fremme. Dessuten er det morsomt at spillerne slenger ut kommentarer og flirer underveis i kampene, spesielt om det dras en spektakulær finte. Et lite pluss i boka for at vi slipper å høre en slitsom kommentator eller DJ underveis, det kunne ødelagt noe av totalinntrykket.

Konklusjon

Man må ta FIFA Street 3 for det spillet faktisk er. Her forsøker man ikke å presentere en realistisk fotballopplevelse, men ren moro basert på det mest spektakulære man kan oppdrive innen idretten. Kampene er actionfylte og «gamebreaker»-systemet gjør at du hele tiden må være bevisst på hvordan du spiller og bygger opp angrep. Det er rett og slett morsomt å se karikerte versjoner av favorittspillerne dine i aksjon. Her ligner Peter Crouch enda mer på en bønnestengel enn i virkeligheten. FIFA Street 3 er verken omfattende, realistisk eller dypt, men det er sabla moro!

Merknad: FIFA Street 3 kommer i butikk for Xbox 360 og PlayStation 3 førstkommende torsdag, 21. februar. En DS-versjon slippes samme dag, men denne har vi ikke vurdert.

FIFA Street 3

X360
Slippdato: 21. februar 2008
Sjanger: Sport
Utvikler: EA Sports
Utgiver: Electronic Arts

Kommentarer (7)

Forsiden akkurat nå

Til toppen