Anmeldelse

FIFA World Cup 2002

Årene etter det første FIFA-spillet ble det sakte men sikkert videreutviklet. EA sports fikk etter hvert den offisielle lisensen slik at spillernavnene ble autentiske, vi fikk kommentatorer som kommenterte spillet og fra '97 kunne spillet nytes i tre dimensjoner. Nå er det offisielle VM-spillet til 2002 her. Hva har gutta hos EA Sports funnet på denne gangen?

Side 1
Side 2
Side 3

Avspark
Etter noen små sekunder med loading er vi allerede inne på stadion. Forskjellen fra tidligere spill er enorm. Flaggene vaier, publikum sitter med hvert sitt ark slik at det danner mønster, orkestermusikken ljomer over stadion og laserlys fra tribunen sørger for at VM-logoen danser rundt på gressmatta. Etter noen sekunder kommer lagene ut på banen; England anført av kaptein Beckham. Spillerne er helt fantastisk mye bedre enn tidligere - nå ser man virkelig hvem de skal forestille. Beckham, Owen, Seaman, Gerrard, Larsson - alle ser ut som de gjør i virkeligheten. Lagoppstillingen kommer opp på skjermen, og kommentatorene ønsker velkommen i god gammel stil. I hvert fall gammel - jeg synes det snart er på tide å skifte dem ut, for det blir ikke store forskjellene i kommenteringen fra år til år, og her er man fortsatt et godt stykke bak NHL-spillene, der kommentatorene er helt suverene.

Spillmessig er det ikke så store forskjeller fra forgjengeren; i hvert fall ikke i positiv retning. Noen av spillerne har denne gangen fått stjerner som angir at de er svært gode; det være seg for eksempel til å skyte eller til å løpe. Når Owen spurter, lyser det en blå fartsstripe bak ham, mens det nærmest kommer flammer fra ballen når Roberto Carlos svinger slegga. Siden FIFA 99 synes jeg finteknappen har blitt mer og mer unødvendig - det er begrenset hvor mange finter du kan ta, og på de tøffeste vanskelighetsgradene er det nesten umulig å komme seg forbi forsvarsspillerne i det hele tatt. I stedet for at datamaskinen blir smartere jo vanskeligere grad man spiller på, virker det som at computeren får bedre premisser; det er nesten umulig å takle computeren selv om den takler deg til den store gullmedaljen, og hodeduellene går alt for ofte i computerens favør. Det blir litt for dumt.

Pasningsmodellen har blitt mer avansert, men den har også tapt seg. Den superdupre "gjennombruddspasning"-knappen har forsvunnet helt, noe som betyr at pasningene utelukkende blir for korte når du spiller igjennom spillere fordi du alltid passer rett mot en spiller. Å slå innlegg fra siden ble plutselig mye vanskeligere i 2002-utgaven, og i år er det også langt vanskeligere å få til headinger og fikse brassespark enn det var før - normalt velger heller spilleren å dempe ballet på brystet eller kneet, for deretter å smelle til.

Dårlige keepere
Et problem er også at keeperne er for dårlige. Med det nye stjernesystemet, der noen av spillerne skyter urealistisk godt og hardt, er det bedre å skyte fra 30 meter enn fra 15. Det beste målet mitt hittil er av Owen, der han står i midtsirkelen, demper en pasning på kneet, snur seg rundt og skyter med det samme benet uten at ballen går i bakken først. Skuddet ligger klistret opp i vinkelen og keeperen begraver hodet i hendene i det ballen passerer straffemerket.

En ting som har blitt forbedret, derimot, er taklingssystemet. Dommeren blåser mye riktigere enn før - tar man en sklitakling der man ikke treffer ballen blir det frispark, kommer man bakfra blir det gult kort, og er man sistemann bærer det rett i garderoben. Feiringer av scoringer har også blitt proffere, der vi ser mer fra publikum enn før, og der ansiktene til spillerne tydelig viser hvordan de føler. Kameravinklene for reprisene er også mer fornuftige enn før.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden