Anmeldelse

Fired Up

Ekstrem bilkjøring, krutt, eksplosjoner og elendig historie. Nei, det er ikke en ny Schwarzenegger-film, det er Fired Up, en av lanseringstitlene til Sonys lille håndholdte.

En gang i fremtiden invaderer en ond kvinne snille land for å stjele olje, slik slemminger pleier å gjøre når de kjeder seg. Hennes evneveike, men o så ondskapsfulle undersåtter oversvømmer land, fjell og by med velbevæpnede kjøretøy og grusomme planer. Alt ser håpløst ut når en ridder stiger ut av solnedgangen i sin falleferdige strandbuggy med takmontert maskingevær. Hvis du ikke forstod at det er deg jeg snakker om, så fortvil ikke. Historien tillater selv den minst oppvakte full uttelling. Ikke fordi den forklares godt, men fordi den er hundre prosent ubrukelig uansett. Faktisk så elendig at jeg foreslår at du dropper å lese den.

Crash! Boom! Bang!
Ikke helt uventet er det kjøring og skyting som er hovedingrediensene. De eneste ingrediensene også, faktisk. På hvert brett er det en rekke oppdrag som må løses. Alle går ut på, ja nettopp, å kjøre, skyte, eller en kombinasjon av dem. I det meste av spillet har du den raskeste doningen på slagmarken, og maskingeværet går aldri tomt for ammunisjon, så her er det bare å gi gass og pepre løs på alt som beveger seg. Rundt omkring på brettene ligger det diverse oppgraderinger, slik at du kan ty til kraftigere skyts om en vanskelig situasjon skulle melde seg. Ved å plukke opp et visst antall stjerner eller å gjøre små sideoppdrag spretter det opp nye effekter rundt omkring. Alt fra rakettkastere til elektromagnetisk puls er representert.

Du kan til enhver tid kun ha ett av disse supervåpnene. Det går unna i svingene, så det er fort gjort å plukke opp noe skvip når du egentlig vil beholde godvåpenet. Dessverre er de fleste av disse oppgraderingene alt for kraftige, og i tillegg veldig vanlige. Selv de du begynner med på hvert brett lar deg skape et inferno av flammer hvor fiendene flyr i alle himmelretninger. Moro, men ekstremt ubalansert. I tillegg er det altfor kort. Du pløyer lett gjennom det på en kveld. Riktignok kan du bruke noen timer ekstra om du tar deg bryet med å låse opp alt ekstrautstyr, men det er over hodet ingen grunn til å gjøre det, det er ikke noe du vil skryte av å ha gjort, for å si det slik.

Ikke kast mp3-spilleren
Det er alltid vanskelig å vite hva man kan forvente av en ny konsoll, kanskje spesielt med tanke på det grafiske. Det er imidlertid sikkert at vi kan vente oss klart lekrere saker enn Fired Up til PSP. Relativt store og åpne landskap klarer ikke å imponere når modellene er kantete og teksturene kjedelige. Noen av effektene er i og for seg småstilige, men hva hjelper vel egentlig det? Bedre stilt står det ikke på lydfronten. Generiske og fislete våpenlyder, nærmest lydløse kjøretøy og om ikke direkte irriterende, så i alle fall svak bakgrunnsmusikk. En god grunn til å ta være på mp3-spilleren selv om du har fått en PSP i hus.

Det kan virke som målsetningen under utvilklingen var å lage et lanseringsspill. Ikke et godt sådan, men enda en tittel for å kunne skryte av x spill til lansering. Når det er sagt så glimter det stakkars spillet til fra tid til annen. Det kan gå fort, og det kan være hektisk. Det er artig å blåse ting i lufta, men det blir ikke nok. Spillets flerspillerdel ser imidlertid ut til å kunne by på litt mer varig underholdning. Dessverre har vi ikke fått anledning til å gi denne en skikkelig sjanse, men her har du nye brett og moduser som kongen på haugen, lagkamp og alle mot alle. I tillegg kan det her lastes ned nye brett fra nettet. Én kopi av spillet lar andre laste ned nødvendige filer, slik at hele vennegjengen (med mindre den er større enn åtte) kan spille sammen uten hver sin kopi.

Konklusjon
Ikke engang utviklerne selv kan ha hatt tro på dette prosjektet. Fired Up er et spill, og det var klart til lansering. Det var nok også de to hovedkriteriene som måtte oppfylles. Til tider kan det være underholdende, og kanskje er det mer glede å hente i flerspillerdelen, men det er rett og slett ikke i nærheten av å være verdt pengene. Kanskje om åtte kamerater spleiser. På en uke eller to har samtlige spilt gjennom det. Spillet er kort, enkelt, og både ser og høres middelmådig ut. Det er riktignok et begrenset antall titler tilgjengelig nå, men det er flere bedre alternativer du heller bør svi av den halve tusenlappen på.

Siste fra forsiden