Fokus på Game Boy Advance - del 1

Nintendo er ikke bare en av verdens ledende selskaper innen TV-spill. Med sin over ti år gamle Game Boy-serie, har de gjort seg fortjent til en solid førsteplass også når det gjelder håndholdte spillkonsoller. Selv om Gamer.no ikke pleier å konsentrere seg om noen av Game Boy-systemene, har vi bestemt oss vike litt fra den politikken akkurat nå og virkelig gi dere lesere et solid innblikk i Game Boy-ens historie, med spesielt fokus på denne generasjonens håndholdte konsoll: Game Boy Advance, og vi kommer også til å ta en titt på den aller nyeste Advance-versjonen som går under navnet Game Boy Advance SP.

Det eksisterer også en god del ekstrautstyr til GBA-systemet, og Gamer.no har testet alt fra linkekabler til en TV-tuner en kan koble til GBA-en for å få inn TV-kanaler. Vi har også gått gjennom hele 45 forskjellige GBA-spill, og kommer til å gi en beskrivelse av samtlige av disse slik at du kan få et slags bilde på hvilke spill som passer for deg, og hvilke som rett og slett må kjøpes uansett om sjangeren ikke appellerer til deg. Gamer.no skal gjøre sitt beste for å fremme all informasjon om GBA-en, samt deler av det tilgjengelige ekstraustyret og et utvalg av spillene fra Nintendos velutviklede spillkatalog. Du bestemmer selv om du vil gå til anskaffelse av et slikt system, men denne featuren vil forhåpentligvis gi deg nok informasjon til å velge.

En håndholdt historie
Game Boy-serien har sett hele tre inkarnasjoner opp gjennom årene, helt siden 1989 da den først Game Boy-en ble lansert. Systemet ble skapt av den avdøde Gumpei Yokoi, og hadde etter dagens standarder svært moderate tekniske spesifikasjoner. Men, med sin 4 MHz prosessor, sine 8 KB RAM, og oppløsning på 160x144 banet den vei inn i mange Nintendo-tilhengeres hjerter. Nintendo har alltid vært kjent for å gjøre litt mer ut av innpakkingen til sine produkter, og selv om den første Game Boy-en kun forekom i en bitter gråfarge, ble det tidlig på 90-tallet lansert en rekke forskjellige farger en kunne få kjøpt Game Boy-en i. Og selv om Game Boy alltid har vært liten av størrelse, sørget Nintendo for å gjøre den enda mindre i 1997 da Game Boy-en ble relansert for å kunne passe enda bedre ned i lommene på folk. Denne Game Boy-en har per i dag over 450 forskjellige spill i sin katalog, og alle disse spillene kan kjøres på de senere Game Boy-systemene.

Selv om Game Boy-en viste seg å bli svært populær verden over, betyr ikke det at det ikke fantes konkurranse på markedet. Atari hadde sitt eget håndholdte spillsystem kalt Lynx, som både tok i bruk farge og kunne kobles sammen for multiplayer-spilling. Det som likevel gjorde Game Boy større enn sine konkurrenter var naturligvis spillene, noe Tetris har mye av æren for. Russeren Alexei Pajitnov utviklet spillet vi alle har lært å kjenne, hvor du skal plassere fallende blokker på riktig måte for å vinne poeng. Allerede her begynte Nintendos kjennemerke å komme til syne. Nintendo vet at enkle spill ofte kan være de mest avhengighetsdannende, noe vi blant annet ser i dagens Super Monkey Ball-spill til GameCube-en. Pågrunn av Tetris gikk Game Boy-ens salgstall i været, og kort etter trakk Atari ut sitt Lynx-system pågrunn av høye priser, dårlige spill-lisenser, og dårlig markedsføring.


Den originale Game Boy-en (venstre) og Game Boy Color.

Kort tid etter at Game Boy-ens far, Gumpei Yokoi døde i 1997, ble et nytt Game Boy-system utviklet: Game Boy Color. Skjermen kunne vise opp til 32,000 farger på en 44mm x 39mm overflate, og systemet hadde dobbelt så mye kraft som sin monokrome storebror. Allerede den første dagen den ble lansert, solgte den hele 250,000 kopier i Japan alene. Systemet åpnet med kun to forskjellige spill på menyen: Wario Land 2 og Tetris Deluxe, men likevel solgte det i hopetall. Dette var mye fordi en kunne bruke spillene fra den originale Game Boy-en på dette systemet også. En av de mest suksessrike spillseriene på GBC-systemet var utvilsomt Pokemon.Det ble lansert i tre forskjellige farge-versjoner: Rød, blå og senere gul. Det ble også lansert kortspill basert på franchisen, samt en TV-serie, en film, samt en rekke forskjellige leketøy.

Pokemon ble en kassasuksess, og GBC-en kunne virkelig hvile på laubærene. Men også GBC-en fikk konkurrenter. Selskapet Tiger utviklet et spillsystem kalt Game.Com og senere Game.Com Pocket Pro, og selskapet Bandai utviklet WonderSwam og WonderSwan Color. Sistnevnte ble lansert bare måneder etter GBC-en. Til og med Sony prøvde seg med sin Personal Digital Assistant, eller PDA, men denne var slett ikke et rent spillkonsoll. Selv om konkurrentene kom frem i lyset, fortsatte salget av GBC-en å stige, og Nintendo kunne igjen utrope seg til konge over de håndholdte spillsystemene. Per i dag er det blitt solgt over en halv svimlende milliard Game Boy-spill verden over siden introduksjonen av spillsystemet i 1989. Det er et unektelig høyt salgstall.

Veien videre: Game Boy Advance
I 2000 kunngjorde Nintendo utviklingen av Game Boy Advance, parallelt med kunngjørelsen av GameCube. GBA-en er et langt steg fra GBC-en og den originale Game Boy-en. Denne gangen holder en systemet horisontalt, i stedet for vertikalt som er blitt gjort med de andre to. Systemkraften og den grafiske prestasjonen var et stort steg fra GBC-en, og kunne minne om den funnet i Super Nintendo-en. Likevel, den er langt kraftigere enn dette, og har vist seg å bli retro-konsollet nummer èn ved å sporte titler slik som Doom-spillene, Wolfenstein 3D, og naturligvis en rekke Nintendo-klassikere. At GBA-en sitter inne med mye systemkraft gjenspeiles i spillene slik som Driver og V-Rally, som begge er full 3D og kan måle seg med litt eldre PC-spill.

Spillene for både den originale Game Boy-en, samt GBC-en kan spilles på dette systemet. GBA-en tok også i bruk fire knapper i stedet for to: De normale A- og B-knappene, samt en L- og R-knapp foran i likhet med håndkontrollen til for eksempel GameCube. Den største nedturen med GBA-en er skjermen som ikke lyser, eller "ikke backlit". Dette skaper grusomme frustrasjoner hvis en ikke har en særdeles sterk lyskilde for å lyse opp skjermen. Du må med andre ord sitte under ei sterk lampe for å få noe ut av spillopplevelsen. Dette i seg selv er med på å begrense brukbarheten til GBA-en. Man kan eksempelvis lett ekskludere telt-turer eller spilling i mørket. Likevel var GBA-en et stort steg videre teknisk sett, og en kunne kjøpe spesielle lamper som en kunne sette på, selv om dette hjalp relativt lite.

Spesifikasjonene for GBA-en er:

  • LCD-skjerm: Reflektiv TFT, 32,000 farger
  • Skjermstørrelse: 40.8mm x 61.2mm
  • Oppløsning: 240 x 160 pixler
  • Prosessor: 32 bit RISC-CPU + 8 bit CISC+PCU
  • Minne: 32 Kbyte WRAM + 96 Kbyte VRAM (i CPU) og 256 Kbyte WRAM (eksternt av CPU)
  • Lyd: Høytalere, uttak for øretelefoner
  • Kommunikasjon: Multiplayer med opp til 4 personer via spesialkabel
  • Strømlevering: 2 AA-batterier eller egen batteripakke
  • Levetid på batteri: 2 AA-batterier gir ca. 15 timer, batteripakke gir ca. 10 timer
  • Strømforbruk: Ca. 0,6 W
  • Fysiske mål: 82mm høy x 144,5mm bred x 24,5mm dyp
  • Vekt: Ca. 140 gram


Game Boy Advance og den nye Game Boy Advance SP.

Redningen: Game Boy Advance SP
I år lanserte Nintendo en ny versjon av GBA-en, kalt Game Boy Advance SP. Denne er rett og slett bedre på alle mulige måter. For det første er det nå lys i skjermen. Dette gir en ubeskrivelig bedre spillopplevelse, og en kan ta den med stort sett overalt. Er en gift og har fem unger i huset er det kanskje vanskelig å sette av tid til GBA-spilling, men med SP-en kan en bare vippe den frem så snart mørket stiger på, og en kryper under dyna. Men, her oppstår det et problem som formodentligvis er SP-ens eneste: Det er ingen form for utttak øretelefoner. Hvorfor dette ikke er med er utenfor de flestes fattevne, men en regner med det er av tekniske årsaker.

Det er kanskje litt paradoksalt da et av Nintendos salgsmomenter for SP-en er at forretningsfolk kan vippe den frem under kjedelige møter siden den er så liten (noe den absolutt er). Da må en rett og slett slå av lyden, eller skru den ned til et ytterst minimum. Det er heller ikke særlig smart å sitte på flyet eller toget mens Mario-musikken strømme ut av hendene dine. Uansett, SP-en er et gigantisk steg i riktig retning for Game Boy-serien. Den kan legges i sammen, og da er den ikke stort større enn ei vanlig sigarettpakke. Den bruker heller ikke batterier, og lades opp med en vanlig lader du plasserer i nærmeste støpsel. Derfor slipper en "tunge" batterier, og en slipper også å lade disse batteriene opp eller i verste fall kjøpe nye. SP-en gir beskjed når strømmen begynner å bli dårlig med et rødt lys som stepper inn for det grønne, som naturligvis lyser når strømmen er på et godt nivå. Likevel, batterier kan være positivt når man er ute å reiser litt primitivt, uten tilgang på strømkilder. Da er jo egentlig SP-en dødfødt å ha med seg på lengre teltturer. Mange var redde for at SP-ens størrelse skulle gjøre det vanskelig å holde i den når en spilte, men dette er langt fra et problem. Med mindre en har gigantiske hender, sitter den som støpt mellom potene. Tenker du på å kjøpe GBA? Velg SP.

Spesifikasjonene for SP-en er:

  • LCD-skjerm: Fliptop m/ innebygd lys, 32,000 farger
  • Skjermstørrelse: 40.8mm x 61.2mm
  • Oppløsning: 240 x 160 pixler
  • Prosessor: 32 bit med integrert minne
  • Strømlevering: Litium-batteri med 10/18 timers spill tid m/u lys
  • Ladetid: Ca. 3 timer
  • Kommunikasjon: Opp til fire spillere via spesialkabel
  • Fysiske mål: 84.6mm høy, 82mm bred, 24.3mm dyp
  • Vekt: 143 gram

Ekstrautstyr
Det eksisterer en god del ekstrautstyr til GBA-en, men ettersom SP-utgaven bruker en ganske annen teknologi og er forskjellig bygd opp, er det dessverre noe av dette du ikke kan ta i bruk hvis du skulle finne ut å eie sistnevnte. Noen er likevel kompatible, og dette vil vi gjøre klart nedenfor i det vi går i gjennom noen av de duppedittene som en kan gå til innkjøp av til GBA-systemet. Mens noen virker til synelatende verdiløse, og ser kun ut til å eksistere for å tilfredstille de av oss som har en ekstrem interesse for små, tekniske vidundere. En av de mer interessante og hjelpsomme ekstradelene tilgjengelig, må være TV-tuneren. I korthet lar den deg se på TV via din GBA, men den er dessverre ikke kompatibel med SP-en. På den andre siden av nyttighetspekteret finner vi en slags kortleser du kan koble til GBA-en, og som lar deg lese inn informasjon på små kort. Disse kortene inneholder spillinformasjon, ekstramateriale og bilder. Hvor nyttig er dette? Det er opp til deg, men vi skal prøve å opplyse seg så godt som mulig slik at du selv kan bedømme hva som er verdt å ta en titt på.

TV-Tuner
Utviklet av Blaze

Denne saken er et lite "alt i en pakke"-vidunder, men hvor nyttig den egentlig er defineres utelukkende av hvor mye du er på reisefot. Kort sagt er det en liten sak du kobler på GBA-en, som faktisk ikke er så veldig tung. Den har en lang, typisk TV-antenne du kan dra ut inn for å gjøre den maksimalt portabel. Koblingen mellom TV-tuneren og GBA-en foregår faktisk ved at du hekter den på GBA-ens kassettrom, og der henger den relativt godt fast til du tar den ut igjen. Den går på fire AA-batterier, men du må i tillegg passe på å ha batterier i GBA-en. Det følger også med en strømadapter, men den vi mottok var britisk og kunne derfor ikke brukes i norske støpsler. Det er ukjent for oss om det selges en norsk versjon av dette produktet. Du kan ha opp til 99 kanaler programmert inn, og du kan søke gjennom kanaler og kontrollere TV-tuneren ved hjelp av et enkelt meny-system på skjermen. Bildet får du frem på GBA-skjermen, noe som altså medfører at bildet fremdeles er like mørkt og kontrastløst som når du spiller vanlige GBA-spill.

Har du likevel en god lyskilde når du reiser ut på tur, som stortsett er den eneste situasjonen hvor TV-tuneren kommer godt til bruk, vil du kunne være sikker på å aldri gå glipp av dine daglige TV-programmer. Så lenge du får inn et godt signal, naturligvis. Med i pakken følger det også en ledning for å koble TV-tuneren opp mot et eventuelt konsoll, slik som GameCube, Xbox eller PlayStation 2. Nå kan du med andre ord ta meg deg den blytunge Xbox-en på telttur, og fremdeles kunne spille Morrowind på en knøttliten skjerm. Flott, eller hva? Du kan regulere lydstyrken på TV-tuneren, og det er også inngang for øretelefoner tilgjengelig. Sist men ikke minst følger det også med et stativ du kan sette TV-tuneren på, noe som er en ganske grei funksjon i seg selv. Vi gjør det klart at GBA SP-systemet ikke støtter TV-tuneren fra Blaze.


TV-Tuneren fra Blaze (venstre) og Nintendos kortleser

Kortleser (e-Reader)
Utviklet av Nintendo og Olympus Optical Co.

Denne har vi dessverre ikke få prøvd, og dermed blir dette utelukkende videreformidling av informasjon basert på det Nintendo har å si om produktet. I likhet med TV-tuneren plugger du den i GBA-ens kassettrom, men kortleseren skal visstnok være betraktelig mye større enn både TV-tuneren og GBA-en. Kortleserens hovedfunksjon er å lese av spesielle kort du skal kunne få kjøpt, uten at vi har hatt noen suksess med å finne ut hvor disse kortene faktisk er lagt ut for salg. Likevel skal en kunne bruke Pokemon-kortene en får kjøpt i butikken, men dette har vi dessverre altså ikke fått prøvd i aksjon. Disse kortene skal inne holde betraktelig store mengder data slik som bilder, animasjoner, til og med hele spill.

Animal Crossing til GameCube-en, som foreløpig ikke er tilgjengelig i Norge, har også spesielle kort som lar det låse opp nye ting i spillet. Ikke bare gjenstander, men også musikk. En kan også kjøpe Game & Watch-kort som legger til hele spill, men alle som kjenner til Game & Watch-serien vet at dette kun dreier seg om små, diskrè minispill. Likevel, disse har vært en stor suksess opp i gjennom, og er kanskje en av hovedgrunnene til å kjøpe denne kortleseren. Du kan også få tak i enkelte GameCube-spill hvor du kan ved hjelp av denne kortleseren og en spesiell kabel, overføre data fra GBA-en og kortene, til GameCube-en. Hvert kort kan ha to kodestriper, og en lang kodestripe inneholder 2,2 KB informasjon, mens en kort kodestripe inneholder 1,4 KB. Minnekonfigurasjonen i kortleseren er 64 megabits mask ROM og 1 megabit flashminne. Kortleseren er kompatibel med både GBA og GBA SP.


Utstyret til SongPro Player (venstre) og rap-artist Nelly som fronter produktet

SongPro Player
Utviklet av SongPro Inc.

Dette produktet er foreløpig ikke tilgjengelig i Norge, men ser ut til å være verdt å importere skulle du bestemme deg for det. Det denne rett og slett gjør, er å forvandle GBA-en din til en fleksibel multimedia-maskin. Ved å koble den til GBA-en, igjen ved å plassere den i kassettrommet, kan du spille av både Windows Media Audio-filer (WMA), MP3-filer, samt egne SongPro Audio-filer. Det følger med et minnekort på omtrent 32 MB, noe som naturligvis ikke er særlig stort når det dreier seg om musikk. En kan likevel kjøpe kort med opp til 512 MB for en mer komfortabel musikkopplevelse. Denne saken er altså med på å gjøre GBA-en din til en slags portabel musikkspiller, som utvilsomt er veldig grei å ha med seg enten det dreier seg om teltturer, joggeturer, eller bare en kjedelig tur hjem på bussen. Det følger også med en USB-kabel som du kan bruke for å overføre musikk fra PC-en til SongPro-spilleren. Inkludert i pakken er også Windows Media Player 7.1. Kanskje SongPro-produktets mest unike funksjon er SongPro Audio-filene. Disse er slett ikke kun musikk-filer, men faktisk multimedia-filer som inneholder informasjon slik som bilder, tekster, og cover-illustrasjoner. Disse filene er faktisk tilgjengelig fra det offisielle SongPro-nettstedet, og ved å laste disse ned kan du bla gjennom artistens biografi, i tillegg til å få tilgang til formodentligvis eksklusive bilder. Rap-artisten Nelly har allerede skrevet en avtale med utviklerne av SongPro, og på det offisielle nettstedet kan en se til synelatende lykkelige bilder av en hardbarka rappe-gutt i full innlevelse over dette lille, tekniske vidunderet. SongPro Player er tilgjengelig for både GBA, GBA SP, samt GBC.

Advance Cable
Utviklet av Nintendo

Nei, dette er ikk linkekabelen til GBA-en, men den skal vi komme tilbake til om litt. Denne derimot, brukes til å koble GBA-en opp mot GameCube-konsollet. Denne har fått økte bruksmuligheter den siste tiden, og stadig flere GameCube-spill velger å ha en eller annen støtte for kommunikasjon mellom de to systemene. Forutsatt hvilket spill det dreier seg om, kan en overføre data mellom de to systemene og åpne ekstramateriale slik som bonus-nivåer på en av eller begge systemene. Noen spill gir deg til og med mulighet til å bruke GBA-en som en radarskjerm eller håndkontroll. Et typisk brukseksempel er det nylig lanserte Metroid Prime. Ved å koble GBA-en til GameCube-konsollet kan man låse opp det originale 1986-spillet som startet Metroid-serien.

Dette er forutsatt at man har Metroid Fusion, et GBA-spill som også ble lansert nylig. Det er lett å oppfatte dette som smarte salgstriks, noe det absolutt er, men det funker tross alt ganske bra for oss spillere også. Andre spill som tar i bruk denne kabelen er blant andre Animal Crossing, Crash Bandicoot, men også en rekke andre GBA-spill. Dette er ikke kabelen som skal til for å koble systemene sammen for å gå GBA-bildet på TV-skjermen. Dette er et helt annet system, som foreløpig ikke er lansert i Norge. Dette blir en liten sak man plugger på GameCube-en, ikke en seperat kabel. Lanseringsdato for denne er ikke fastsatt enda. Advance Cable kan brukes til både GBA og GBA SP.


Advance Cable (venstre) og den morsomme Link Cable

Link Cable
Utviklet av Nintendo

Dette er derimot det som gir GBA og GBA SP nytt liv. Denne lille saken lar deg sette opp et mini-nettverk med opp til fire spillere. Det esken utelukker å nevne er at du må ha to slike kabler for å spille fire spillere, ellers blir det kun to. Til og med for å spille tre, må en ha en ekstra kabel. Den plugges inn i to forskjellige GBA-er, og på midten er det en slags lite hub hvor to andre kan koble seg på. Ved å gjøre dette skulle en jo nesten tro at man fikk stadig flere av disse hubene, og kunne bare fortsette å koble på GBA-er, men dessverre er det kun støtte for fire spillere. Likevel, dette gir spillopplevelsen er realt dytt og hever varigheten på spillene betraktelig. Det er viktig å notere seg at slett ikke alle spill inkluderer muligheten til å ha hele fire spillere samtidig, og dette er viktig å få med seg på spillesken når du kjøper. Noen spill må du også ha to eller flere kopier av for å spille, og da må du passe på at vennene dine også har en kopi, eller at dere alle passer på å kjøpe det, ellers er multiplayer-delen naturligvis ubrukelig.

Likevel, noen spill trenger kun en kopi av spillet for multiplayer-moro, slik som Mario Cart. Det er unektelig morsomt å suse bortover banene i små gocart-er sammen med andre spillere. Da er det lett å få Whacky Wheels-assosiasjoner, spesielt siden grafikken i spillet minner såpass mye om det. Nå som Zelda: A Link to the Past er sluppet, med det medfølgende multiplayer-modiet Four Swords, er det ingen tvil om at dette blir et av de mest populære multiplayer-spillene til GBA-systemet. Her De fleste GBA-spill gir deg muligheten til å spille multiplayer, men pass på å se etter symbolet på baksiden av esken hvis du utelukkende er ute etter å kjøpe et multiplayer-spill. Det er viktig å bemerke seg at denne kabelen ikke fungerer med tidligere Game Boy-systemer, men den fungerer fint på både GBA og GBA SP.

AC/DC-adapter og Power Pack
Henholdsvis utviklet av Nintendo og Gamester

Disse to er kan komme veldig godt med. Den vanlige GBA-en går utelukkende på AA-batterier, noe som kan være både en befrielse og en frustrasjon. På den ene siden kan man ha den med hvor som helst så lenge man har batterier, da en ikke trenger å lade den slik som en har nødt til å gjøre med SP-en. På den annen side kan det være irriterende å hele tiden måtte kjøpe nye batterier, eller lade dem opp, hvis en vanligvis befinner seg i mer siviliserte omgivelser med tilgjengelige strømuttak. AC/DC-adapteren fungerer enkelt: Du plugger den ene enden i GBA-en, og den andre i nærmeste støpsel. Vips, ubegrenset strøm så lenge man betaler strømregningen i tide.

Denne saken er egentlig veldig grei når man befinner seg nær støpsler, og er et fint supplement til batteriene som en kan ta i bruk når en ikke har tilgang til det. Power Pack er ikke så ulukt AC/DC-adapteren, men er kanskje mer fleksibel. Den gjør rett og slett batteriene ubrukelige, og gjør GBA-en til en slags SP når det gjelder strømføring. AA-batteriene blir byttet ut med et spesialbatteri som man setter inn på samme plass. Dette kan du lade opp med en medfølgende adapter, og batteriet skal kunne gi opp i mot syv timer spilletid. Det er viktig å notere seg at hverken AC/CD-adapteren eller Power Pack kan brukes på SP-systemet eller andre tidligere Game Boy-systemer. Disse er kun for GBA-systemet, og SP-en kan ikke dra nytte av noen av dem.


Den svært nyttige Power Pack (venste) og AC/DC-adapteren

GB Player
Utviklet av Nintendo

Denne lille duppeditten er utvilsomt svært forlokkende, og kan være med på å revolusjonere GameCube-en betraktelig. Den er foreløpig ikke lansert i Europa, men Nintendo sier at dette vil skje i løpet av 2003. Det den hovedsakelig lar deg gjøre er å spille GBA-spill gjennom GameCube-konsollet. Den ser ut som en liten plattform du plugger på under GameCube-en, rettere sagt i høyhastighetsporten. Deretter plasserer du GBA-spillet inn i denne. Der etter kan du spille på TV-skjermen, og hvis du spiller multiplayer kan en bruke TV-en, mens de andre bruker GBA-ene. Det fine med GB Player-en er det faktum at du kan bruke spillene til absolutt alle Game Boy-systemer opp i gjennom tidene, slett ikke bare GBA-en.

Dette er i teorien med på å heve antall spill til GameCube-en fra omtrent to hundre, til langt over ett tusen. Du trenger heller ikke bruke GameCube-kontrolleren, selv om du naturligvis kan gjøre det, men du kan også bruke GBA-en som kontroll. For å ta i bruk denne muligheten, må du bruke Advance Cable (se over), som i tillegg brukes til å overføre informasjon mellom GBA-spillene og GameCube-konsollet. Hvordan oppløsningen vil se ut smurt utover en stor TV-skjerm er uvisst, men det blir utvilsomt interessant å se. Nintendo holder også på å utvikle en egen håndkontroll til GB Player, som du kan se på bildet nedenfor. GB Player er ikke et ekstrautstyr til GBA-en i seg selv, da en kan spille GBA-spill på GameCube-konsollet uten å egentlig eie en GBA. Den eneste begrensningen er hvis man skal ta i bruk datakabelen, som kun kan brukes til GBA og GBA SP.


En spesialkontroll for GB Player (venstre) og selve GB Player-plattformen

Følg med i andre del
Følg med i neste del av "Fokus på Game Boy Advance", da vi skal ta en titt på over 40 forskjellige spill til dette spillvidunderet. Vi kommer til å dekke spill som Wolfenstein 3D, Doom II, V-Rally 3, Driver, X-Men, Tekken, forskjellige Tony Hawk-spill, samt en rekke andre godsaker. I den anledning har vi også tenkt å rangere spillene etter hvor imponert vi ble. Vi kommer ikke til å konsentrere oss om hvor god grafikk, lyd eller andre elementer i spillet er, men ganske enkelt hvor morsomt det er å spille. Vi håper dette vil gi deg en pekepinn på hva du burde kjøpe først, selv om det er viktig at en tar en slik rangering med en klype salt. Det sier seg selv at vi ikke kunne gå så dypt som vi ville inn i hvert spill, og derfor blir hver spillbeskrivelse og plassering relativt overflatisk i forhold til våre andre omtaler her på Gamer.no. Tenk på det som en produktkatalog, der vi lufter våre egne meninger, og i rekkefølge lister opp hvilke spill som vi mener gir deg mest for pengene.

Kommentarer (29)

Forsiden akkurat nå

Til toppen