19. Sonic Advance
Plattformspill
Sonic er tilbake! Pinnsvin som bryter lydmuren finnes trolig ikke, men Sonic er trolig svært nærme å bli den første. Dette plattformspillet går på høy-oktan, og vil få deg til å se streker resten av kvelden hvis du utsetter deg for lengre perioder spilling. Sonic er Segas forsøk på å kopiere Nintendos suksess med Mario, men det har virkelig blitt en helt særegen franchise. I stedet for Marios noe gjennomtenkte baner, som krever litt mer forsiktig fremgang, handler Sonic om å komme seg så fort gjennom dem som mulig. Og fort går det! Av og til trenger en ikke tenke på hull i banen eller vegger som stopper deg - det går bare rett frem i en forrykende fart for vårt lille, blå-fargede pinnsvin-venn. Sonic Advance lar deg spille som figurene Sonic, Amy, Knuckles og Tails. Hver av disse har sine egne kvaliteter, naturligvis. Disse figurene hopper, flyr og ruller gjennom banene. Historien er ikke nevneverdig, men vi nevner den likevel: Den onde Dr. Eggman driver å bygger slemme undersåtter, og Sonic må bekjempe disse og forhåpentligvis stoppe Dr. Eggman selv. Denne versjonen har en rekke gullrøtter slik som mini-spill du kan få tilgang til. Det er også multiplayer-støtte for opp til fire spillere - og du trenger bare en kopi av spillet! Her må spillere komme fort nok gjennom banene, men må også passe på å samle inn så mange penger som mulig. Den som får mest penger og kommer fortest gjennom, vinner. Grafikken er sprudlende og levende, og sender deg dønn tilbake til de gamle Sega-tidene. En flott tittel, et flott plattformspill - ja, faktisk ett av de virkelige gode på høyde med Mario-spillene. Om ikke bedre?
18. Super Ghouls 'n' Ghosts
Plattformspill
Hvem husker vel ikke det uforglemmelige Ghosts 'n' Goblins? Det klassiske spillet en hel Nintendo-verden lærte å elske, med sin karakteristiske setting bygd på død og fordervelse - men likevel så grenseløst morsomt! Super Ghouls 'n' Ghosts er et spill basert på dette spillet, og som først så lyset på SNES-konsollet. GBA-versjonen er ikke et hakk dårligere, tvert i mot da du faktisk kan spille den originale SNES-utgaven, samt en ny GBA-utgave av spillet. Hvem husker vel ikke måten banene er lagt opp på: Du får et overblikk over hele verdenen som en lang linje, og du begynner i den ene enden, første bane, og må reise gjennom til slutt. Dette er et mørkt og trist spill, på en god måte naturligvis, men Arthur - vår superhelt i spillet - er en realtivt morsom fyr.
Prinsesse Prin Prin har blitt kidnappet av den onde herskeren i landet, samtidig som han har plassert en grusom forbandelse over det, og Arthur må kjempe seg gjennom horder av spøkelser, skjeletter, og levende lik i kampen for det gode. En av de tingene som gir spillet et spesielt særpreg er Arthurs mulighet til å skaffe seg ny rustning, og nye våpen. Det finnes flere forskjellige nivåer med rustninger, eksempelvis bronse, og en er alltid på utkikk etter å oppgradere. Dette gjelder også våpen, og råere sverd betyr råere mulighet til å gjøre skade. En kan også komme over magiske våpen, slik som fortryllede buer, som gjør ekstra mye skade på de udøde. Dette spillet varer virkelig, spesielt med to forskjellige spill-moduser hvor den første er en glimrende nyskapning av SNES-klassikeren. Super Ghouls 'n' Ghosts er et toppspill innen plattformsjangeren på lik linje med Mario-spillene. Nydelig grafikk, ekstremt interessante baner, flott setting, og et underholdende og variert gameplay. Anbefales på det sterkeste.
17. Dungeons & Dragons: Eye of the Beholder
Rollespill
Eye of the Beholder-spillene til PC-en, en storslått trilogi, gjør sitt inntog på GBA-en. Dette er en spillserie som var svært populær blant rollespillere, og blant annet hadde skuespilleren Patrick Stewart (kjent som kaptein Jean-Luc Picard i Star Trek: The Next Generation) på stemmelisten. Men, mens de spillene tok for seg en dyp historie med mange og varierte områder, samt dialoger, fokuserer GBA-tolkningen av serien ganske annerledes. Spillet finner hovedsakelig sted i kloakken i den legendariske Forgotten Realms-byen Waterdeep. Spillet fokuserer utelukkende på dreping og utforsking av disse laberyntene, noe som kan bli slitsomt etter hvert hvis en ikke er dedikert tilhenger av Dungeons & Dragons, eller rollespill for øvrig. Dette er virkelig D&D tvers gjennom, med seks forskjellige fantasy-raser slik som alver og dverger, samt fire forskjellige klasser: Warrior, Rogue, Cleric, og Fighter.
Over femti kjente "feats" og egenskaper er med, og levner ingen tvil om at dette er dypere enn havet - i hvertfall rollespill-teknisk sett. Spillet er oversvømt med 150 forskjellige gjenstander, og de fleste vet at i rollespill er gjenstander sentralt for å gjøre figuren sin mektigere. Du skaper en eventyrbande med seks forskjellige figurer, og drar der etter ut for å fullføre ditt oppdrag. Dette er veldig tynt rollespillmessig, når en tenker på dialog og historie, men vil utvilsomt tilfredstille D&D-hungrige GBA-tilhengere. Middelmådig grafikk? Ja, det er det, men nostalgien slår deg i øynene straks du setter godbiten på. Kampene ses fra et isometrisk perspektiv, og går veldig mye ut på taktikk og strategi. Et godt spill for øvrig, og blant de beste rollespillene på GBA-en. Men, de beste rollespillene kommer i neste del av denne featuren.
16. Mega Man Zero
Plattformspill
Når en først er i gang med uforglemmelige plattformspill, er det naturlig å nevne Mega Man-spillene. Hvem husker vel ikke den blåkledde fyren som kunne skyte hvite kuler ut av armen sin? Det som var med å gjøre spillene unike var de fantastiske banene, enten om det var dypt nede i gruver under bakken, eller hoppende fra luftskip til luftskip oppe i det blå. De forskjellige kjempene skapte også en utmerket identitet i spillet, og Mega Man måtte bekjempe hver verdens hersker som hadde sin egen lille personlighet som måtte tas stilling til når en møtte ham. Mega Man Zero er en videreutvikling av serien, altså ikke en direkte konversjon av et av de andre spillene. Denne gangen spiller du Mega Mans gode venn Zero, som faktisk pleide å være en slemming før ham ble omvendt da han ble utsatt for Sigma-viruset. Zero våkner opp etter ett hundre år med søvn til en verden hvor de Reploid-ene blir urettferdig angreper av en organisasjon som kaller seg Neo Arcadia.
Grafisk er spillet så og si identisk med sine brødre, og Zero er svært lik Mega Man til tross for sine egne kvaliteter. Spillet holder også hele tiden oversikt over hvor mange gjenstander du bruker, hvor mye skade fiendene har tatt, hvor mange fiender som er drept, alt for å vise deg hvordan du spilte. Det skilter også med noe som kalles "Cyber Elf System", som rett og slett gjør at spillet blir enklere etter som du plukker opp spesielle "power ups". Våpenet ditt kan oppgraderes etter hvert som du suser gjennom spillet, og hver oppgradering gjør deg mer utrustet mot visse fiender. Mega Man Zero er kanskje ikke det helt samme som de tidligere spillene. Det føles litt mørkere og alvorligere ut, men dette er fremdeles underholdning for alle penga. Anbefales spesielt for Mega Man-tilhengere.
