Anmeldelse

Forbidden Siren

Ved første øyekast ser Forbidden Siren ut som en standard Silent Hill-kopi, men det skal ikke mye spilling til før du oppfatter at dette er milevis fra sannheten.

Side 1
Side 2
Side 3

Stemningsskapende presentasjon
Utviklerne har virkelig gjort en god jobb med presentasjonen. Både lyd og grafikk brukes svært effektivt for å skape en utrolig guffen stemning. Spillet foregår praktisk talt utelukkende i mørke, enten du er utendørs eller innendørs. Flere av spillkarakterene har tilgang på lommelykt, og spillets gjengivelse av lyset fra denne er svært god. Du må imidlertid være forsiktig med å bruke lykten for ofte, for en lommelykt tiltrekker seg zombier raskere enn en utelykt tiltrekker seg nattsvermere. Fienden benytter seg også av lommelykt, forresten, og det er lite som er så skremmende som å liste seg mot et hjørne for plutselig å se at veggen foran deg blir opplyst av en lommelykt som ikke er din.

Omgivelsene spillet foregår i er utpreget japanske. Enten du beveger deg inne i store trehus, rundt i landsbyen eller på rismarker og ved templer, har omgivelsene et særpreg som gjør dem interessante. Karakterene er også minneverdige, og de ser svært ekte ut både i selve spillet og i filmsnuttene mellom oppdragene. Ansiktsuttrykkene i disse filmsnuttene er skremmende realistiske, og enda en av detaljene som gjør det svært tydelig at folkene bak grafikken i dette spillet kan det de driver på med. Teknisk sett er det heller ingen ting å utsette på grafikken, og spillet inneholder gode væreffekter og svært realistisk rennende (og blodrødt) vann.

Det samme gjelder for øvrig lyden. Spillet har ikke noen ordentlig musikk, men de gode bakgrunnslydene veier opp for dette. Zombiene virker generelt rimelig bortreiste og mumler uforståelig med seg selv. Av og til setter de i gang med å le eller gråte, eller begge deler samtidig, og noen ganger synes du nesten synd på de stakkars ødelagte menneskene som trasker rundt som skygger av sine tidligere selv. Når de får ferten på deg forandrer imidlertid tonen seg raskt. Da blir de fra seg av begeistring og høres nesten ut som noen elleville småunger. Skuespillerne for øvrig har gjort en god og profesjonell jobb, selv om det virker litt rart å se japanere (i Japan) snakke med utpreget engelsk aksent, for eksempel.

Konklusjon
Forbidden Siren inneholder mange virkelig gode idéer, og i motsetning til de fleste andre spill som tror de kan kalle seg skumle bare fordi de inneholder noen zombier og litt blod og gørr, leverer faktisk dette spillet en svært skremmende spillopplevelse. Som grøsser er Forbidden Siren utrolig vellykket, noe som alene er med på å gi det umiddelbar klassikerstatus. Som spill er det imidlertid ikke alltid like vellykket. Det inneholder en rekke små irritasjonsmomenter, og gameplayet kan være utrolig frustrerende til tider. På tross av dette er Forbidden Siren et spill jeg varmt vil anbefale tilhengere av sjangeren å prøve. Er du ute etter et spill som vil skremme vettet av deg, har du det her.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden