Anmeldelse

Formula One 2003

Sony Computer Entertainment Europe og EA Sports har kjempet side om side i et par år om å levere det beste offisielle Formel 1-spillet til PS2. Slike konkurranser gagner gjerne forbrukerne, men nå har EA Sports kastet inn håndkleet med deres siste Formel 1-spill, F1 Career Challenge.

Side 1
Side 2

Mange modi
Du har en god håndfull med modi å velge mellom. Bare når det gjelder singleplayer er det syv forskjellige: ”Arcade Race”, ”Arcade Season”, ”Custom Rase”, ”Race Weekend”, ”World Championship”, ”Time Attack” og til sist ”Spectator”. De to arkademodusene kjennetegnes av en skrikende kommentator og et fullstendig fravær av valgmuligheter. Arkade er virkelig et treffende ord, disse modusene er som hentet rett fra en eller annen luguber arkadehall. Ganske malplassert i et slikt spill egentlig. ”Race Weekend” og ”World Championship” er de mer simulatorpregede modusene. Her har du flere valgmuligheter, treningsrunder, kvalifisering osv. Den plagsomme kommentatoren slipper du heldigvis, du får i stedet beskjeder fra depotet over radioen.

I "Race Weekend" kjører du på valgfri bane, mens du i "World Championship" skal kjøre gjennom hele 2003-sesongen i kronologisk rekkefølge. Det er her den største delen av spillet ligger, og du må regne med å bruke en god del timer på å sikre verdensmestertittelen. Riktignok har du muligheten til å kjøre sesongen i arkadeversjon også, men du skal være godt over gjennomsnittlig tålmodig for å holde ut med den plagsomme kommentatoren mer enn et løp eller to. ”Spectator” er noe så fantastisk som en TV-simulator. Går det ikke et F1-løp på TV er det bare å fyre opp din PS2, velge bane og lene deg tilbake i sofakroken. Kameraer og kommentatorer følger løpet nokså realistisk, men hvem gidder vel egentlig å se på fiktive F1-løp? Artig i ca. 30 sekunder, men at SCEE har prioritert dette fremfor viktigere saker slik som fysikk er nesten tragikomisk.

Når du blir lei av å spille alene (og det blir du) kan du be inn noen venner å kjempe mot. Modusene ”Hot Seat” og ”Time Attack” kan spilles med opp til fire spillere, men kun en om gangen. Det høres kanskje litt dødfødt ut å spille en om gangen, og det er det også. Nesten i alle fall. I ”Hot Seat” kjører hver deltaker kun en liten del av banen før det er neste mann sin tur. Spiller du med tre venner vil derfor tre av bilene deres til enhver tid være kontrollert av AI, mens den siste bilen blir styrt på egenhånd. Ved bestemte intervaller er det tid for bytte, og da er det bare å hive gamepaden videre til nestemann. Det hele blir litt oppstykket, men lange ventetider unngås effektivt. Litt partyfaktor her altså, men det kunne vært gjort langt bedre. Splitscreen og to på hvert lag kunne nok blitt en skikkelig vinner. Skulle du bare ha én venn kan du kompensere med et par ekstra modi; ”Arcade Race” og ”Custom Race”. Begge kjøres i ordinær splitscreen.

Konklusjon
Formula One 2003 fremstår som en litt merkelig komposisjon. Valgmuligheter og kontroller tilsier at SCEE har forsøkt å lage en simulator, men fysikken ruinerer dette fullstendig. Det er artig å kjøre, men milevis fra realistisk. Lydene er, med unntak av kommentatoren i arkademodusene, relativt gode, særlig innholdsmessig. Pent å se på er det også, og flyten er meget god. Det eneste problemet er at mange av avstandsskiltene er vanskelige å lese, slik at svingene kan komme litt overraskende på de som ikke kjenner banene godt. Spillet er oppgradert godt for 2003-sesongen når det gjelder alt fra regler til sponsorer, men det mangler riktignok noen detaljer på enkelte baner. Formula One 2003 når aldri de store høyder, men med et uttall av forskjellige modi og valg kan det likevel by på en god porsjon underholdning for mange. Alt i alt er spillet verken bedre eller dårligere enn erkerivalen F1CC, men det har en litt annen fokus. Flere innstillinger og valg, men mer arkadepreget fysikk. Formula One 2003 er til tider ganske underholdende, men det er ikke bedre enn at det aldri blir vanskelig å legge det fra seg.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden