Anmeldelse

Freedom Fighters

I en verden hvor historien har tatt en alternativ vending, har Sovjet vunnet den kalde krigen og er på offensiven med sine kommunistiske verdier. I Freedom Fighters, et typisk actionspill hvor du kun er like mye verdt som maskingeværet du er utstyrt med, har selveste New York blitt innvadert av de røde styrkene.

Side 1
Side 2

IO Interactive, de samme utviklerne som stod bak de noe lignende Hitman-spillene, har denne gangen utviklet et spill som i aller høyeste grad fremstår som uoriginalt og tidvis monotont, men som likevel er forrykende gøy å spille. Med Freedom Fighters beviser IO Interactive at du ikke trenger å være så grenseløst original eller banebrytende for å lage et virkelig godt stykke digital underholdning.

Enkelt og greit
For la det være klinkende klart: Freedom Fighters er et av de spillene hvor du spiller en halv time, for der etter å vite hvordan resten av spillet vil utarte seg. Dette er et rent skytespill, og etter som det hele utspiller seg i New Yorks gater er det ikke særlig stort rom for variasjon i miljøene og motstanderne. Glem onde romvesner fra ukjente planeter - dette er krig på et relativt realistisk plan, og du vil gradvis se byen forvandles til en ekte krigssone. Etter en svært velprodusert og filmatisk åpningssekvens, hvor du og din rørlegger-kollega blir overrumplet av en gruppe sovjetiske soldater, blir du raskt medlem av en opposisjonell undergrunnsgruppe - og det i ordets rette forstand. Før du vet ord av det, befinner du deg i byens kloakksystem som en rykende fersk frihetssoldat, hvilket mål er å terrorisere og drive de onde, sovjetiske maktene ut av byen en gang for alle. De innvaderende styrkene har tatt over alt - inkludert regjeringsbygg, kollektivtransport og TV-kanaler.

Derfor får du gjennom en serie av TV-nyheter, presentert av en karismatisk og relativt lekker nyhetsvertinne, vite hva slags innvirkning dine handlinger har på byen og den polistiske situasjonen. Problemet er bare at kanalen nå er under sovjetisk styre, og produsentene ser ikke ut til å verdsette journalistisk integritet. Sendingene spiller på klart humoristiske strenger, og fronter okkupasjonsmaktens politikk på en nesten sjarmerende måte.

Spillet er relativt fritt bygd opp. Hvert oppdrag er delt opp i flere små deler som du gjennomfører hver for seg, men det du gjør i den ene delen har innvirkning på hva som skjer i en annen. Eksempelvis vil du tidlig bli bedt om å utslette landingsområdet for helikopterne, slik at de ikke vil plage deg i en annen del av oppdraget når du skal ødelegge en bro. Basen hvor du og dine medsammensvorende holder til er altså plassert nede i kloakken, og mellom oppdragene er det her du får tilgang til kart og annen informasjon. I tillegg vil du kunne hamstre ammunisjon og bytte våpen her, noe som er en viktig del av Freedom Fighters taktiske system. Her kan du ikke bære så mange våpen du vil, og du må i stedet resonnere deg frem til hvilke våpen som vil være relevante i det neste oppdraget. Underveis vil du kunne plukke opp mengder ammunisjon, granater og bytte mellom våpen som motstanderne etterlater seg, i tillegg til å kontrollere stasjonære maskingeværer og andre kraftigere våpen.

Et dynamisk krigsmiljø
I Freedom Fighters er det action som først og fremst står på agendaen. Straks du befinner deg på gatenivå, kjemper du deg gjennom et relativt linært brett og deltar i utryddelsen av bokstavlig talt hundrevis av fiendtlige soldater. Likevel er det alltid bakgater og snarveier du kan ta, og på denne måten bygger du gradvis opp en nese for taktiske beslutninger. Bymiljøene er imponerende og actionfylte, med et stort antall soldater som fyker rundt i gatene, patruljerer rolig og speider etter deg og din motstandsbevegelse. Av og til kjører det forbi pansrede kjøretøy, som kan bli en dødelig opplevelse for dem som befinner seg i gaten på det aktuelle tidspunktet. Den kunstige intelligensen er respektabel, selv om fiendene i stor grad beveger seg i store grupper som stormer mot deg, vel vitende om at de kommer til å falle. Likevel forsøker de ofte å dukke bak sandsekker og andre gjenstander, for så å hoppe frem, fyre av, og så dukke tilbake igjen. Det gir en gjennomgående følelse av å delta i et dynamisk krigsmiljø.

Lagkamerater er en sentral del av spillet. Du kan ha opp til tolv av disse, men disse må du skaffe deg underveis i historien. Du bygger opp et karismanivå som baserer seg på hvilke gode og modige gjerninger du gjør i oppdragene. Dette varierer mellom alt fra å lappe sammen skadede sivile, oppnå målet i oppdragene, redde gisler og så videre. Desto flere karismanivåer du opparbeider deg gjennom hele spillet, desto flere medhjelpere kan du kunne rekruttere i hvert oppdrag.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden