Anmeldelse

Gears of War 2

Tidenes spillblodbad

Epics nye flaggskip er et voldsomt og brutalt skyteeventyr i superstjerneklassen.

1: First page
2: New page

Vri om tenninga

Det er ikke bare apostlenes hester som sørger for transport i denne brutale verdenen. I enda større grad enn i forgjengeren er du avhengig av diverse kjøretøy for å komme deg frem. Her er blant annet et helt brett dedikert til å kjøre en svært effektiv stridsvogn ved navn Centaur. Etter hvert får du også prøve deg som sjåfør i luften, samt skyte vilt fra båter og andre farkoster. Du får også teste noen av fiendenes enheter. Jeg vil ikke avsløre for mye her, men det er så overveldende kult at du bare kan begynne å glede deg.

To fiender for prisen av én.

Det har vært mye prat om variasjon i denne anmeldelsen, og jeg er ikke helt ferdig med det riktig ennå. Fiendefloraen har nemlig vokst seg ganske så mye større, noe som skaper flere unike utfordring i kamp. Hva sier du til en enhet som vekker sine døde kompiser til live midt under kampene? Eller hva med fiender som er så store at de dekker hele synsfeltet ditt. Brumaken, som du møter på titt og ofte, blir en smågutt sammenlignet med de største fiendene i Gears of War 2.

Disse møter du gjerne i såkalte sjefskamper. Her er ofte gåteløsningen som vi har vært inne på nøkkelen til suksess. Det nytter ikke med kuler og krutt når du kjemper mot mytiske skapninger på størrelse med en landsby. Disse kampene er spennende og actiontunge, og setter et verdig punktum på den sekvensen den markerer slutten for.

I vanlig kamp er også antall fiender langt høyere enn tidligere, og i enkelte sekvenser slakter du dem i så store antall at du nesten synes synd på Locust-hordene. Jeg har aldri før vært borte i så intense og ville skytekamper i et spill, dette er rett og slett bedre enn all annen nytelse du kan få kloa i.

Videre er det så uhyre stilig med kamper der mye av miljøet ødelegges jo mer det skytes. Kasser knuses og selv steinvegger smuldrer bort av kulene. Dette skaper en liten taktisk utfordring i lengre kamper, der du må løpe fra dekke til dekke for i det hele tatt å overleve. Kaos blir totalt ved at hoder eksploderer og at kroppsdeler hagler rundt deg til enhver tid. Ai, så voldelig. Ai, så herlig.

Denne lille krabaten er mer eksplosiv enn han gjør uttrykk for.

Apropos «ai»: den kunstige intelligensen i Gears of War 2 er kanskje ikke spillets største styrke. Som vi har vært inne på er kollegaene dine litt nølende, og fienden er heller ikke helt prikkfri. Selv om de stort sett er verdige motstandere, i hvert fall på høyere vanskelighetsgrader, hender det at de overser deg totalt. De er heller ikke like heldige med sine gjemmeplasser hver gang, og det ser litt komisk ut der de står i klar skuddlinje og tror de er sikre som bare det.

Visuelt slående

Hvis du synes den grafiske stilen i det første Gears of War var apokalyptisk, vil du får deg et sjokk i oppfølgeren. Her snakker vi om selve definisjonen av dystert og håpløst, selv om de fleste brettene er veldig forskjellige. Den største endringen ligger egentlig i detaljnivået. Her snakker vi dansende gnister rundt flammer, flott snø, sitrende regn og kaotisk haglvær. Bygningene og skrotet rundt deg virker også mer gjennomtenkte i sin design. Ikke bare er alt penere, men omgivelsene åpner for at angrepene kan komme fra absolutt over alt.

Fysikken i spillet fungerer for det meste bra. Eksplosjoner sender fiender flygende gjennom lufta og etterpå kan du vasse gjennom de døde kroppene på vei til neste utfordring. Enkelte ganger hang jeg meg faktisk opp i slikt avfall, men det funket heldigvis å skyte seg ut. Dessuten forsvinner lik etter en viss tid, så noe krise blir det aldri. Mot slutten av spillet opplevde jeg forresten noe hakking da det ble mange fiender på skjermen om gangen. Det ødela aldri for kampene, men det var merkbart at 360-en virkelig fikk kjørt seg. Noen sene teksturer ved innlasting av brett er heller ikke uvanlig, men dette er slett ikke kritisk for spillopplevelsen.

Et av flere eksotiske transportmidler i Gears of War 2.

Dialogene har fått seg et løft i Gears of War 2 nå som man faktisk satser mer på historien. Du møter flere personer og samtalene er fremført på en god måte, ofte med en god dose dyster og tiltalende humor. Små kommentarer slenges også ut i lufta mens du vandrer rundt på brettene og sammen med en flott dynamisk musikk hever slike effekter totalopplevelsen betraktelig. Du føler deg rett og slett tilstede. For en værentusiast er det også flott å høre lyder som trommende regn på blikktak, da blir spillet nesten koselig – til neste bølge av fiender dukker opp.

Vi har dessverre ikke testet Gears of War 2 over nett, men vi kan fortelle at den biten inneholder åtte forskjellige moduser for opptil ti spillere. Om denne er bra er det helt klart en bonus, men denne bitens kvalitet vil ikke rokke på min helhetsvurdering av tittelen. Man kan dessuten kjøre gjennom en omfattende treningsbit for flerspillerdelen lokalt, slik at man får et inntrykk av hva dette handler om.

Det er fantastisk å spille Epics storspill alene, men det er minst like bra sammen med en kompis. Selv om du har valgt å spille solokampanjen kan du åpne for at andre spillere kan hoppe inn og ut i spillet over Xbox Live. Videre kan dere være to om beinet lokalt, og store opplevelser blir jo best når man deler dem. Det hadde ikke vært meg imot å ha med meg en likesinnet gjennom dette herlige spillet over en helg, for å si det slik.

Hvis dere vil ha litt mer løssluppen moro er modusen Horde kjærkommen. Her kan opptil fem spillere samarbeide om å nedkjempe bølge etter bølge av Locust-tropper på ulike kart. Etter hver som dere kjemper bedre og bedre vil bølgene blir større og mer aggressive. Dette borger for skikkelig kaotiske kamper.

Sjefskampene er et av høydepunktene i dette spillet.

Konklusjon

Jeg likte det første Gears of War svært godt, men det bli nesten en parantes i forhold til oppfølgeren. Dette er en opplevelse tatt ut av en annen verden, og et spill som overgår originalen med flere hakk. Miljøene er fantastiske, våpnene brutale og fiendene mange. Dessuten makter man å fortelle en skikkelig og engasjerende historie i tillegg. Dette er like mye et eventyr som et voldsepos, og det gleder meg stort.

Så begeistret er jeg at jeg kårer Gears of War 2 til det beste actionspillet jeg har testet noen sinne. For meg ble dette en komplett spillopplevelse, der tilstedeværelsen nærmest tok overhånd. For første gang i min anmelderkarriere, i anmeldelse nummer 196 for Gamer.no, har jeg fått oppleve et produkt som fortjener vår absolutte toppkarakter. Derfor håper jeg flere vil sitte igjen med den ekstremt gode følelsen jeg hadde da Gears of War 2 ble rundet – dette var en reise jeg ikke ville vært foruten for alt i verden.

Gears of War 2 kommer i salg fredag 7. november, kun for Xbox 360.

1: First page
2: New page

Siste fra forsiden