Anmeldelse

Global Operations

Her står jeg, med MP5-en i hånda og en livredd VIP ved min side. Det eneste som skiller oss fra en blodtørstig geriljagjeng er en ussel, liten murvegg. Desperat kaster jeg meg på radioen i håp om at lagkameratene mine kan gi meg backup, men de er for langt unna og det er for liten tid igjen. Svetten pipler og grepet om mitt trofaste våpen strammes.

Side 1
Side 2
Side 3

Noen nyvinninger
For å hoppe litt over til det positive så har Global Ops integrert noen nye elementer inn i et spill som på nesten alle andre måter ligner på Counter-Strike. For det første er det oppdraget som teller, ikke Rambo-faktoren. Dette krever vanligvis taktikk, og evnen til å jobbe som et lag. Om dette klaffer på Internett i forhold til lagkameratene dine og motstanderlaget kan det bli mye moro, men det krever altså en litt seriøs holdning som ikke alle har eller ønsker å ha. Dessuten er ikke spillet så rundebasert som Counter-Strike. Dør man, kan man velge å enten vente på en lege eller å dø og dermed gjenfødes på starten etter en gitt tid. Denne tiden er et intervall som varierer, og som er avhengig av når du døde ettersom man slippes løs igjen ved gitte tidspunkter, og ikke etter en nedtelling fra da man dør. Dette fungerer bra, for da kan man på en måte kontinuerlig holde fortet selv om noen dør innimellom. Den tiden man venter på å gjenskapes kan man bruke til å skaffe seg litt informasjon om brettet. Man har muligheten til å kikke i førstepersons-perspektiv til alle på laget, samt ta en kikk i de kameraene som er plassert rundt på brettet. Disse må man for øvrig skaffe seg kontroll over.

Hverken grafikken eller lyden byr på store overraskelser. Man kan vel si at de er akkurat slik at du ikke legger stort merke til dem. De dekker altså de nødvendige behovene, men ikke stort mer. Det hadde vært fint om det for eksempel hadde vært noen animasjoner av et eller annet i brettene, særlig de som foregår i byaktige strøk, for det blir jo ganske platt og livløst når kampene er det eneste av interesse på brettet. Og det samme gjelder lyder, for bortsett fra skyting og radio er det lite som lager lyd. Det er med andre ord dessverre lagt litt for lite vekt på atmosfæren, og ettersom man må gå mye fordi brettene er ganske store, kan det fort bli litt kjedelig.

Konklusjon
Har du spilt Counter-Strike opp gjennom tidene, har du mer eller mindre spilt Global Ops også. Spillet har noen nye idèer, men ingenting som virkelig gjør det til noe annet enn et middelmådig førstepersons skytespill. De forskjellige oppdragstypene har vi sett før, blant annet i Counter-Strike og Team Fortress. Dessuten er det en del momenter i spillet som irriterer og dermed ødelegger for gameplayet. Hovedsaklig er det vanskelig å se forskjell på lagene, det er store kart med dårlig informasjon om objektiver og det er lite arbeid som er lagt i å lage en spennende atmosfære. Spillet er vel mest preget av lite kreativitet, og klarer ikke å vekke spillegleden.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden