Anmeldelse

Gothic 3: Forsaken Gods

Den navnløse helten har akkurat befridd verden fra gudenes innflytelse i Gothic 3. Han hadde håpet at orker og mennesker kunne leve i fred hvis deres ledere ble fjernet. Konfliktene lar likevel ikke vente på seg i Myrtana, og snart er det full krig igjen. Den vise trollmannen Xardas krangler med den navnløse helten om de skal blande seg inn på nytt slik den navnløse ønsker, eller om de skal la tiden gå, og håpe at freden kommer av seg selv slik Xardas vil. De to mektige personene kjemper og den navnløse helten vinner til slutt, og vender tilbake til Myrtana. Svekket, men besluttsom. Han er klar for å samle hele verden under eget banner, og tvinge frem fred med egne hender.

Trailer for Gothic 3: Forsaken Gods

Vis større

Trailer: Gothic 3: Forsaken Gods


Slik begynner Gothic 3: Forsaken Gods. Spillet skal fungere som et slags Gothic 3.5, hvor det skal være broen som binder historien fra Gothic 3 sammen med det kommende Gothic 4. Forsaken Gods utspiller seg i det samme Myrtana (du kan ikke dra til Nordmar eller Varant) vi kjenner fra Gothic 3 og det benytter samme kart, samme spillmotor og samme oppdragsystem. Det meste i Forsaken Gods vil de fleste Gothic-fans lett kjenne igjen fra Gothic 3. På godt og på vondt.

Hva er Gothic?

Rollespillene i Gothic-serien har en stil. De er modne, byr på mer realistisk rollespill-fantasy og fokuserer ikke på den naive kampen mellom det gode og det onde. Men der brukervennligheten i store og åpne rollespill som Oblivion eller Fallout 3 er som å stryke en fløyelsmyk pusekatt, kan det å spille Gothic-spill heller sammenlignes med å stryke et stikkete pinnsvin mot piggene mens det hveser mot deg. Gothic geleider deg ikke på en pen og pyntelig måte gjennom historien. Det er ikke som en rolig bølge som behagelig skyller over deg på en varm sandstrand, det er heller som den skumle undervannsstrømmen som tar deg med noen hundre meter ut på havet for å banke deg opp, for så å spytte deg skamslått opp på land når den er ferdig.

Gothic-spill er røffe, de er vanskelige, og relativt upolerte. Gothic 3 var et storslagent og massivt åpent rollespill, med en enorm verden å utforske og utrolige mengder oppdrag å utføre. Det fikk likevel en blandet mottakelse av både anmeldere og publikum fordi det led kraftig under mange bugs, systemkrav som kunne knuse de fleste og hadde generelt så mange problemer at det åpenbart ble gitt ut før det burde.

Gudene gir fortsatt krefter til de som ber til dem i Forsaken Gods.
Gudene gir fortsatt krefter til de som ber til dem i Forsaken Gods.

Gothic-seriens tyske utgiver, Jowood, har skiftet utvikler til det indiske Trine Studios for utviklingen av Gothic 3: Forsaken Gods, etter alt trøbbelet de opplevde med Gothic 3, og utvikler Spellborn vil ta over roret i Gothic 4. Siden spillmotoren og grafikken i Forsaken Gods er den samme som i det opprinnelige Gothic 3, er det kanskje ikke så rart at dette nye spillet lider av akkurat de samme problemene som dets forgjenger. Det som likevel er rart er at disse problemene i tillegg er gjort enda større, og at mange nye er lagt til.

Systemkravene i Forsaken Gods er om mulig enda høyere enn i Gothic 3, og selv spillere med de aller kraftigste maskiner forteller om problemer. Selv om det har kommet flere oppdateringer på spillet, sliter det fortsatt kraftig på grunn av bugs. Flere oppdrag kan lett bli uspillbare hvis spilleren ikke følger den løypa utviklerne har lagt opp til.

Svært få ting har blitt forandret fra Gothic 3 i dette spillet. Journalen er like rotete som vanlig, karakterutviklingssystemet er like åpent og verden er like full av alskens hissige udyr. Kamp har likevel fått et nytt element hvor du ikke lengre kan angripe hvis din utholdenhet er tom. En annen og noe merksnodig nyhet er at du kan stjele som en ravn i alles påsyn, uten at det får noen negative konsekvenser.

Uferdig og amatørmessig

Samtalene hovedpersonen har med mange av Myrtanas innbyggere er kanskje det elementet som overrasket meg mest i dette spillet. Mange av dem er ikke bare dårlig skrevet, de er også forferdelig rotete sammensatt. Flere ganger sier hovedpersonen setninger som åpenbart er ment for hans samtalepartners munn, og han får også svært ofte svar som ikke hører hjemme i samtalen i det hele tatt. Det kanskje største amatørtrekket ved samtalene er likevel skuespillerstemmene. Ved mange anledninger mangler stemmene til ordene som blir sagt, og mange av personene du snakker med bytter både stemme og personlighet alt ettersom hva du spør dem om.

Orker i Gothic er ikke helt som vanlige orker.
Orker i Gothic er ikke helt som vanlige orker.

Bugs, latterlige samtaler og skuespillerstemmer, nådeløse systemkrav uten spesielt god grafikk og at spillet generelt er gjennomsyret med dårlig koding, er alle elementer som klart indikerer at også Gothic 3: Forsaken Gods ble gitt ut for tidlig, og uten spesielt mye testing. Som langvarig Gothic-fan synes jeg likevel Forsaken Gods' aller største svakhet ligger et annet sted. Det mangler den grad av frihet vi har blitt vant med å oppleve i et Gothic-spill, og det mangler også følelsen av en stor, åpen og levende verden vi tidligere har blitt servert.

Myrtana er en mye fattigere verden i Forsaken Gods enn det er i Gothic 3, selv om kartet og byene er de samme. Nesten alle tilgjengelige oppdrag er knyttet opp til hovedoppdraget, og mange av de vakre og interessante byene i spillet er nesten tomme for mennesker. Noe annet erfarne Gothic-spillere også ganske tidlig vil legge merke til, er at hovedpersonen har skiftet karakter ganske brått. Denne gangen er han irritert, arrogant og bestemt, i stedet for den noe mer balanserte og diplomatiske navnløse vi har blitt vant til opp gjennom årene. Personlig tror jeg dette skyldes hva vi kan vente oss i Gothic 4. Der får vi nemlig en ny hovedperson å styre,og den navnløse helten har blitt konge.

Nostalgi

Mye er likevel ved det gamle i dette spillet. Du møter gode gamle venner som Lee, Gorn og Milten. Du kan fortsatt lære deg magi og sverdkamp hånd i hånd, og forbedre din karakter ved å lese bøker, drikke trylledrikker, spise planter eller lese eldgamle steintavler. Musikken er den samme som i Gothic 3. Like vakker, og mister aldri sin storslagenhet. Verdenen er like dyster som tidligere, hvor de du passerer på gaten like håpløst som alltid snakker om hvordan ting ikke kan bli verre en de er.

Det er en verden stappfull med skatter du møter i Forsaken Gods, og siden ingen har noe imot at du stjeler, er det ikke vanskelig å bli styrtrik i en fei. En stor svakhet ved Gothic 3 var etter min mening mangelen på gode våpen. Dette er en mangel du ikke finner i Forsaken Gods, hvor du etter hvert i stedet blir servert knallgode våpen på løpende bånd uten å betale for dem. Selv om det er svært bra vi får nye og gode våpen, er denne overfloden nok litt i meste laget og forminsker mye av den realismen vi har blitt så vant til fra Gothic-skaperne.

Den navnløse helten begynner å bli litt av en helt etter hvert.
Den navnløse helten begynner å bli litt av en helt etter hvert.

Gothic 3: Forsaken Gods inneholder et ganske langt hovedoppdrag, og selv om det på langt nær ikke er så storslagent som Gothic 3, er det fortsatt deilig å løpe rundt og bygge opp sin karakter med våpen og rustninger mens man utvikler forskjellige evner. Det er også ganske interessant å se hvordan Gothic-historien utvikler seg, og det blir morsomt å fortsette spill nummer fire som en annen person enn den navnløse helten.

Konklusjon

Gothic-serien har hatt flere klassikere som har trollbundet hundretusenvis av spillere opp gjennom årene. Spillenes røffe realisme har appellert til mange som kanskje har sett seg lei på å konstant bli holdt i hånda av en overbeskyttende tante, som i rollespill av Bethesda eller Bioware. Uheldigvis greier ikke Gothic 3: Forsaken Gods å by på like gode spillopplevelser som sine forgjengere, og forsterker i stedet de fleste av de svakheter som ble avdekket i Gothic 3.

Dette er stort sett et spill for Gothic-fans, og selv mange av de vil finne det vanskelig å nyte dette spillet slik de fleste av dets forgjengere virkelig kunne nytes. For å spille Forsaken Gods må du være forberedt på å ergre deg blå over mye, lagre hele tiden og febrilsk forsøke å stille inn grafikken på en slik måte at mangelen på ytelse ikke gjør deg til fullstendig krøpling.

Spillet inneholder likevel mye av det som gjorde Gothic 3 til et spennende spill for noen, og fungerer greit nok som et brohode for historien, før vi håpefullt kaster oss over kanten av rollespillstupet med Gothic 4.

Merk: Gothic 3: Forsaken Gods er en frittstående utgivelse, som ikke er avhengig av Gothic 3 for å kunne installeres.

Vurdering


Gothic 3: Forsaken Gods Windows Windows 5/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 21. november 2008
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: JoWooD
  • Utvikler: Spellbound

Beste priser

Ikke på lager 69,- Til butikk
Ikke på lager 69,- Til butikk
Ikke på lager 79,- Til butikk

Kommentarer (13)

Forsiden akkurat nå

Til toppen