ANMELDELSE: Gran Turismo 5
Anmeldelse

Gran Turismo 5

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Så er det omsider her, Gran Turismo 5. Konkurrerende med både Duke Nukem Forever og Half-Life 2 hva utsettelser angår, kan det trygt sies at vi har ventet lenge. Og med alle utsettelsene har også forhåpningene vokst, spesielt så med tanke på at utviklerne flere ganger har uttalt at spillet har blitt utsatt fordi det har krevd ytterligere finpussing.

Forventingene var altså høye i det GT5-skiva omsider ble matet inn i konsollen. Har ventetiden vært forgjeves, eller er GT5 det ultimate bilspillet?

Definitivt Gran Turismo

Men hvorfor har egentlig hele verden vente så lenge på et bilspill? Hva gjør Gran Turismo så spesielt? I fare for å starte en lengre tekst om GT-seriens historie, kommer heller kortversjonen: GT-serien har alltid vært hyllet for primært glimrende kjørefølelse og massivt utvalg. Altså kombinasjonen av kvalitet og kvantitet.

Og førsteinntrykket av GT5 er at serien fortsatt klarer det godt; min første tur med en sliten gammel Toyota Corolla A86 føltes umiddelbart både troverdig og ekte ut. Førsteinntrykket av kjørefølelsen var altså god; presis og troverdig, men også utrolig steril. For i motsetning til langt mer arkadeaktige spill som NFS: Shift og Racedriver: Grid er det ikke umiddelbart morsomt å kjøre bil i Gran Turismo. Ikke fordi det er noe galt med kjørefølelsen i så måte, men heller fordi den prøver å være såpass realistisk at å kjøre vanlige biler blir nettopp det – en vanlig kjøretur. Like spennende som turen til jobb du tar hver morgen.

Men heldigvis finnes det mer enn bare Corallaer og Yariser i GT5, og når man omsider får sin første Audi R8 eller BMW M3, da begynner smilet omsider å titte frem.

Begynner spillet snart?

Det tar dog en stund før smilet titter fram: Som før er spillet delt inn i to kategorier, nemlig A-spec og B-spec. Førstnevnte er hvor du selv tar deg av kjøringa, mens sistnevnte kan sees som en slags manager-del hvor du kun styrer lagkamerater. Etter hvert som man spiller stiger man i erfaringsnivå som låser opp flere biler og tilgjengelige serier. Dessverre er fordelingen mellom erfaringsnivå og tilgjengelige løp nokså ujevn: Du vil antageligvis ofte måtte kjøre om igjen samme løp flere ganger for å innsanke erfaringspoeng for å nå neste nivå, og ergo neste løp/serie.

Et minus er det også at alt for mange av seriene er spesifikk til gitte bilmodeller, enten på årstall, type eller produksjonsland. Den største ulempen med dette er at man stort sett må kjøpe seg en ny bil for hver serie, noe som ofte betyr at man sjeldent klarer å tilvenne seg eller skape et forhold til en bil før du må træ inn i neste.

Ekstra kjedelig fordi spillet florerer med spennende oppgraderingsmuligheter, men som da altså sjeldent er nødvendig å benytte seg av. Unntaket er riktignok de senere seriene hvor man kun har vinnermuligheter med blodtrimmede biler, men veien dit er altså lang og tidvis frustrerende.

Måten inndelingen av serier og løp på føles egentlig lite elegant – det er rett og slett for mange restriksjoner på løpene. Resultatet kan fort bli at man legger fra seg stikka fordi man ikke får kjørt bilen man egentlig ønsker, men heller må kjøre en kjip japansk kabriolet fra 1980-tallet.

Kan du slå The Stig?

Det er fryktelig synd at fordelingen av løp føles såpass kronglete, for når man først får kjøre bilen man vil, er GT5 en svært så fornøyelig opplevelse. Kjørefølelsen er som nevnt presis og virkelighetstro, og ikke minst, krevende. Mestringskurven er bratt, men til gjengjeld er tilfredsstillelsen stor når man omsider får grepet på kjøringen.

For å hjelpe deg med å bli en mester bak rattet returnerer de karakteristiske førerkort-prøvene, like vanskelig som før. Gjennom en rekke klasser må du bevise at du mestrer både hårnålsvinger, kontrollert bremsing og ikke minst, forbikjøringer. Dessverre må det nevnes at det er et nokså markant minus med kjøreskolen, nemlig at spillets generelt lange lastetider merkes spesielt godt. Tråkker du i salaten under en førerprøve kan du ikke starte på nytt uten videre, da må du nemlig først tilbake til hovedmenyen og deretter starte på nytt. Noe som mildt sagt føles unødvendig kronglete. Lastetidene til tross, kjøreskolen er, som den alltid har vært, morsomt og fornøyelig tidsfordriv.

Et annet tilskudd som returner er de såkalte “special events”, løp som alle foregår innenfor gitte rammer - altså med forhåndsvalgte biler og baner. Eksempelvis kan man lære NASCAR-kjøring med Jeff Gordon, delta i kappløp rundt den svært velkjente Top Gear-banen, delta på AMGs kjøreskole og mer til. Special events er på lang vei den morsomste biten med enkeltspiller-biten, ettersom de både kombinerer utfordringene fra kjøreskolen og samtidig lar deg få smake på biler som du foreløpig bare kan fantasere om.

Fornøyelig i andres selskap

Har man koblet PS3-en mot nett finner man den kanskje største nyheten med GT5, nemlig en relativt omfattende online-del. Komplett med både topplister, turneringer og selvsagt kappløp. Dessverre har online-delen vært noe plaget av tekniske problemer under testperioden, men ettersom disse gradvis har blitt færre og færre håper jeg på at de lukes ut fullstendig om ikke alt for lenge.

Hva jeg derimot har fått prøvd er en god del kappløp. Hovedforskjellen fra enkeltspilleren er at det i utgangspunktet er langt færre restriksjoner på hvilke biler man kan bruke, riktignok forutsatt at ikke verten selv velger å ha de på. Kappløpene på nett er akkurat som forventet; velg bil, bane og antall runder. Deretter skapes en såkalt lobby som gradvis fylles av spillere, når lobbyen er full starter løpet.

På sitt beste er kappløpene på nett intet kort av glimrende; hektisk og veldig morsomt. Kanskje spesielt så fordi ekte spillere klarer noe den kunstige intelligensen klarer svært dårlig, nemlig å kjøre aggressivt og uforutsigbart. Løpene i seg selv fungerer forøvrig smertefritt, og virker i alt godt balanserte - det er riktignok mulig med ufin knuffing, men sukkerdopa sjimpanser som vil ødelegge for andre vil nok bli skuffet: Kjøre i motsatt retning fungerer eksempelvis ikke.

Billig forsikring

Den kanskje største snakkisen rundt GT5 i forkant lansering har vært det grafiske - vi har blitt sjokkert med det ene fantastiske skjermbildet etter det andre. Nå som spillet er her kan det utvilsomt konstateres at GT5 ser fantastisk flott ut, men det er noen unntak.

For å ta det positive først, banene er utrolig flotte – detaljert ned til pinlige nivåer skal det godt gjøres å ikke kræsje iblant fordi du heller fulgte med på bakgrunnen enn neste sving. Baneutvalget i GT5 står det meget stor respekt av, både de fiktive og de ekte.

Også bilene ser griselekre ut, i hvert fall brorparten. Bilene i GT5 er delt inn i diverse kategorier som “standard” og “premium”, dessverre skiller også kategoriene opp hvor mye arbeid som er lagt ned i deres digitale innhold. Enkelte av standardbilene blir faktisk ganske stusslige i forhold til sine brødre i premium-kategorien, eksempelvis ser lyktene ofte ut som klistremerker. Mest kritisk av alt er at bilene i standardkategorien mangler den såkalte cockpit-vinkelen, altså muligheten til å sitte inni selve bilen.

Men den kanskje største skuffelsen hva det grafiske angår er nok skademodelleringen. Eller, kanskje rettere sagt, fraværet av den. Skademodelleringen fremstår mest av alt som en ettertanke, slengt på i siste liten. Biler blir riktignok oppskrapet og litt bulkete etter et par runder med heftig kriging, men de store skadene må du se langt etter. Frontkollisjoner mot betongmurer i 200 km/t resulterer i et svært lite dramatisk hopp bakover, uten noen faktiske skader på bilen. Faktisk vil tør jeg påstå skademodelleringen er såpass slapp at det hadde vært like greit å la den ligge i hylla.

Konklusjon

Så har det omsider ankommet butikkene, GT5. Vi har ventet langt om lenge, har det vært verdt det? Vel, ja. GT5 er absolutt et godt spill, og vil nok bringe mye glede til bilgærninger verden rundt. Men når det er sagt, må det også sies at spillet faller kort i forhold til forventingene. Mye takket være nettopp den lange ventetiden; siden GT5 ble annonsert har det kommet drøssevis med knallgode bilspill som alle har hevet lista.

GT5 føles rett og slett litt gammelt ut, som om det var tiltenkt utgivelse for to-tre år siden. Hadde det kommet da, ville jeg nok sett på det med helt andre øyne. GT5 er et godt spill, men det er rett og slett for seint ute til å virkelig imponere.

Gran Turismo 5

PS3
Slippdato: 24. november 2010
Sjanger: Racing
Utvikler: Polyphony Digital
Utgiver: SCEE

Kommentarer (19)

Forsiden akkurat nå

Til toppen