Anmeldelse

Grand Theft Auto III

Nå er jeg Liberty Citys mest ettertraktede mann. Ikke bare av politiet, som nok gjerne skulle satt meg bak lås og slå for flere hundre drap og flere millioner dollar i skader, men også av flere mafiagjenger som skyter etter meg bare jeg beveger meg i nærheten av (det som er igjen av) hovedkvarteret deres.

Side 1
Side 2
Side 3

Mange oppdrag
Oppdragene er av variert karakter, selv om det i bunn og grunn alltid går ut på enten å blåse et eller annet til himmels, stjele en bil eller hente noe for en mafiaboss og levere det tilbake igjen. Det er over 70 oppdrag i spillet, og med en rekke småspill i tillegg (som f.eks. å kjøre en radiostyrt bil og på to minutter sprenge så mange mafiabiler i lufta som du klarer), har spillet et enormt varighetsaspekt. Tar gjerne et eksempel på et oppdrag: Jeg kjører innom kasinoet og får vite at fetteren til kasinoeieren sitter i varetekt der han blir torturert av politiet. Jeg må redde ham og frakte ham tilbake.

Det første lille problemet oppstår når man må ha en politibil for å komme inn på politistasjonen, og det har ikke jeg. Derfor stjeler jeg en bil, kjører litt rundt og krasjer og herjer litt og snart har jeg politiet på nakken. Når politibilen ankommer åstedet, løper jeg rundt politibilen og rapper den. I stor hastighet går ferden videre til 8-ball, som spesialiserer seg på å armere biler med bomber. Etter å ha kjøpt sprengstoff, kjører jeg pent og rolig bort til politistasjonen og stiller meg utenfor porten, slik at jeg blir sluppet inn. Gjennom en dør hører jeg vår venn bli avhørt, så jeg rygger bilen opp, armerer bomben og løper unna. Kaboom.

Alarmen går. Store politistyrker (4 på en skala fra 1-6) er etter meg, og jeg hopper inn i nærmeste parkerte politibil, plukker opp min nye venn og setter i gang ut bakveien fra parkeringsplassen. Politiet skyter etter meg, helikopteret sirkler rundt i lufta og situasjonen er svært anspent. For å riste av meg politet har jeg flere muligheter - jeg kan lete rundt i byen etter stjerne-powerups, som senker ettersøksnivået med én, eller jeg kan stikke innom en spray shop for å lakkere bilen. Jeg velger det siste, men de nekter å male om en bil som er så ettertraktet, så jeg må finne meg noe annet enn en politibil.

Med mangfoldige politibiler i hælene klarer jeg på mirakuløst vis å komme meg inn på et industriområde der jeg finner en gammel varebil. Jeg hopper ut av bilen, kaster en granat på den ene politibilen som har greid å henge med og hopper inn i den andre bilen. Turen går videre tilbake til billakkeringsverkstedet (fortsatt med 4-5 politibiler som stadig prøver å krasje meg av veien) og får lakkert om bilen. Faren er over, og jeg kjører pent og rolig tilbake til kasinoet og drar i land noen titalls tusen dollar som takk for hjelpen.

Lang varighet og egen musikk
Kanskje det beste med GTA3 er den enorme varigheten. De tre bydelene spenner ut over et gigantisk areal, og det er svært mange bakgater, parkeringshus o.l. å utforske for å finne våpen, powerups og småspill. Rundt om i byen er det også plassert en rekke ramper der det går an å utføre farlige stunts. Da går spillet i sakte film, og du får se halsbrekkende hopp fra utsiden - svært fancy saker. Actionfylt er det også når man har politiet i hælene. På en skala fra en til seks stjerner kan du se hvor ettertraktet du er. Har du én stjerne, er det bare en patrulje som er etter deg, og det er relativt lett å komme seg unna. Med to stjerner er det litt vanskeligere, ettersom sentralen er varslet og alle politibiler du kjører i nærheten av tar opp jakten. Blir du mer ettertraktet, får du både helikopter og tankser etter deg, samtidig som hele politistyrken jakter på deg. Da blir det hett rundt ørene; det skal jeg love deg.

Noe av det som er nytt fra PS2-versjonen er muligheten til å legge egen musikk inn i spillet. Enkelt og greit er det også - Rockstar har fått med seg Fraunhofer (det tyske instituttet som "fant opp" MP3), slik at det bare er å legge MP3-filer rett i musikkatalogen, så kan man spille musikken på radioen i bilen. Radioen er ganske spekket fra før også, og med et tastetrykk kan du svitsje mellom et dusin kanaler - alt fra en reggaekanal til 'chatterbox'; et humoristisk talkshow der folk ringer inn med sterke meninger.

Også ellers er lyden svært bra. Den gir et troverdig inntrykk av trafikkbildet med motordur, lyden av folk som går i gatene og litt tilfeldig gatevold her og der. Når man har politiet i hælene høres retningsbestemte sirenelyder, i tillegg til at alle bilene har forskjellig motordur. Kanskje hadde det vært grommere med enda litt mer smell når man krasjet, men det er nesten å være for kravstor. Det bør også nevne at voice-actingen er svært god, og at Rockstar har fått med seg flere kjente skuespillere på laget, som f.eks. Michael Madsen (Reservoir Dogs) og Joe Pantoliano (The Matrix, Memento). De bidrar alle til å skape en unik stemning i kuttscenene mellom oppdragene og gir deg virkelig følelsen av å jobbe for mafiaen.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden