Rent, pent og ganske så deilig
Allerede før spillet var plassert i maskinen var standarden satt. Rockstar har lagt seg på en linje med spenstig og spennende design, og omslaget på dette spillet var intet unntak. En stilren logo ligger plassert på lekre illustrasjoner i vektorstil. Det samme stilrene, men tøffe designet møter deg i menyene. Vel inne i spillet fortsetter godsakene å strømme på i form av en enorm og spennende by. Rockstar har gjort rett i å bygge opp en fantasiby fremfor å gjøre som Activision har gjort i True Crime-spillene. Ekte byer blir rett og slett for kjedelige, i GTA derimot er det alltid noe nytt rundt hjørnet, og selv om byen nødvendigvis ikke er like stor som i tidligere nevnte spill er den mer enn stor nok.
PSP-en får mer å bryne seg på enn bare en enorm by alene. I alle gatene er det store mengder fotgjengere og tett trafikk. Det er her PSP-en imponerer mest, for til tross for alt som skjer i byen sliter den aldri nevneverdig med å kjøre spillet. GTA: LCS holder en jevnt over god bildeflyt og som spiller vil du nesten aldri merke at ting sakker ned. På toppen av det kommer minimale lastetider og minimalt med venting. Du må regne med litt lasting i det du starter et nytt oppdrag eller beveger deg fra bydel til bydel, men selv her det bare snakk om noen få sekunder.
Bhangra til ørene blør
GTA-serien er kjent for å ha et relativt voksent innhold og GTA: LCS fortjener helt klart 18-års grensen det har fått. Her er det nok blod, gørr, vold og stygt språk til å sjokkere selv den mest garvede spiller. Dialogen i spillet er ikke noe for sarte sjeler og er helt klart ikke egnet for barn. Det pøses på med banneord og lite høflige gloser, alt overbevisende levert av en god skuespillerstab. Det kan dog virke som om Rockstar har lagt litt mindre penger og prestisje i dette spillet enn de gjør når de utvikler for de store konsollene. Relativt ukjente skuespillere har nemlig tatt over for a- og b-kjendiser fra Hollywood. Selv om man forventer å høre Kyle MacLachlans stemme når Donald Love snakker fungerer det fint uten også.
Bortsett fra bortfallet av ymse Hollywood-kjendiser er lydbildet i dette spillet av det samme kaliberet vi har blitt vant med fra tidligere spill. Det er et vell av radiokanaler med musikk og prateprogrammer for en hver smak. Favoritten må nok sies å være Radio del Mundo, som er standardkanalen for drosjene i Liberty City. Her får du servert bhangra og world music til du blør fra ørene. Lydeffektene er av høy kvalitet, i alle fall om du velger å koble til et par hodetelefoner fremfor å høre lyden gjennom PSP-ens relativt svake høyttalere.
Endelig skikkelig flerspiller
Flerspiller har alltid vært sårt savnet i GTA-spillene, noe Rockstar har tatt konsekvensen av. I likhet med mange andre PSP-spill byr nemlig GTA: LCS på flerspiller for opp til seks personer, alt ved hjelp av trådløst nettverk. Som om ikke spilletid på 30 timer pluss er nok, følger det også med sju forskjellige flerspillervarianter. Noen er naturligvis mer omfattende enn andre. Klassikeren hvor det eneste målet er å drepe motstanderen er selvsagt med, det samme er rene billøp og en flaggfangevariant hvor flagget er erstattet med en bil. Mer interessante er kanskje modusene hvor man skal konkurrere om å samle biler eller forsvare områdene sine mot inntrengere. Noen av dem er rene spiller-mot-spiller-varianter, andre er lagbaserte.
Konklusjon
Grand Theft Auto: Liberty City er et spill som gjør alle fordommene rundt PSP til skamme. Her blir vi servert et spill som er så stort og omfattende at det er umulig å ikke bli imponert. Med en enorm by, utallige oppdrag og minst 30 timer spilletid, gir dette spillet utrolig mye for pengene. Grafikken imponerer stort og står ikke mye tilbake for hva vi har blitt servert på PlayStation 2. Det samme gjelder lyden, selv om Hollywood-kjendisene er byttet ut med litt mer ukjente skuespillere. Det hadde selvsagt vært spennende å få en helt ny by på boltre seg i, men når historien er ny, og så god som her, går det greit å tilbringe noen uker til i Liberty City. Liberty City Stories er et så solid spill at det plasserer seg helt i toppsjiktet, uansett plattform. Mitt soleklare favorittspill på PSP sålangt.
