Grand Theft Auto: Vice City

Masse biler, vold og en enorm frihet er noen av stikkordene som kan beskrive Grand Theft Auto 3 (heretter kalt GTA3). I Grand Theft Auto: Vice City (heretter kalt VC) trer du inn i rollen som Tommy Vercetti, en mann nederst på rangstigen i en italiensk mafiafamilie. Han har akkurat sluppet ut av 15 år med fengsel, noe han tok fordi han ikke tystet på familien sin. Sonny Ferelli, sjef og far i familien, gjør Tommy en tjeneste og sender han til Vice City for å utvide foretaket sitt. Her møter Tommy den lett nevrotiske advokaten Ken Rosenberg, og sammen skal de avslutte en dophandel. Denne handelen skjærer seg, folk dør og både penger og dop forsvinner.

Sjefen til Tommy blir mildt sagt forbannet, og gir beskjed om at pengene skal finnes fort som fy, ellers får Tommy svømme med fiskene. Herfra tar du, i samarbeid med advokaten ansvar for å finne pengene, og spillet kan starte. Slik blir altså spillet presentert for oss, med mafiaen på nakken og penger som må spores opp i en by du ikke er kjent i. Handlingen er denne gangen lagt til 80-tallet, en tid husket for altfor mye neonfarger, japper og synthesizerpop. De av dere som har fulgt med på den, etter min mening, klassiske TV-serien Miami Vice, blir garantert ikke skuffet. Spillet ser ut som en direkte kopi av denne serien blandet med mafiafilmer som Goodfellas og Scarface. I Vice City møtes du av neonlys på hvert gatehjørne, bikinikledde damer på rulleskøyter og rike folk med fine biler. Det er et stort spill, de sier det skal være dobbelt så stort som forgjengeren. Antall oppdrag du har å fullføre er også fordoblet, og det sier jo ikke lite når du tenker tilbake på antall oppdrag i GTA3. En ting er i hvert fall sant, du har mange timer med moro foran deg i Vice Citys fargerike verden.

I VC finner du mange nyheter i forhold til forrige versjon. Jeg skal ikke ramse opp alle, men her kommer de jeg syns var mest markante: Noe du vil finne ut veldig tidlig, og helt garantert like, er at du kan bevege deg innendørs. Du kan såklart ikke gjøre det i alle husene rundt i byen, men noen spesielt utvalgte bygninger. Det kan være alt fra store villaer til strippebuler, og fyller et stort tomrom som GTA3 hadde. Våpenutvalget er forbedret, det samme er antall våpen du kan bære med deg. Det finnes ca. 40 ulike våpen å kose seg med i dette spillet. Med våpen regnes alt fra skrutrekker til snikskytterrifle. Til og med motorsag kan kjøpes, og den er faktisk ganske effektiv.

Våpnene er delt inn i kategorier, der du kan bære med deg ett våpen fra hver kategori. Altså ett håndvåpen, en rifle osv. Den kuleste nyskapningen i dette spillet er muligheten til å kjøre tohjulingene. Du har fire forskjellige å velge i. Det er en racersykkel, en cross-sykkel, en harley og tilslutt den superkule scooteren som er min favoritt. Alle syklene er ekstremt lettmanøvrerte, med unntak av Harleyen. Racersykkelen er veldig kjapp, mens scooteren skal snirkle seg rundt overalt. Disse fire doningene gir deg mange timer med moro alene, ettersom du kan dra på bakhjulet og forhjulet med dem. Ha en konkurranse med dine kompiser på hvem som klarer å kjøre lengst på bakhjulet, det er underholdning nok for en hel kveld. Flygende kjøretøy som helikoptre og fly er også med i spillet. Spiller du lenge nok, kan du skaffe deg hus med egen landingsplass til helikopteret ditt, noe som er en ganske deilig følelse.

Fly var det også med i GTA3, men ikke på samme måte som i VC. Det er heldigvis mye enklere å fly i årets utgave. Den kunstige intelligensen til dine medborgere er forbedret. Det er ikke uvanlig at du ser et gjengoppgjør midt på lyseste dagen, og villmannskjøring av andre enn deg skjer rett som det er. Politiet er også smartere, de dukker bak biler og skyter hull i dekkene dine for å få tak i deg. Fremdeles dukker det opp mange rare situasjoner, der folk gjør ting som ikke vil skje i virkeligheten, men langt fra så ofte som i GTA3. Du har muligheten til å kjøpe opp eiendommer. Hus er til salgs, det samme er foretak som nattklubber og taxisentraler. Trenger du ett nytt safe-house er det bare å kjøpe, hvis du har penger nok. Dette bidrar til å skape enda mer dybde i ett spill du allerede har titalls mange timer med gameplay foran deg. Din sjanse til å bli Vice Citys svar på Olav Thon ligger i dine hender.

Latterlige radioprogram
Pastellfarger og neonlys fyller TV-en, og 80-tallsmusikk dundrer ut av høytalerne mine. Lyssettingen i spillet er rett og slett vidunderlig bra. Du blir blendet av solnedgangen, og nypolerte gulv innendørs har et nydelig skinn i seg. Ellers er VC visuelt veldig lik forgjengeren, bare forbedret. Grafikken er ikke det beste som er gitt ut på PS2 i år, det er faktisk veldig gjennomsnittlig hva angår detaljer. Det spillet vinner på i grafikk er mengden som til enhver tid synes på skjermen. Du har biler, mennesker, bygninger med neonlys og innimellom bløt asfalt som gir gjenskinn av alt som skjer over. Kjøretøyene i spillet er pent lagd, men har ingen kvalitet som kan konkurrere med Gran Turismo 3. Det skal da sies at Rockstar heller ikke streber etter å lage et spill med denne grafiske dybden. Personene i spillet er penere enn i GTA3, Tommy Vercetti ser ganske kul ut i alle sine forskjellige antrekk.

Det spillet virkelig scorer høyt på er lyden, mye takket være at VC inneholder hele 113 autentiske sanger fra denne tidsepoken. Her finner du alt fra Michael Jackson i godt gammelt slag til de gamle rockerne i Twisted Sister. Så mange bra sanger er det på dette spillet, at Rockstar i samarbeid med Epic Records har gitt ut hele 7 cd-er med sanger tatt direkte fra spillet. Og hvis du går lei musikken, kan du alltids slå på min favoritt på radioen, K-Chat. Denne er like morsom som i GTA3, med de sykeste intervjuer og samtaler. Det har skjedd mer enn en gang at jeg har gapskrattet til diverse innslag på denne kanalen. Veldig bra av Rockstar å gi spillerne muligheten til å velge hva de selv vil høre på i spillet ved hjelp av alle radiokanalene.

En annen genistrek Rockstar har gjort i VC er at de har skaffet skikkelige skuespillere til voice-actingen. Den velkjente Ray Liotta, kjent fra blant annet GoodFellas, har stemmen til Tommy Vercetti, og gjør det på en strålende måte. Av andre kjente finnes Luiz Guzman, David Paymer og Jenna Jameson. Dere kan jo selv tenke dere til hvilken rolle Jenna har. Dette spillet bør stå som en mal til alle andre spillutviklere på dette område, for noe av det største savnet jeg har hatt til spill tidligere er en forbedring av denne delen av spillet. Gode stemmer i spillet er veldig viktig, og VC er i en egen klasse på dette området. Lydeffektene ellers er gode, men i mellom all den gode musikken og voice-actingen er ikke dette så viktig.

Frihet under lite ansvar
Gameplayet bør være velkjent for de som har spilt tidligere spill i denne serien, i hvert fall GTA3. Kontrollene er de samme, og gameplayet føles veldig likt. Nytt i årets versjon er at slåssingen til Tommy er forbedret. Han har litt mer slagkraft i seg, og kan ta noen fancy spark. Det er allikevel ikke Tommys muskelkraft du bør satse på, alle de 40 ulike våpnene er et sikrere valg. Når du har valgt en pistol, kan du låse siktingen din på en person ved å trykke R1. Et kjærkomment valg vil du kanskje tro når du står opp i mot en gjeng cubanere. Men det fungerer ikke godt nok enda. Altfor ofte ender du opp med å sikte på en du allerede har skutt, og må slippe knappen, flytte litt på deg og trykke R1 igjen for å få sikta på en ny slemming. Synd er det da at du mest sannsynlig ikke rekker dette, og er død allerede.

Med riflene får du frem et førstepersonssikte når du trykker på R1, og flytter dette rundt på skjermen ved hjelp av styrespaken. Personlig syns jeg dette er best, selv om det er veldig vanskelig til tider. Siktet beveger seg skrekkelig fort over skjermen, og hvis du har et lite punkt å sikte på er dette særdeles vanskelig. Dette fordi veldig små bevegelser på styrespaken skaper veldig store bevegelser i spillet. Det er ikke sjelden jeg har forbannet dette, etter å ha dødd sju ganger i samme oppdrag, kun fordi jeg ikke får sikta inn en person som skyter på meg. Styring av Tommy går derimot enklere, med unntak av visse problemer med kameravinkelen innendørs. Men dette er småplukk, og det går stort sett veldig greit.

Bilene i spillet er alt fra veldig enkle å kjøre, til mareritt nummer en på hjul. Ikke på grunn av styringen i spillet, men fordi alle bilene oppfører seg forskjellig. Du har alt fra kjappe sportsbiler til trege lastebiler. Prøv å kjøre en stor tung lastebil når begge bakdekkene er punkterte, det er en utfordring. Ingen av bilene har virkelige navn, men likheten til biler som Porsche og Ferrari er absolutt tilstede. Motorsyklene er som sagt tidligere et kjærkomment tilskudd på stammen, og de er nydelig å kjøre alle sammen. Du har og muligheten til å dra på bakhjulet, eller balansere på forhjulet ved nedbremsing. Med litt trening klarer du faktisk å ta en Tom Cruise i Mission: Impossible II der han snur hele sykkelen sin på forhjulet og skyter samtidig. Veldig kult, men det krever trening.

Stor frihet
VC er enkelt å lære seg for nykommere, og byr i tillegg på nok av utfordringer for selv den mest drevne av oss. Oppdragene har en stigende vanskelighetsgrad, der du må gjøre alt fra å starte gateslagsmål til å kjøre båtløp. Det er veldig varierte oppdrag i spillet, og du må sjelden gjøre det samme flere ganger. Unntaket er når du dør, og må gjøre oppdrag på nytt etter et lite sykehusopphold. Her har også Rockstar lagt til en nyhet, med at du kan ta en taxi direkte til den personen du fikk siste oppdrag hos. Dette er ofte et stykke unna, og du slipper dermed å kjøre den langen veien tilbake. Derimot må du mest sannsynlig kjøpe deg noen våpen, og dermed må du kjøre litt allikevel.

Uansett atter en god nyhet i VC. Størst med dette spillet er allikevel den friheten du har. Klarer du ikke et oppdrag etter ni forsøk og er passe lei, stjel deg en bil eller en motorsykkel, og kjør rundt i byen og nyt spillet. Du kan forsøke å finne alle de gjemte pakkene, eller ta en rampage eller to. Hvis du vil, så kan du jo rett og slett bare cruise rundt i byen, prøve å se kul ut og høre på en av radiokanalene. Jeg har brukt minst like mye tid på dette som på å gjøre oppdrag, og det er ulikt veldig mange andre lineære spill der du må følge et historieforløp for å få gjort noe. Dette er en stor fordel med VC og gjør at du har utallige timer med gameplay foran deg.

Spillet er derimot ikke feilfritt. Beklageligvis inneholder det en del bugs som irriterer, og som tidvis kan få deg til å kaste kontrollen i rein frustrasjon. Mennesker går igjennom vegger som om de skulle ha vært spøkelser, og jeg har opplevd at et pizzabud blei sittende fast i veggen etter at jeg kræsja han av sykkelen. Da jeg verken fikk slått eller skutt han, måtte jeg bare innse at oppdraget måtte gjøres på nytt. Hvorfor det inneholder så mange bugs, kan jeg ikke si, men uansett er det irriterende. Som sagt tidligere så er det visse problemer med kameravinkelen, spesielt innendørs. Du mister oversikten veldig lett, og det er ikke alltid kamera peker dit du vil se. Siste store irritasjonsmoment i dette spillet er siktingen når du skal skyte. Låsingen på en fiende er god nok, men når du skal skifte til neste offer skjer dette enten altfor sent, eller du skifter til en allerede død person. Når du går over i førsteperson fungerer siktingen bedre, men den er langt fra bra nok. Den er altfor følsom, og du må spille lenge for å i det hele tatt føle deg komfortabel med denne styringen. Forhåpentligvis blir dette fikset hvis det kommer enda flere GTA-spill.

Konklusjon
GTA: Vice City har blitt kalt årets spill. Uansett omtale, i positiv eller negativ retning, vil dette spillet helt sikkert ligge under mange juletrær i år, og det med god grunn. Grafikken er bra, lyseffektene er nydelige og bilene ser bra ut. Et av de store plussene ved spillet er lyden, der musikken og voice-actingen står for brorparten av poengene. Det er så nære perfeksjon som du kommer på dette området, og et forbilde for fremtidige spill. Antall timer med gameplay du har foran deg med dette spillet er vanskelig å si. Det kommer helt an på om du slavisk følger oppdragene, eller du cruiser rundt i byen uten noen spesielle planer. Uansett har du veldig mange timer med moro foran deg med Grand Theft Auto: Vice City, et spill som definitivt står høyt på min toppliste.

Forsiden akkurat nå

Til toppen