Anmeldelse

Grom

Rollespillsjangeren assosieres nok av mange med middelalder, magikere med langt, hvitt skjegg og store menn med enda større sverd. Det er vel få sjangere som inneholder så mange alver og dverger som akkurat rollespillsjangeren, og få rollespillutviklere ser ut til å ville forandre på dette.

Side 1
Side 2

Fra Polen kommer imidlertid spillet Grom, som går i Another War sine fotspor og setter handlingen til andre verdenskrig. Spillet inneholder magi, og er ikke noe realistisk spill, men settingen er likevel forfriskende annerledes. Resten av spillet er imidlertid ikke like godt.

Grom and the temple of Doom
Det har kanskje ikke noe med selve spillet å gjøre, men det må likevel sies: Grom er et elendig spillnavn. Det høres ut som en strupelyd eller noe en kunne kalt et troll, og det er vanskelig å forestille seg at noen skal stå i spillbutikken og si: "Grom! Åh, det høres gøy ut, jeg tror jeg må se nærmere på det!". Spillet er oppkalt etter hovedpersonen, oberst Grom. Han kjempet mot tyskerne under deres invasjon av fedrelandet hans, Polen. Da Polen måtte kapitulere flyktet han for å kunne kjempe videre mot tyskerne et annet sted i verden. Han kommer i kontakt med Petr, en annen polakk, og når spillet begynner prøver de å tjene til livets opphold som handelsreisende et sted i Himalaya.

Naturligvis viser ting seg å være mer kompliserte enn først antatt. Utviklerne i Rebelmind har tydeligvis sett de klassiske Indiana Jones-filmene, for det viser seg at "verdens tak" skjuler magiske gjenstander med fantastiske krefter som kan gjøre hele hærer uovervinnelige. Disse er naturligvis de tyske nazistene svært ivrige i å sikre seg, og som alle skjønner ville det være katastrofalt om de skulle få klørne i dem. Kun en mann (og kompanjongene hans) kan stoppe dem, og den mannen heter Grom.

Handlingen i Grom sees stort sett ovenfra, slik den gjør i Baldur's Gate-serien og Divine Divinity, men takket være en sammenblanding av 2D-landskap og 3D-figurer får vi av og til se handlingen fra mer personlige og spennende vinkler. I motsetning til andre rollespill inneholder Grom litt sniking, og som i spill som Commandos kan du skjule deg bak objekter på landskapet. Dette aspektet av spillet fungerer ganske godt. Du kan kontrollere opp til fem karakterer samtidig, og hver av disse har sin egen ryggsekk som de kan lagre ting i. En av karakterene eier en yakokse med sekker som har plass til mye mer, men han er ikke alltid med i følget.

Hver kule teller!
Tingene du kan plukke med deg og bruke faller stort sett i tre kategorier: Våpen, ammunisjon, medisinsk utstyr (inkludert mat). Spillet har et rimelig stort arsenal, og du kan utstyre karakterene dine med alt fra kniver og sverd til rifler og maskingevær. De fleste våpen trenger ammunisjon, og ammunisjon er ikke alltid like lett å oppdrive i det golde landskapet spillets handling foregår i. Det å få hver kule til å gjøre maksimal nytte for seg blir derfor en av spillets største utfordringer. En av de beste kildene til både våpen og ammunisjon er falne motstandere, men du kommer også over en rekke handelsfolk på dine reiser.

Handel gjøres litt mer spennende enn vanlig ved hjelp av et minispill som skal "simulere" prutingen. Dette fungerer litt som det kjente papir-saks-stein spillet, og det går ut på å finne riktig respons til motpartens utspill. Gjør du det dårlig får selgeren skrudd prisen i været, noe som egentlig er litt merkelig med tanke på at han faktisk har fastsatt en pris i utgangspunktet. Dette minispillet passer ikke helt inn, og mange vil nok droppe det fullstendig (da spillet heldigvis gir muligheten til det).

De ulike karakterene har ulike styrker og svakheter, som vanlig er i rollespill. Det er imidlertid ikke mulig å forbedre karakterene underveis, noe som må sies å være en liten mangel, i alle fall i forhold til rollespillaspektet. Det er forsåvidt heller ikke mulig for deg å bestemme hvem du vil ha med i følget ditt, da dette bestemmes av historien. Petr vil for eksempel ikke alltid være tilgjengelig, da han egentlig ønsker å tjene seg rik på porselenshandel i stedet for å lete gjennom farlige områder etter tapte gjenstander.

Høy frustrasjonsfaktor
Grom er et fryktelig vanskelig spill. Vær forberedt på å bruke lagresystemet mye, for sjansene er store for at du ser "Game Over"-skjermen svært ofte. Den høye vanskelighetsgraden kommer utvilsomt til å hindre mange i å kunne få noe ut av dette spillet. Det er ikke så gøy å gjøre de samme tingene om og om igjen fordi du ikke klarer å bli kvitt en gruppe fiender, og selv om du gjerne vil fortsette å spille er det mange ganger så utrolig fristende å bare gi opp.

Spillet gjøres enda mer vanskelig på grunn av et rotete kontrollsystem. Alt for ofte opplever du å ha gitt feil ordre til feil person, og at den personen som egentlig skulle hatt ordren blir slaktet ned foran øynene dine. Det er også fryktelig irriterende å se en fyr med rifle løpe bort til fienden og slå dem med riflekolben i stedet for å skyte på dem. Du kan pause spillet og gi ordre, men noen ting (som å bruke førstehjelpsutstyr) kan ikke gjøres mens spillet er pauset. Dessuten er det noen ganger vanskelig å få karakterene til å bytte våpen hvis spillet er pauset. Akkurat det er antakelig en bug, og kommer kanskje til å bli rettet på i en patch.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden