Anmeldelse

Ground Control 2: Operation Exodus

Ground Control 2 er en litt overraskende oppfølger til Ground Control. Ground Control var og er fortsatt et godt sanntids strategispill, men det slo aldri helt til og solgte vel ikke til den store gullmedaljen. Likevel har Massive Entertainment satt seg ned og laget en solid oppfølger som virkelig skinner.

Side 1
Side 2
Side 3

Der massene samles
Flerspillerdelen av Ground Control 2 foregår stort sett over Massgate, et onlinemiljø hvor man kan sette opp spill, ganske likt WarCraft 3 og Diablo 2. Her finner du både turneringer, stiger (ladder) og tusenvis av spillere som bare venter på å få slakte deg på de kartene som er tilgjengelig. Her kan man søke etter servere, og Catch-Gamer har satt opp 2 dedikerte Ground Control 2-servere etter stor pågang fra spillere på Catchcom sitt nettverk.

Ground Control 2 ser veldig flott ut. Det er ikke spart på noen effekter, og vannet kan sammenlignes med Far Cry og Morrowind. Du kan blant annet se skygger og refleksjoner i vannet på enhetene som befinner seg over vannflaten. Detaljene på enhetene er veldig forseggjort. Du kan endre synsvinkelen fra fugleperspektiv med stor oversikt helt ned til hvor en enkelt infanterienhet tar nesten hele skjermen. Eksplosjoner og lyseffekter er satt sammen på en meget pen måte, og alt flyter godt, selv på en middels god PC.

Alt dette er satt inn i forskjellige miljøer, som varierer fra ruinerte bydeler, til strender, skoger, sletter og helt opp til det kaldeste isødet. Alle kartene er flott lagt opp, og høydeforskjeller kan og blir utnyttet, både av spilleren og datamaskinen. Det er ikke før man ser alt sammen i aksjon at man virkelig blir litt imponert. Skjermbilder kan bare fortelle så mye, og det å prøve en demo eller se noen filmer av det vil gi et mye bedre inntrykk.

Warhurst. Out.
Lydeffektene i Ground Control 2 er og av god standard. Kanoner, raketter, maskingevær og motorlyder flettes fint sammen med et godt musikkspor. Musikken er veldig kampinspirert, litt orkesteraktig, og det gir gode minner tilbake til spill som Total Annihilation. Stemmene fra enheter som svarer på ordrene dine kan dog bli litt irriterende i lengden, da de som oftest svarer på hvert eneste trykk på musen, og de ikke har det helt store repertoaret.

Som nevnt tidligere så kan en del av stemmene til hovedpersonene som forteller historien (bl.a. Warhurst) føles litt teit. Jeg har bemerket meg at Warhurst alltid, uten unntak, avslutter sin dialog med en litt for lang irriterende pause mellom "Warhurst." og "Out.". Dog dette er bare bagateller, for spillet i seg selv konsentrerer seg om krig og kamp, og ikke snakking mellom hovedpersonene.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden