Anmeldelse

Harry Potter and the Chamber of Secrets

Trollgutten Harry Potter er tilbake for sitt andre år ved Hogwarts høyere skole for hekseri og trolldom! Siste film har fått litt skarp kritikk for å være litt for mørk og ond for den yngre skare. Likevel, spillet til den siste filmen er alt annet enn ondt og skummelt, og skulle passe perfekt til de barna som gjerne vil prøve seg på å være Harry Potter selv. Men hvorfor ingen oversettelse?

Side 1
Side 2
Side 3

Dette er faktisk Harry Potter
Spillet imponerer på en svært positiv måte når det kommer til å være tro til lisensen. Miljøet rundt deg, figurene du treffer på, samt historien er svært tro til den du finner i filmen, og formodentligvis bøkene også. "Diagon Alley", en liten bydel som er en slags samleplass for trollmenn, hekser og deres korrespondernede butikkutvalg, ser akkurat ut som den gjør i filmene. Helt identisk for å si det mildt. Her finner du også alle de kjente butikknavnene slik som "The Leaky Cauldron", "Flourish and Blotts", "The Magical Menagerie", og "Mr. Mullpepper's Apothecary". De fleste butikkene kan du faktisk gå inn i også, selv om noen er bare markert som "lukket". Etter du har vært hjemme hos Weasley-familien, reiser du til "Diagon Alley" for å skaffe det nødvendige trollmannsutstyret, akkurat som i filmen. Her løper du rundt og skaffer det av nødvendighet, samtidig som du får sjansen til å hjelpe Ginny Weasley å finne det hun trenger.

Det hele fungerer som en god innføring i Harry Potters kontroller, og hvordan du skal håndtere banene. Du blir også introdusert til Draco Malfoy og hans noe onde far, Lucius Malfoy. Her får du også oppleve scenen der du skal inn i bokbutikken for å være vitne til Professor Lockharts boksignering. Det hele utspiller seg akkurat som i filmen, med nødvendig tullpreik fra Draco og det hele. Det er også her du blir introdusert til spillets første oppgaver, og hvordan du skal løse disse. Etter en liten stund havner du i ei bakgate som du naturligvis må slippe ut av, og for å gjøre dette må du trykke og skyte (med "Flipendo" naturligvis) på litt av hvert. Spillet opprettholder hele tiden en "To-Do"-liste som forteller deg hva du må gjøre, og straks du har fullført alle oppgavene, tar spillet deg med videre i handlingen. Du sitter altså sjeldent fast i spillet pågrunn av dette.

Straks du og Ron Weasley drar fra Diagon Alley og setter kurs mot Hogwarts, begynner eventyret å melde seg. Det er umulig å omtale dette spillet uten å trekke sammenligninger med den fryktlige bok-tolkningen Lord of the Rings: Fellowship of the Ring, som tidligere har blitt omtalt her i Gamer.no. For å si det enkelt er Harry Potter den rake motsetningen av dette spillet. Harry Potter er en perfekt fortolkning av boken så vidt jeg har hørt, og selv om jeg bare kan basere min erfaring på filmene, synes jeg likevel Harry Potter føles genuint og ekte ut. Scenene er ikke kortet ned, og det handler ikke bare om å gå fra A til B. Scenene er ganske massive, og de inkluderer mye dynamikk og ting man skal gjøre.

For eksempel er scenen med "The Whomping Willow" relativt kompleks. Harry og Ron presterer å styrte den flygende bilen midt i dette massive, levende treet. Ron blir tatt til fange av treet, og det er opp til Harry å redde bestevennen sin. Filmen lar for eksempel dette bli en relativt kort og liten scene, mens det er en stor del i spillet. Man må løpe ned fra treet, unngå greinene som kommer opp av jorden, samle inn Allsmakbønnene, slåss seg gjennom motkommende små alver, og så videre. På slutten av scenen må man slåss mot treet selv, som er en massiv, imponerende kjempe. Treet ser enormt ut, der det plukker opp bilen dere kom i, og prøver å knuse deg med den. Videre inkluderer spillet mye mer tenking og innhold enn Lord of the Rings: Fellowship of the Ring gjør. Her kan man spasere rundt og snakke med alle figurene som bebor Hogwarts, lese tonnevis av sider i biblioteket om trylleformler og Hogwarts historie, samt at man får et nytt sett med oppgaver etter hver endt dag. Du ender dagen ved å finne sengen din, eller velge "End Day" i menyene.

Brukervennlig kontrollsystem
Harry Potter er selvsagt svært lett å kontrollere. Du beveger deg presist rundt med den analoge stikka, samt bruker A-knappen til å åpne dører, snakke med skolekamerater, og så videre. Venstre-avtrekker bruker du til å fokusere kameraet generelt, og på motstanderne rundt deg. Høyre-avtrekker brukes som "free-look", hvor du kan se fritt rundt deg for å få en noenlunde god oversikt, selv om kameraet til tider blir satt fast for å gjøre enkelte av områdene vanskeligere. Du hopper ikke manuelt i Harry Potter, men i stedet hopper spillet automatisk når du trenger det, akkurat slik som i spillet Starfox Adventures. Dette funger naturligvis veldig bra, og Harry Potter tar også selv tak i høye avsatser når han skal klatre opp forskjellige steder. Harry kan også snike seg langs veggene. Da er det bare å gå bort til en vegg og trykke A-knappen, for så å velge hvilken retning han skal snike seg. Hvis Harry da beveger seg til en kant av veggen, kan du se rundt hjørnet.

Dette er en veldig bra funksjon ettersom du havner i en god del situasjoner der du må snike deg rundt og unngå forskjellige figurer, spesielt på nattetid. Mange Harry Potter-tilhengere vil sette pris på å høre at du faktisk skal fare rundt på feiekoster, bedre kjent som Nimbus 2000-koster. Også disse er svært lett å kontrollere, og du styrer med den analoge stikka, mens du aksellererer ved hjelp av A-knappen. Ved å trykke på den sorte knappen får du frem en rekke menyer der du kan gå gjennom gjenstandene du har på deg, ta en titt på "To-Do"-listen, samt få oversikt over en rekke kart over de forskjellige områdene i spillet. Dette kan være svært greit å ha, ettersom skolen Hogwarts i seg selv er en temmelig enorm plass. Her finner du ganger som snor seg rundt i hele det eldgamle slottet, og flere etasjer med alt fra biblioteker, klasserom, til rom der de forskjellige student-gruppene hører til, slik som Griffindor hvor Harry selv er medlem.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden