Harry Potter og Fangen fra Azkaban

I spillet følger man i store trekk handlingen hentet fra boken (og filmen) Harry Potter og Fangen fra Azkaban. Harry, Ronny og Hermine har rykket opp i tredje klasse på magiskolen Galtvort, men som vanlig er ikke alt slik det bør være i J.K. Rowlings univers. Sirius Svaart har rømt fra trollmannsfengselet Azkaban, og det kan virke som om han er på jakt etter Harry. Om ikke annet blir ihvertfall Potter hjemsøkt av Desperanter, en form for kombinerte fangevoktere og kriminaletterforskere fra Azkaban.

Virtuelt eksamenskjør
Spillet åpner på toget til Galtvort hvor vi får testet ut grunnleggende magiferdigheter, samtidig som vi får vårt første møte med desperantene. Etter togturen møter man opp til første skoledag på Galtvort, og det er da spillet virkelig begynner. Målet i spillet er å få fullført tredje klasse. For å gjøre det er det flere eksamener og krav en må klare, samt et mysterium som løses på veien.

I Harry Potter og Fangen fra Azkaban får man spille som både Harry, Ronny og Hermine. I PlayStation 2-versjonen av spillet har man mulighet til å skifte spiller når man vil, mens i PC-versjonen blir figurene byttet om alt etter som hva som passer best for historien. Dermed blir spillet litt enklere, men mister samtidig en interessant dimensjon fra konsollen. Noen oppdrag, som for eksempel eksamenene i de forskjellige trylleformularene, må hver enkelt figur løse alene, mens andre ganger må Harry, Ronny og Hermine samarbeide for å løse oppgavene de blir tildelt.

Hver av figurene har sitt eget, spesielle trylleformular som man skal lære å bruke i spillet, og som man også må klare eksamen i før man er ferdig med tredje klasse. For Harrys del er dette en fryse-formel for å gjøre ting om til is. Ronny kan trekke til seg saker og ting, mens Hermine kan gi liv til noen statuer, slik at disse enten kan bli en liten kanin eller en drage. Da får man også som spiller se verden gjennom dette dyrets øyne, og må bruke dyrene for å nå mål i spillet.

I tillegg til oppdragene som er knyttet til å lære nye trylleformler, må spillerne løse en rekke andre problemer for å få fullført tredje klasse. Spennende oppdrag knyttet til historien om Sirius Svaart byr på en rekke overraskelser, i tillegg til at en får prøvd blant annet Hippogriff-flyvning.

Samlekortmani gir dybde i spillet
I oppdragene vil en også finne mange hemmeligheter og skjulte rom, i tillegg til en haug med Bertram Butts allsmaksbønner, kraniekaker og heksekjeks. De tre sistnevnte kan brukes i en butikk på Galtvort for å kjøpe passord til hemmelige områder eller samlekort. Et av målene i spillet er å samle 80 samlekort av forskjellige magikere, monstre, hekser o.l. Disse ligger strødd rundt omkring på banene, og kan som nevnt også kjøpes. Selv om disse ikke er nødvendige for å nå målene for å komme igjennom spillet, gjør kortene at spillet blir mer gøy å spille om igjen. Klarer en ikke å få tak i alle kortene i første omgang, så klarer en det kanskje andre gang?

Det som er fascinerende med Harry Potter og Fangen fra Azkaban, er dybden i spillopplevelsen og gjengivelsen av miljøene fra bøkene og filmene. De enorme områdene på Galtvort er overveldende store, samtidig som de er stappfulle av medelever, lærere og skjulte rom. Bare det å løpe rundt på skolen kan gi noen timer med ekstra underholdning, i tillegg til oppdragene en får.

Oppdragene er stort sett ganske enkle, og for en gjennomsnittlig spiller bør det være ganske enkelt å komme igjennom spillet rimelig kjapt. Allikevel blir det feil å si at spillet er "kort", eller har kort levetid, da en på den tiden en bruker på å spille igjennom det, får oppleve vanvittig mye forskjellig. Samtidig er det flere elementer ved spillet, blant annet målet om å få alle samlekortene, som gjør at spillet har en viss gjenspillingsverdi.

Dårlig Hippogriff-kontroll
Det eneste målet for å fullføre tredje klasse som undertegnede strevde med, var Hippogriff-flyvningen. Her skal Harry fly igjennom fem baner på et bevinget monster, og på veien klare å treffe en del ringer som er spredd utover banen. Dette er nok det eneste stedet i spillet der kontrollene føles vanskelige. Kravet om nøyaktighet gjør at å styre med tastaturet blir tungvint, og de krappe svingene som kreves for å klare de vanskeligste banene er bortimot umulige ved hjelp av musen. Kontrollene i resten av spillet er ellers enkle, og overraskende intuitive. Et spill som er myntet på barn bør ikke ha for vanskelige kontroller, og i så måte har folkene bak Harry Potter og Fangen fra Azkaban lykkes. Det meste kan gjøres med en hånd på tastaturet og en på musen, og en klarer seg med å bruke fire taster på tastaturet.

En annen ting som er en smule tungvint er lagringssystemet. I utgangspunktet er dette basert på et checkpoint-system, hvor en får lagre når en finner noen bøker. Disse er heldigvis plassert hyppig rundt omkring på banene, så frustrasjonen med å spille samme stykket om igjen blir minimalt. Det som riktignok er litt merkelig, er at det bare er mulig å lagre et spill om gangen. Med andre ord må den forrige lagringen skrives over for å få lagret spillet, selv om det tydeligvis er flere lagringsplasser som er ledige. Besynderlig.

Harry Potter og Fangen fra Azkaban er et av de få dataspillene som finnes på norsk. For mange kan språkbarrieren bli vel stor ved engelske spill, særlig når handlingen er såpass sentral. Dialogene som er spilt inn på norsk er godt spilt og av høy kvalitet, samtidig som menyer og andre tekster har blitt oversatt korrekt både med hensyn til oversettelsen av boken og godt, norsk språk.

Grafikken og lyden er også på linje med vanlige voksenspill. Utviklerne har lagt seg på en pseudorealistisk linje, hvor miljøene er en blanding av tegnseriestil og såkalt fotorealistisk grafikk. Ansiktene på figurene har en viss likhet med skuespillerne fra filmene, men enkelte (som for eksempel Prof. Lupus) ikke ligner noe særlig. Som nevnt er særlig Galtvort overveldende stor, og de mange rommene og gangene har sitt særpreg slik at man unngår følelsen av å løpe opp og ned de samme gangene mange ganger, når det egentlig er forskjellige steder en har vært.

Konklusjon
Det er alltid vanskelig å skrive en omtale av noe man føler ikke er beregnet på en selv. Heldigvis passer Harry Potter og Fangen fra Azkaban også for voksne og ungdommer med barnet i behold. Et dataspill som ved første øyekast er beregnet på trollmannfans i barneskolealder viser seg faktisk å ha apell også til hardbarkede gamere, noe som er ganske uvanlig. Utviklerne har pøst på med morsomme funksjoner og mange ting som skal oppdages for å heve et spill med litt lav vanskelighetsgrad, til et slikt nivå at også voksne og ungdom kan syns det er et spennende spill. Med en uslåelig historie hentet fra J.K Rowlings penn har spilldesignerne kunnet konsentrere seg om å lage en fargerik og troverdig verden som fungerer fint som dataspill. Dette har de klart, og ved å trekke inn elementer som musikk og handling fra filmene har en klart å lage et selvstendig produkt som allikevel passer fint inn i sammenhengen med filmene. Med slitesterk grafikk og moderne spillelementer skinner det klart igjennom at Harry Potter og Fangen fra Azkaban har vært en prioritert utgivelse fra EA Games' side.

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen