Hearts of Iron

Imponerende bakgrunnsmateriale
Bakgrunnsmateriale som ligger til grunn for dette spillet er virkelig imponerende. Spillet er korrekt helt ned til minste detalj. For hvert eneste land i hele verden kan du lese en bakgrunnshistorie. Det er også informasjon om en rekke politikere og militære ledere under tiden. Situasjonen for landene er godt gjenskapt og maktforholdene er slik de var på den tiden. Grafisk eller lydmessig er Hearts of Iron langt fra noe mesterverk. Spillet bruker den samme grafikk-motoren som Europa Universalis-spillene, som heller ikke overbeviste når det kom på begynnelsen av 2001, men det gjør egentlig ikke så mye. Grafikken er ikke noe som er viktig for dette spillet, bortsett fra at den må presentere spillet på en så oversiktlig og lettvint måte som mulig. Du spiller ikke Hearts of Iron for å glane på grafikken. Selve musikken er utrolig bra. Den består av over to timer med klassisk musikk. Her finner du alt fra Tchaikovsky til musikk fra Peer Gynt, med andre ord: Mesterverker. Lydeffektene er heller labre, du hører plingelyder når soldater kommer fram dit de skal, og du hører lyder når enheter sloss, men det er liten oppfinnsomhet her.

Multiplayer-delen av spillet er god, men ikke så bra som singleplayer. Problemet ligger mest i det typen spill dette er. En runde varer veldig lenge og du kan fort miste interessen hvis du ikke er en veldig stor fan av spillet eller er veldig interessert. Et annet problem er at man ikke kan ta på så mye pauser som du gjør når du kun spiller mot datamaskinen, det hadde blittt veldig kjedelig for motspillerne. Måten det problemet er løst på er at hver spiller har 30 sekunder tilgjengelig de kan ta på pause, og etter det kan de andre motspillerne ta av pausen din. Det er fint å kunne måle seg opp mot menneskelige motstandere innimellom, selv om datamaskinen på singleplayer er utrolig utfordrende hvis du setter den på en de vanskeligste vanskelighetsgradene, og setter opp aggressiviteten litt. Jeg føler ikke at multiplayer er det viktigste for et spill som dette her, men det er fint at Paradox Entertainment gir opp muligheten til å spille det, selv om singleplayer kan være vel så underholdene.

Konklusjon
Jeg hadde mine tvil med en gang jeg begynte å spille den tittelen. Jeg trodde at spillet aldri ville være like bra som Europa Universalis II, det er det heller ikke, men det er ikke langt fra. Spillet er utrolig sammensatt og utfordrer deg på mange forskjellige plan. Det holder ikke å bare mestre det militære Dette er ikke Warcraft 3(ikke at det er et dårlig spill), og hvis du forventer det kommer du til å bli veldig skuffet. Hvis du derimot vil ha et dypt, engasjerende og utfordrende strategispill om andre verdenskrig, så kjøp dette spillet. Spillet har en stor "bare en runde til"-faktor, og hvis du likte Europa Universalis kommer du garantert til å like dette spillet også. Er du typen som helst vil ha mye action i spill, eller som liker spill du kan spille i 30 minutter og så legger det bort er nok dette neppe spillet for deg. Det er viktig å nevne at spillet også er utrolig lærerikt. Har du prosjekt eller oppgave om andre verdenskrig på skolen kan du bytte ut det tunge leksikonet med Hearts of Iron. Jeg tipper at du da vil ha det betydelig morsommere mens du lærer om andre verdenskrig enn med hodet i en bok.

Vurdering

Forsiden akkurat nå

Til toppen