Anmeldelse

Hotel Dusk: Room 215

Året er 1979. Stedet er Amerika. Mannen er Kyle Hyde – en hardbarket eks-politimann fra New York. På utsiden jobber han som salgsmann for et dør-til-dør-firma, men i realiteten søker han etter sin gamle venn og kompanjong, Bradley, som forsvant under mystiske omstendigheter tre år tilbake. Et jobboppdrag leder han til Hotel Dusk, et slitent hotell i utkanten av all sivilisasjon.

Innledningen til spillet er både stilsikker og toneavgivende. Flotte illustrasjoner og passende musikk satte meg i en slags noir-stemning, og jeg kjente straks trangen til å vite mer. Følelsen satt til spillet var slutt, og selv da hadde jeg ikke fått nok. Historien er fengslende, veldig godt fortalt og har deg i hovedrollen. Det er du som er Kyle Hyde, og som han må du ikke bare utføre oppdraget sjefen din har satt deg til å gjøre, men også løse mysteriene du møter på underveis. Velkommen til Hotel Dusk.

Troverdige karakterer

Før du sjekker inn må du dreie DS-en 90 grader, slik at du holder den på høykant som en bok. Spillet er lagt opp som et tradisjonelt pek-og-klikk-eventyr med gåteløsning som hovedaktivitet, men det er historien som er i det egentlige førersetet. Handlingen utspiller seg over et kort tidsrom, kun kveld og natt den 27. desember, men det er mer enn nok til å bli fortalt den grundig gjennomtenkte historien. Jeg har ikke lyst til å avsløre så mye av handlingsforløpet, for det er spenningen i historien som driver spillet videre, men jeg kan fortelle at ting ikke alltid er som de ser ut til å være, og at du har mange overraskelser i vente. Gled deg!

Hotellet er fylt med et variert persongalleri med troverdige og dype karakterer. De har alle en godt gjennomtenkt forhistorie og veldefinerte personligheter på et nivå som få andre spill har hatt tidligere. Vi møter for eksempel en mystisk gammel dame med lapp over det ene øyet, som helt alene sipper på en drink i hotellets bar, og en merkelig forfatter som etter mange mislykkede bøker igjen har startet å skrive. Alle har hemmeligheter å skjule, og få er det de gir seg ut for å være. Hvem er de? Hva gjør de her? Kan de ha noen sammenheng med Bradley? Spørsmålene hoper seg opp, og det er din oppgave som snushane å pusle sammen brikkene.

Karakterenes personlighet og egenart kommer veldig godt fram, ikke bare gjennom deres ordvalg i samtalene du har med dem, men også gjennom måten de er illustrert på. Alle karakterene er nemlig detaljert håndtegnet i svart-hvitt på mesterlig vis, og gjennom ansiktsuttrykk og kroppspråk utstråler de et stort spekter av følelser og meninger. De er ikke bare figurer i et spill; de er mennesker.

Gåteløsning

Du beveger deg rundt ved å trykke med pekepennen på oversiktskartet på den høyre skjermen. På den venstre observerer du hotellet i fin og detaljert 3D-grafikk ettersom du skrider gjennom gangene. Under oversiktskartet er det et sett knapper. Ved å trykke på en av knappene kan du undersøke områder nærmere. Til høyre har du nå en smal oversikt over 3D-verdenen hvor du kan bruke pekepennen til å velge hva du vil se nærmere på, som i et klassisk pek-og-klikk-spill. Du kan imidlertid ikke undersøke alle steder på hotellet på den måten, men det er heller ikke problematisk – tvert imot. Det er positivt at man ikke behøver å saumfare hver bidige avkrok av hotellet hver gang man er på jakt etter noe.

Gåtene i spillet er innovative og holder stort sett høy kvalitet. Problemet er først og fremst at det er for få av dem. De som er der byr på fine utfordringer, og du tvinges til å tenke utenfor boksen. Mer enn én gang måtte jeg bruke selve utformingen av DS-en til å løse gåtene. Resultatet er strålende og mestringsfølelsen er enorm. De aller fleste er godt forankret i den virkelige verdens logikk og får sin vanskelighetsgrad deretter. Men noen ganger svikter logikken. Ved et tilfelle var jeg på utkikk etter en av hotellets gjester. Jeg hadde banket på vedkommendes dør, men ingen var inne. Deretter gjennomgikk jeg alt av hotellets fellesareale uten å se snurten av personen. Til slutt bestemte jeg meg for banke på døren hans en gang til. Denne gangen åpnet han. Hvorfor han kun var der andre gangen jeg banket på fikk jeg aldri svar på, men det var nok til at jeg ble irritert og måtte legge fra meg DS-en. I ett minutt. Jeg ville jo trossalt finne ut hva mannen hadde å si.

Samtalene er en viktig del av spillet, og det er den eminente dialogen som driver historien videre. Du kan selv velge hvilken retning samtalen skal ta, for det er du som stiller de ledende spørsmålene. Samtalene følger stort sett samme oppskrift som andre spill i sjangeren, men skiller seg drastisk ut på en måte; velger du feil alternativ i en samtale kan du bli kastet hodestups ut av hotellet, og da må du starte på nytt fra forrige lagrepunkt. Du er altså ille ute om du fornærmer hotelleieren, eller blir tatt i å snike deg inn på andres hotellrom og ikke klarer å bortforklare hva du gjorde der.

Spillet er delt opp i kapitler, med klokken som utgangspunkt. På slutten av hver time i spillet blir du presentert for et sammendrag av historien til nå, med spørsmål om hva som har skjedd. Denne vesle spørrekonkurransen funker utmerket som repetisjon, og du får brynet hukommelsen samtidig som du blir minnet på viktige småting du kanskje hadde glemt.

Spillområdet virker først veldig lite. Et enslig hotell med lite fellesareale og få hotellrom er ikke akkurat tidenes største lekeplass, men ettersom bitene faller på plass og historien utfolder seg blir det tydelig at spillverdenen er akkurat passe stor. Og du er jo tross alt ikke her for å leke. Det hele blir et kammerspill med Kyle og hans nysgjerrighet i hovedrollen. Teknisk er spillet suverent. Lastetidene er umerkelige og spillet glir godt. Musikken er god og passer utmerket til det som skjer, men spillets lengde står ikke i stil med musikkutvalget. Jeg gikk rett og slett lei, og etterhvert måtte jeg se meg nødt til å spille med lyden avslått.

Konklusjon

Hotel Dusk: Room 215 er på mange måter et annerledes spill. Man kan nesten se på det som en interaktiv bok: En krysning mellom to medier som i utgangspunktet ikke har så mange likheter. Resultatet er oppløftende. Mens du holder DS-en i 90-graders vinkel blir du fortalt en dyp og fengende historie som det er lett å engasjere seg i. Du blir presentert for et variert og troverdig persongalleri, og får et innblikk i deres liv og skjebne. Dessverre drukner gåteløsningen i den heftige historiefortellingen, og mengden gåter blir for liten. Jeg kunne tenkt meg flere og lengre gåter, men mangelen er ikke stor nok til å sette en stopper for festen, den blir bare ikke like morsom som jeg først hadde håpet på.

Liker du gode historier, i bok eller spillform, er det bare å kjøre på. Sett deg til rette i godstolen, demp belysningen og finn fram Hotel Dusk. Det vil garantert gi deg mange timer underholdning av ypperste kvalitet.

Hotel Dusk: Room 215 DS DS 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 13. april 2007
  • Plattform: Nintendo DS
  • Utgiver: Nintendo
  • Utvikler: Cing

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen