Anmeldelse

Imperial Glory

Med Imperial Glory forsøker Pyro Studios, utviklerne bak den velkjente Commandos-serien, å blande sjangrene sanntidsstrategi og turbasert strategi. Denne blandingen har tidligere vist seg å være svært suksessfull, og da spesielt gjennom den kritikerroste Total War-serien. Imperial Glory fokuserer på mange av de samme suksesselementene som Total War-serien inneholder, men utviklerne har også prøvd å implementere andre spennende elementer for å kapre spilleren. Så dersom du har drømt om å styre en verdensmakt, opprustet til tennene med muskedundere og kanoner, vil de følgene avsnittene være av interesse - jeg tror ikke du vil angre. Liker du å boltre deg innen diplomatiets listige virvar, skal du heller ikke se bort fra at dette spiller faller i smak. I Imperial Glory får vi igjen tilfredsstilt våre beste erobringsdrømmer - i en totalpakke som oser kvalitet.

Jeg vil ha mer
Prinsippet i spillet er såre enkelt. Du får valget mellom å styre én av fem store verdensmakter på Napoleons tid, nærmere bestemt Storbritannia, Frankrike, Russland, Preussen og Østerrike. Med denne valgte stormakten er målet å legge under deg andre europeiske nasjoner, for å bli det største imperiet. Med deg på laget har du to viktige hjelpemidler - militær og diplomatisk makt. Hovedtyngden i spillet ligger i kampanjemodusen, hvor du har to valgmuligheter. Enten kan du spille et bestemt antall år, hvor målet er å bygge det største imperiet i 1800-tallets Europa - eller så kan du spille over en ubestemt tidsperiode, der målet er å erobre samtlige nasjoner. I tillegg til dette kan du utkjempe enkelte historiske slag, deriblant slaget ved Waterloo, samt gå i store slag mot medmennesker i flerspillerdelen. Ønsker du et hurtig slag mot noen datakontrollerte fiender, er også det fullt mulig.

Med tittelen følger det også en lettfattelig opplæringsmodus. Her får du en rask, om enn litt tynn, innføring i hvordan du skal kontrollere spillets tre hovedaspekter - diplomati og utvikling på strategikartet, samt krigføring til lands og til sjøs. Denne modusen er nødvendig, særlig når det gjelder diplomati på strategikartet. Kampanjemodusen er som nevnt spillets hoveddel, noe dybden gjenspeiler. Du begynner som en av stormaktene i Europa, med de få respektive landområdene/provinsene som medfølger. Herifra skal du erobre alt hva du klarer å bite over. Strategikartet er stedet hvor dine største taktiske avgjørelser blir utført - i turbasert rekkefølge. Det første man må bestemme, er hvilke veier på teknologitreet man velger å gå. Etter hvert som de respektive teknologiene blir utviklet, skal man begynne å bygge bygninger på landområdene sine - eksempelvis militære rekrutteringsbygninger og ambassader. Enkelte bygninger kan dog bare bygges på landområder som huser hovedstaden i riket. Dette fører til en god balanse i spillets utvikling.

Etter hvert som teknologitreet utvikler seg i større og større grad, blir du også tildelt oppdrag av ulik karakter. Dette kan innebære mye forskjellig. Ett eksempel er å opprette den første handelsruten til Alexandria. Det er kun én regel som gjelder på disse oppdragene - du må være den første som klarer det. Den som fullfører oppdraget først blir tildelt en pen belønning som kan gi fordeler overfor fiendene. Dette kan for eksempel være at de militære enhetene dine ikke trenger forsyning av mat de neste tolv månedene.

Den todelte vei
Erobringer kan utføres på to mulige måter. Den første metoden man kan benytte seg av er balansegang på diplomatiets knivsegg. Det er liten tvil om at diplomatifokus har vært viktig for utviklerne. Imperial Glory inneholder en rekke diplomatiske valgmuligheter som faktisk gjør det meget spennende og finurlig å utbre riket sitt. Man kan inngå effektive forsvarsallianser, be om fri passasje gjennom fremmede land, samt en rekke andre spennende muligheter.

Dersom du har nok ressurser, og et relativt godt forhold til landet, har som oftest ethvert land sin "fornuftige" pris. Pruting på priser er det dog lite av, så det gjelder å gi riktig beløp - dersom et land avviser tilbudet ditt, blir følgelig forholdet deres svekket. Gjennom diplomatiets lange arm skaper du deg naturlig nok fiender og venner, alt etter hvem du inngår avtaler med. Gjennom teknologitreet kan du også forske på flere diplomatiske virkemidler - og handelsruter og ambassader hjelper alltid godt på forholdet. Når forholdet mellom landene deres når toppen, legger samarbeidslandet seg under ditt storrike. Du har da erobret et land med hjelp av Gandhi-metoden - en løsning som ofte må sies å være den beste. Blant andre fredlige virkemidler for erobringer finnes blant annet propagandabyråer - bygd for å fremme din sak i andre land.

På den andre siden finnes det alltid noen grinebitere som du aldri klarer å tilfredsstille gjennom diplomatiets spyttslikking. Til manges uhemmede glede betyr dette et militært oppgjør på en av Europas slagmarker. Slagene kan utføres med maksimalt tre hærførere fra hver nasjon. Desto høyere rang hærføreren har, desto flere enheter kan han lede på slagmarken. Rangen bestemmes av erfaringspoeng fra tidligere slag, samt bedre teknologi på den militære grenen av teknologitreet. Alle land har en god del standardenheter, heriblant muskedundermenn og lansemenn på hest - men hver nasjon har også sine spesialenheter som kun de kan utvikle. Slagmarkene er varierte, alt etter hvilket område av Europa du befinner deg i. Det kanskje artigste aspektet med slagmarkene er likevel at de ofte inneholder strategiske landmerker som hæren din kan bruke som dekning. Enkelte ganger er målet å holde dette landemerket en viss tidsperiode. Andre ganger brukes det som hjelpemiddel for utryddelse av fienden.

Imperial Glory Windows Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 20. mai 2005
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Eidos Interactive
  • Utvikler: Pyro Studios

Kommentarer (13)

Forsiden akkurat nå

Til toppen