SNIKTITT: James Cameron's Avatar
Sniktitt

James Cameron's Avatar

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

James Cameron er en mann som ikke leker filmregissør. Han har laget veldig få filmer, men de han har laget har som regel vært storslåtte (Terminator, Aliens, Titanic). Derfor er det mange som følger nøye med når han foreslår et nytt filmprosjekt. Denne gangen er det Avatar, og ikke nok med det, det kommer et spill med på kjøpet.

Filmen Avatar er et episk science-fiction eventyr. Den produseres i 3D og forteller historien om menneskehetens kamp mot de innfødte på planeten Pandora. De innfødte kalles na'vi, og en avatar er en kryssning mellom disse og mennesker. Spillet som baseres på det samme universet har fått det lite appellerende navnet James Cameron's Avatar: The Game og slippes til PC, PS3, Xbox 360, Wii, DS og PSP. Men ikke la deg lure til å tro at spillet bare er et raskt sop-i-hop fra filmen. Avatar: The Game står nemlig på egne ben.


Det er mange skumle og fargerike beist å bryne seg på i Pandoras jungler.
Det er mange skumle og fargerike beist å bryne seg på i Pandoras jungler.

Spillet presenterer kampen som foregår mellom de innvaderende menneskene og de lokale na'vi. Kampanjen lar deg spille begge sider av konflikten, før du på et tidspunkt blir nødt til å velge side. Menneskene har et arsenal av mer eller mindre tradisjonelle skytevåpen, forskjellige kjøretøy og stridsvogner. Na'viene på sin side bruker hovedsakelig spyd, pil og bue, og mer primitive våpen. I stedet for kjøretøy vil de ri på ulike skapninger som lever i jungelen, og selv om jeg ikke fikk se det, ble jeg lovet seksbente pantere og flammesprutende drager.

Kontrasten mellom de to fraksjonene er store både i spillbarhet og i presentasjon. Spillet preges av sterke farger og du føler umiddelbart at du blir dratt inn i det levende jungellandskapet på Pandora. Det aller mest iøynefallende er likevel at hele spillet er laget i stereoskopisk 3D.

Stereoskopisk 3D brukes for å skape en illusjon av dybde i bildet, og det har etter hvert blitt populært med kinofilmer som bruker denne teknologien. 3D-funksjonen kan du skru av og på, men for å utnytte den er du nødt til å ha et fjernsyn som støtter 3D teknologi, kan kjøre i 120hz og selvfølgelig støtter HDMI. Du må også ha på deg spesialdesignede briller.

Dette er ikke første gangen spillskapere leker med tanken om et spill basert på slik 3D-teknologi. Noen husker kanskje det gamle Playstation 2-spillet Sly 3: Honour Among Thieves som hadde enkelte sekvenser hvor du måtte bruke de medfølgende 3D-brillene. Det samme gjaldt også Xbox 360- og PS3-utgavene av Disneys G-Force, som kom ut tidligere i år.

Jungelmonstre er absolutt å anbefale som fremkomstmiddel i ulendt terreng.
Jungelmonstre er absolutt å anbefale som fremkomstmiddel i ulendt terreng.

Det tar deg et par minutter å vende deg til 3D-grafikken. I motsetning til diverse filmer du kanskje har sett, hvor enkelte objekter plutselig "kommer ut" av skjermen, så er denne dybdeillusjonen aktiv hele tiden. Etter en knapp time med spillet føler jeg at den faktisk, unnskyld ordspillet, gir ekstra dybde til spillet. Det er ikke bare en gimmick. Monstrene som angriper deg fra skogen føles mer levende og det fungere overraskende bra, på tross av at du spiller i tredjeperson. Når jeg så får se hvordan spillet ser ut uten 3D-effekten føles det som å komme ut av en søt drøm ved at noen gir deg et bestemt dask i ansiktet.

For utnyttelsen av 3D-teknologien kommer ikke uten en pris. Utviklerne i Ubisoft ønsker at spillet skal ha en stabil bildefrekvens på 60 bilder i sekundet. Men konsollen må levere dette to ganger, 60 bilder i sekundet for hvert øye, og det har vært en utfordring for utviklerne å klare å presse så mye ut av konsollene (Xbox 360 og PS3). Gjennom hele prosessen må de sjonglere antallet polygoner og oppløsningen på teksturer for å få regnestykket til å gå opp.

Resultatet er et spill som i 3D ser spennende og levende ut, men som i "vanlig" 2D på ingen måte bryter noen barrierer på det grafiske. I tillegg ble jeg ganske ør i hodet etter å ha brukt 3D-brillene en stund, men den versjonen av spillet som jeg fikk prøve var åpenbart ikke et ferdig produkt og de har enda litt tid til å gjøre justeringer.

Når alt kommer til stykket er jeg ganske spent på det endelige resultatet av James Cameron's Avatar: The Game. Personlig har jeg ikke et fjernsyn som kan utnytte 3D-teknologien, men synes det er spennende at spillutviklere igjen begynner å leke med disse tankene. Dommen over Avatar vil nok likevel stå og falle på om spillet kan levere underholdning for de som ikke får spilt 3D-utgaven. Dette finner vi ikke ut før spillet kommer ut i slutten av november.

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen