Anmeldelse

Jane's Attack Squadron

Finn frem skjerfet og på med flybrillene! Lett på vingene og ta del i en krig som har formet menneskehetens kollektive sinn i over femti år. Fly side ved side sammen med luftens konger for ære og berømmelse. La historie bøkene falle fra 10,000 fots høyde, for nå ligger tidens kulepenn i dine hender.

Side 1
Side 2
Side 3

Fantastisk musikk og atmosfære
Spillet er i seg selv en perle. Ettersom jeg er en frihetens mann valgte jeg ikke å spille kampanje til å begynne med, og begynte heller med et enkelt oppdrag. Etter å ha valgt et oppdrag for et av de tre landene (England, USA og Tyskland) bar det inn i spillet. Det første jeg la merke til var naturligvis grafikken. Ikke noe ekstraordinært, men den er meget pen og fungerer til gjenjeld utrolig bra. Jeg kjører på en heller low-end PC, og likevel gikk det knirkefritt.

Det følger med et såkalt "reference card" i esken hvor det står oppført alle keyboardets knapper og hva de gjør. Spillet tar i bruk nesten alle knappene på keyboardet, samt kombinasjoner av forskjellige knapper. Det er en myriade av kontrollmuligheter og det vil ta en liten stund før alt ligger til rette for at du kan spille uten å se på referanse kortet. Ettersom det i begynnelsen holder med å lære seg de knappene du trenger for å forhindre at flyet styrter i bakken og lager fyrverkeri, er man raskt klar til å ta av. Det første man gjør er å starte motorene, som forøvrig gjøres ved å trykke E-knappen med mindre du har forandret det i Options, noe du kan gjøre hvis du ønsker det.

I det samme motoren starter så fyrer spillet løs en fantastisk musikk, akkurat som det skulle vært tatt rett ut av en av de gode gamle fly-filmene. Herlig! Absolutt herlig! Du vil ikke tro hvor atmosfærisk musikken er før du hører den (jeg tror jeg skal spille litt etterpå bare for å høre musikken!). Etter flyet mitt hadde lettet fra bakken, snudde jeg litt på kameraet for å unngå lense-flare effekten (som forøvrig er meget pen, og den blender). Med musikken på full guffeseilet jeg uten problemer over et vakkert modellert terreng. Vri litt på stikka og flyet gjør helt glatte bevegelser. Dette er noe annet enn Microsoft Flight Simulator 2002, som på min PC ville ha tatt fire timer og et kvarter for å snu flyet i luften (overdrivelse, red adm.).

Watch your six!
Mine trofaste wingmen henger etter og vi flyr sammen inn i horistonten. Spillet forteller meg at vi er 10 miles til neste waypoint. Alle oppdragene er delt opp i waypoints. Som regel en start waypoint som begynner på flyplassen du letter fra. Så begynner en ingress waypoint før du kommer til selve action waypointet hvor oppdragets kjerne ligger. Ved hjelp av tekst på skjermen blir du hele tiden fortalt atdu må svinge til venstre eller til høyre for å komme til neste waypoint, dermed er det er umulig å rote seg bort (med mindre du vil, det er nok av landskap å sjekke ut).

Jeg har fått i oppdrag å senke et tysk handeslskip med torpedoer. Jeg flyr en B-17, en av krigens store fugler som primært fungerte som et bombe-fly. Flyr man et fly som dette kan man velge mellom de forskjellige posisjonene på flyet slik som rear-gunner, belly-gunner og så videre. Imens man flyr kan du switche til auto-pilot for så å bytte posisjon i flyet og kverke noen par tyske fluer som måtte sirkulere rundt flyet ditt. Grafikken oppe i luften er veldig pen; skyene er flotte og lyseffektene likeså. Du kan bruke musa til å kikke rundt i cockpiten og alle detaljer er modellert nøyaktig. Man kan til og med se sot og dugg på vinduene.

Etter en liten stund dukker det opp noen par tyske fightere. Hvis jeg har skrudd på "enemy radio chatter" i Options-menyen vil jeg etter en liten stund høre "Sterben sie englischer narr!", eller noe i den duren. Tyskerne i dette spillet snakker nemlig tysk, og bruker heldigvis ikke Hollywood-tale med tysk accent. Teksten kommer likevel på engelsk noe som er flott for oss som ikke er så drevne i det tyske språket. Alt dette hjelper utrolig for atmosfæren. Hvis man ser bort fra stemmer og musikk, så er lyden fremdeles helt strøken. Maskingeværene på flyet høres usedvanlig mektige ut og bombene høres ødeleggende ut. Skade lyder, slik som avrevne vinger, brann og så videre, høres også meget bra ut.

Jeg forteller mine wingmen at de må ta knekken på dem for meg (fordi jeg er opptatt med å nyte utsikten), og tilbake får jeg svar både med lyd og tekst; "Red leader, I'm on it". Dette fungerer veldig bra. De andre pilotene er intelligente og de sier mye forskjellig som kan være ganske underholdende til tider. Får de problemer hører man ofte, "I'm bailing out!" etterfulgt av et skrik og teksten "(Dying scream)". Får du selv problemer kan du også "bail out", det vil si hoppe ut i fallskjerm. Etter en liten stund dukker skipet opp på horisonten og jeg dykker ned for å gjøre meg klar til angrep. Plutselig tar jeg imot skudd, den ene motoren streiker og det siver ut røyk av den. Flyet blir vanskeligere å kontrollere, men jeg kjemper meg videre. Når jeg befinner meg nærme nok åpner jeg bombe lukene og slipper ut torpedoene. De fyker igjennom vannet, treffer båten og kort tid etter synker den. Mitt oppdrag er fullført og jeg kan trygt returne til... menyen. Det finnes også flere andre oppdrag enn dette, slik som vanlige dogfights (kamper mellom fly i luften), bombing av forskjellige mål slik som fabrikker, konvoier, byer, flyplasser og så videre. Det er ganske stilig å fly i en Spitfire etter en tysk jeep som desperat prøver å unnslippe dine nymonterte og ganske så nådeløse maskingevær.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden