Anmeldelse

Jedi Knight: Jedi Academy

Jedi Knight: Jedi Outcast ble et av fjorårets beste actionspill, og nå er oppfølgeren i butikkene. Raven Software har lyttet til kritikerne og fokusert på heftige lyssabelkamper i stedet for førstepersons skyteaction.

Side 1
Side 2
Side 3

Lyssabelen tilgjengelig fra starten
I forrige spill i serien ble lyssabelen først gitt til spilleren etter en god del timers spilling. I den første fasen av spillet var Jedi Knight II rett og slett et standard førstepersons skytespill, og flere spillere mislikte dette. Raven har lyttet til kritikerne, og i Jedi Academy får du lyssabelen helt fra starten av. Dessuten får du umiddelbart muligheten til å skaffe deg "force powers". Dette har både positive og negative sider. Den første fasen av Jedi Academy blir egentlig veldig lett, for når du kommer med lyssabelen din er det lite motstanderne kan gjøre (og for å være ærlig, så prøver de ikke særlig hardt heller). Hvis du i tillegg benytter deg av muligheten til å bruke "force heal" betyr det at i begynnelsen er du praktisk talt udødelig. Dette fører til et raskt og aggressivt gameplay der du får en enorm følelse av overlegenhet, og svært få reelle utfordringer.

Etter hvert møter du imidlertid flere og flere slemminger som også selv har lyssabel og mulighet til å bruke kraften, og da blir spillet mer interessant og utfordrende. De mørke Jediene er stort sett ikke like gode som deg, men til gjengjeld er de flere. Noen ganger kommer de dessuten i par, hvor en bruker lyssabel og den andre bruker de mørke kreftene mot deg (for eksempel "grip", noe som umiddelbart gjør deg til en flott målskive for fyren med lyssabelen). Lengre ute i spillet får du også mulighet til å velge om du vil ha en enkelt lyssabel, en sabel i hver hånd, eller en stor, "dobbel" lyssabel lik den Darth Maul brukte i Episode 1.

Spillet inneholder en haug med spennende våpen, men de aller fleste vil antakelig droppe dem helt til fordel for nærkamp med lyssabelen. I enkelte situasjoner vil det være nødvendig å benytte seg av et annet våpen, men det er kun unntaksvis. Det at du kan bruke lyssabelen til å deflektere prosjektiler betyr dessuten at du får et ekstra skjold hvis du spiller i tredjeperson. Dermed tvinger spillet deg i praksis til å benytte deg av lyssabelen i stedet for andre våpen. Spillet har en hel haug artige våpen, men det er egentlig ingen vits i å diskutere dem her, da du kun kommer til å bruke dem ved helt spesielle anledninger. Dessuten er de stort sett de samme som forgjengeren hadde.

Ikke-lineær progresjon
I forhold til hvordan du beveger deg gjennom spillet har utviklerne valgt å prøve på noe nytt. Du har hele tiden fem ulike oppdrag åpne for deg, og kan velge å gjøre disse i hvilken som helst rekkefølge. Når du har fullført fire av dem kan du velge å også utføre det siste eller gå videre. Når du går videre vil du komme til et større og historiemessig viktigere oppdrag, og når dette er fullført får du fem nye brett å spille. Det å selv å få velge rekkefølgen er artig, men problemet er at de aller fleste oppdragene viser seg å være svært annerledes enn beskrivelsen av dem, noe som gjør det umulig å vite på forhånd om du kommer til å like et oppdrag eller ikke.

Dessuten skjønner jeg ikke poenget med å hoppe over oppdrag. Det er vel strengt tatt ganske få som kun spiller et spill for å bli ferdig med det, noe som betyr at det antakelig ikke er mange som kommer til å gå videre etter fire av fem oppdrag. Å hoppe videre etter fire oppdrag betyr rett og slett at du velger å motta mindre spill for pengene, og det er jo egentlig litt dumt.

Mindre hjernetrim, mer action
Designen av spillområdene er ganske ulik den i Jedi Knight 2, og den er langt fra så utspekulert som designen i forgjengeren var. I forgjengeren måtte spilleren virkelig tenke for å komme seg videre, og det var ganske lett å sette seg fast hvis små, viktige detaljer ble oversett. I Jedi Academy er de aller fleste spillområdene relativt rettfrem. Utfordringen flyttes dermed over fra å navigere brettene til å drepe fiender, noe som for så vidt ser ut til å være en generell trend i moderne skytespill. Det er stort sett bare en vei til målet, og hvis du må trykke på noen knapper eller liknende, så er de som regel enkle å finne. Det er enkelte spesielle brett, og de mest minneverdige er nok de hvor du møter de fryktinngytende Rancor-ene (sjekk noen av skjermbildene). Disse monstrene knuser alt i sin vei og er veldig vanskelige å drepe ved konvensjonelle midler. I andre brett får du bruke kjøretøy, som for eksempel en svevesykkel, og disse er helt ok, men heller ikke mer.

Jedi Academy er egentlig et ganske stort spill, og inneholder flere oppdrag enn de aller fleste spillene på markedet. Problemet, i forhold til lengden det tar å spille gjennom spillet, er vanskelighetsgraden. I og med at spillet er så lett i begynnelsen vil du antakelig suse gjennom de ti første brettene. Dette betyr imidlertid ikke at spillet er kort, og de fleste vil nok mene at det har akkurat passelig lengde, selv om det ikke er like stort som Jedi Knight II var. Dessuten er det begrenset hvor lenge lyssabelkampene underholder deg, for gameplayet i Jedi Academy er ikke like variert som gameplayet i forgjengeren.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden