Joint Operations: Typhoon Rising

Det er umulig å skrive en omtale av Joint Operations uten å nevne Battlefield-spillene. Codename Eagle var kanskje spillet som oppfant denne sjangeren, slik vi kjenner den i dag, men det var Battlefield 1942 som gjorde den til allemannseie. Et hvert nytt online-skytespill hvor kjøretøyer spiller en viktig rolle må derfor finne seg i å bli sammenlignet med Digital Illusions sine mesterverk. Hva har så Joint Operations å slå i bordet med? Vel, de to mest åpenbare trekkplastrene er enorme kart og mulighet for opp til 150 spillere samtidig. Dette er godt over det dobbelte av hva Battlefield: Vietnam presterer, og det gir spilleren en følelse av krig som svært få andre spill klarer å overgå.

Uro i Indonesia
Joint Operations foregår i Indonesia, en gang i den nære fremtiden. En gruppe opprørere kjemper for uavhengighet, og krigføringen deres inneholder mange av de trekkene vi kjenner fra terroristgrupper verden over. Dette fører til at verdenssamfunnet beslutter seg for å gripe inn, på regjeringens side. Bakgrunnshistorien er egentlig rimelig uinteressant, men det er i alle fall godt å slippe unna andre verdenskrig eller terrorister fra Midtøsten. De "fredsbevarende" styrkene består av amerikanere, briter, tyskere, russere, franskmenn og australiere, og disse jobber på lag med styrker fra den indonesiske regjeringen. Du kan selv velge hvilken av disse styrkene din soldat skal representere.

Gameplaymessig minner spillet mye om Battlefield-serien. To lag kjemper mot hverandre på enorme slagmarker, og begge lagene får tilgang til en rekke ulike kjøretøy. Når det ene laget har vunnet eller en tidsfrist har gått ut, begynner det hele på nytt. Spillet kommer med 29 ulike kjøretøy, 5 klasser og 35 forskjellige våpen, og skryter av at de største kartene er over 50 kvadratkilometer store, og at synsrekkevidden er opp til en kilometer. I forhold til realisme er Joint Operations fortsatt trygt plantet på arkadedelen av spekteret, men samtidig inneholder det en rekke aspekter som er langt mer realistiske enn i Battlefield-spillene.

Fire spillmodus
Joint Operations inneholder fire forskjellige spillmodus. Det første og vanligste på nettet er "Advance and Secure", hvor begge lag starter med et visst antall baser og må ta over fiendens baser for å vinne. For å ta over en fiendtlig base må laget ditt sende styrker innenfor basens kontrollsone, slik at deres styrker er i overtall i forhold til fiendens styrker. Jo større overtall styrkene deres har, jo raskere går denne prosessen. Etter en stund mister fiendens soldater sjansen til å starte ved denne basen, og da må en eller flere soldater fra ditt lag gå inn i bunkeren (som er "hovedkvarteret" i basen) for å overta den. Når dette er gjort kan deres styrker "gjenfødes" her, og dere kan konsentrere dere om den neste basen.

En av de beste tingene med denne spillmodusen er at slagene ofte blir konsentrert rundt en eller to baser samtidig, og på den måten får spillet hele tiden en veldig klar frontlinje. Det er alltid en ti sekunder lang pause mellom hver gang noen kan bruke en base som startpunkt, og hvis det er stor pågang på akkurat det punktet vil det bli en slags kødannelse der (da kun en person kan starte på samme base av gangen). Dette fører til at det noen ganger kan lønne seg å velge et annet startpunkt, fremfor å sitte og vente i førti sekunder på at det skal bli din tur til å starte. I tillegg vil du aldri oppleve at det plutselig dukker opp en haug av fiender samtidig ved samme base.

Det neste moduset heter "Team King of the Hill", og her kjemper begge lagene om en sentral sone. For hver av lagets spillere som befinner seg innenfor denne sonen får laget poeng, og det første laget som når en viss poengsum vinner. Hvis ingen av lagets soldater befinner seg innenfor sonen, går lagets poengsum tilbake til null. I tillegg kommer Joint Operations med klassisk "Team Deathmatch", hvor lagene kjemper om hvem som klarer å drepe flest fiendesoldater. Det siste moduset er kooperativt spill, hvor en gruppe mennesker kjemper for å oppnå en serie mål i kamp mot datastyrte motstandere. Den kunstige intelligensen er begrenset (og fiendene er fryktelig treffsikre i blant), men dette moduset er likevel svært morsomt til tider, og det vil uten tvil bli en gjenganger på LAN.

Lag din egen soldat
Spillet kommer med fem ulike klasser. Den vanligste er "rifleman" som innebærer at soldaten din blir utrustet med et maskingevær og en rakettkaster. "Gunner" kommer med et tungt maskingevær med langt større magasin, som effektivt kan brukes til å holde fienden i sjakk mens lagkameratene forflytter seg. Feltingeniøren har et maskingevær og enten en "Stinger"-rakettkaster som er effektiv mot helikoptre, eller en "mortar"-kanon som egner seg utmerket til å spre død og ødeleggelse på fiendens base (og er enda mer effektiv hvis du kan få en annen spiller til å peke ut et mål for deg). Snikskytter-klassen er utrustet med rifle med kikkertsikte (samt en egen kikkert), og gameplayet her er faktisk litt mer interessant enn i mange lignende spill, da du manuelt må stille inn kikkertsiktet i forhold til avstanden til den eller det du prøver å treffe. Den siste klassen er feltlege, og disse kan helbrede skadde spillere samt gjenopplive døde spillere innen en viss tidsfrist.

Spillet kommer med en haug av forskjellige våpen, og du kan skreddersy karakteren din slik du vil det selv (så lenge du holder deg innenfor visse grunnregler, som at kun snikskyttere har tilgang på snikskytterrifler). Alt utstyr har en viss vekt, og hvis du bærer på tungt utstyr vil du ikke kunne bevege deg like raskt som en som bærer på lett utstyr. Joint Operations er definitivt på sitt beste når begge sidene benytter seg av alle de ulike klassene, men det er helt klart at den normale "soldatklassen" og snikskytterklassen er mest populære på serverne i dag.

Dag & Natt
En artig detalj som faktisk får en viss betydning for gameplayet er de dynamiske forandringene mellom dag og natt. Solen går sin gang over himmelen (og som i virkeligheten blir det vanskelig å se enheter - spesielt helikoptre - som har solen i ryggen, noe gode spillere kan utnytte seg av), og når den går ned på kvelden blir det mørkt og vanskelig å se. Dermed blir det lettere å skjule seg, men også lettere for fienden å se hvor skuddene dine kommer fra. På natten kan du bruke "night vision", og dette er ganske effektivt, men likevel er synssansen din såpass begrenset at spillet føles annerledes om natten enn om dagen.

I noen skytespill virker det som om spillkarakterene er overmennesker som tåler all verdens juling før de faller om og dør. Joint Operations er snarere det motsatte. Her skal det ikke mye til før du ligger blødende igjen på bakken - et skudd fra ei snikskytterrifle eller en kort salve fra et maskingevær er nok til å sende deg i graven. Dette er for så vidt realistisk, og det er ikke direkte skadelig for gameplayet, men blir lett litt frustrerende å bruke en evighet på å komme frem til stedet hvor kampene foregår, bare for å bli slaktet ned av den første fienden du ser (eller, hvis det er snakk om en snikskytter, den første fienden som ser deg). Det hadde rett og slett ikke gjort noe om soldatene hadde tålt litt mer.

Morsomme kjøretøy
Det som kanskje er den største forskjellen på Joint Ops og Battlefield-spillene er kjøretøyene. Battlefield-serien kommer med tungt armerte kjøretøy med kraftige våpen, og som i de rette hender blir effektive drapsmaskiner på slagmarken. Når du setter deg inn i en stridsvogn i Battlefield, føler du deg nesten uovervinnelig. Slik er ikke Joint Operations. Her er det transport som er kjøretøyenes primære funksjon. Som mobile våpenstillinger er de fleste av spillets kjøretøy svært dårlig egnet, og gir kun en stor fordel hvis du spiller mot et dårlig organisert lag eller nybegynnere. Det finnes selvsagt situasjoner hvor enkelte av spillets kjøretøy kommer godt med i forbindelse med et angrep på eller forsvar av en base, men stort sett er det ingen fordel å sitte inne i et kjøretøy. Det gjør egentlig bare sjansene for å bli drept større, da du blir lettere å se.

Dette fører som sagt til at de aller fleste kjøretøyene blir brukt som transportmidler i stedet for angrepsverktøy. Avstandene mellom de interessante punktene på de enorme kartene spillet foregår på kan være veldig stor, noe som gjør at du ofte er fullstendig avhengig av kjøretøy for å komme deg til kampene innen en rimelig tid (vel ser jungelen pen ut, men det er ikke morsomt å bruke flere minutter på å løpe gjennom buskaset for å finne noen å skyte). Spillet ser heldigvis stort sett ut til å tilby nok kjøretøy til at alle får mulighet til å komme seg raskt til frontlinjene, så lenge folk ikke er helt egoistiske og stikker av med biler uten å bry seg om laget. Kjøretøyene føles ikke akkurat realistiske, men de er alle morsomme å kjøre.

Joint Operations kommer med tre hovedtyper kjøretøy: Landbaserte kjøretøy, båter og helikoptre. De landbaserte kjøretøyene du vil bruke mest er en HMMV/Jeep og en APC, men spillet kommer også med lastebil, en artig buggy-aktig greie og et amfibiekjøretøy. De aller fleste bilene har påmontert kanonstilling av en eller annen type. Båtene består av alt fra raske gummibåter til tungt bevæpnede patruljebåter, og spillet inneholder også en slags fraktebåt som kan ta opp til flere landbaserte kjøretøy. Spillet kommer også med en rekke type helikoptre, og disse er ofte utrustet med raketter eller maskingevær. De mindre helikoptertypene egner seg godt til å beskytte større fraktehelikopter (Chinook og Halo), som er rimelig trege, men svært verdifulle. Det å skyte ned et Chinook og se hvordan to kjøretøy og en rekke soldater faller ut mens helikopteret styrter mot bakken er svært tilfredsstillende.

Ingen enspiller
Joint Operations kommer ikke med noen enspillerdel, med mindre du regner med de mange øvingsoppdragene (som faktisk er veldig gode, og som gir deg en grundig innføring i alle de viktige aspektene ved spillet). Dette er for så vidt ikke noe problem - det hadde vært artig å kunne trene seg litt mot datastyrte motstandere, slik som i Battlefield-serien, men denne mangelen gjør egentlig ikke noe. Det at Joint Ops kun er et onlinespill får også den positive følgen at det ikke er noen behov for CD-basert kopibeskyttelse (for å spille online må du ha lisensnøkkel), noe som betyr at du ikke trenger CD-platen for å spille.

Nettkoden som Joint Operations kjører på virker veldig effektiv, og hvis du sitter på en stabil ADSL-linje vil du antakelig ikke ha store problemer med lagging med mindre du velger servere med høy ping. Det kan forøvrig være en idé å skru ned detaljnivået på grafikken hvis du sliter, da det blir mye å gjøre for grafikkortet når det skjer mye samtidig. Fysikken til kjøretøyene kan være merkelig, spesielt i forhold til kollisjoner. En jeep har ikke noe problem med å kjøre gjennom trær, hvis den bare kjører raskt nok. Med en APC har jeg opplevd å kjøre gjennom store murer og vegger (uten at disse har tatt skade av den røffe behandlingen). Ellers er Joint Operations dessverre plaget av en del små feil og irritasjonsmomenter, men det ser ut som Novalogic jobber svært hardt for å løse disse problemene - de har allerede gitt ut en oppdatering, og det er ingen ting som tyder på at de ikke vil støtte spillet videre.

God grafikk og lyd
Joint Operations har generelt veldig god grafikk. Teksturene er svært skarpe og detaljerte, og modellene er det ingen ting i veien med. Som forventet av et Novalogic-spill inneholder dessuten spillet flotte og realistiske vannrefleksjoner. Trærne ser kanskje litt simple ut i forhold til det vi kjenner fra storspill som Far Cry, men det er forståelig at utviklerne har måttet ofre litt for å få det hele til å gå glatt - her er det nemlig fryktelig mye som skjer samtidig (noe som også reflekteres i relativt høye minstekrav). Miljøene ser generelt ganske overbevisende ut, og helhetsinntrykket er rett og slett veldig solid. Kartene er for øvrig veldig forseggjorte, og de kommer alle med helt egne utfordringer, slik at hvert kart føles unikt i forhold til resten.

Lydmessig gjør Joint Operations en god jobb med å skape den rette krigsstemningen. Våpnene høres generelt autentiske ut, og du hører tydelig forskjell på de forskjellige typene. I heftige kampsituasjoner er larmen fra de mange eksplosjonene og skuddene nesten øredøvende, og å delta i en slik kamp (selv om du bare ligger flat på bakken og ber til høyere makter om at ingen skal oppdage deg) er nok til å få adrenalinet til å strømme frem. Det er ingen musikk inne i selve spillet, men dette er for så vidt like godt, da hørselssansen kan være vel så viktig som synssansen i mange situasjoner. Hvis viktige lyder ble overdøvet av et flott soundtrack ville det føre til en klar ulempe for de som ikke spiller med musikken avskrudd.

Konklusjon
Joint Operations: Typhoon Rising er et svært underholdende flerspillerspill. I utgangspunktet minner det svært mye om Battlefield-serien, men det inneholder nok særegent stoff til at det ville være urettferdig å beskrive det som "Battlefield med moderne våpen". Likevel; hvis Battlefield-spillene appellerer til deg er det svært sannsynlig at Joint Operations også vil gjøre det. Når godt over 100 mennesker kjemper samtidig klarer Joint Operations å skape en gameplayopplevelse som er temmelig unik, og dette er definitivt ikke et spill du vil gå lei av med det første. Perfekt er det dog ikke - merkelig fysikk i forhold til kjøretøyene, en rekke småfeil og det faktum at det er litt vel lett å dø kan legge en viss demper på stemningen enkelte ganger.

Kommentarer (44)

Forsiden akkurat nå

Til toppen