Sniktitt

Key of Heaven

Bugei, Chi, Suzaku, Ginmei. Fullspekket med rare fremmedord, eksotisk natur og heftige sverdkamper er Key of Heaven et lite stykke østasiatisk kultur i lommeformat.

Sonys lille håndholdte har formelig skreket etter et rollespill, og fra himmelen (eller Fuji-fjellet) kommer snart Key of Heaven. Vår helt Shinbu har blitt frarøvet både foreldre, sosialt nettverk og sin gode smak. Oppspjåket som en våt Kiki Sørum-fantasi løper spilleren rett ut i uvissheten på jakt etter sin egen identitet.

Overfladiskhet er en dyd
Anime-inspirasjonen er til å ta og føle på i Key of Heavens univers. Figurene i spillet er lettere karikerte rollefigurer som enten er onde eller gode. Fordelen med dette er at du ikke trenger å prate lenge med noen for å finne ut hvem som er hvem, det er nok med et kjapt blikk på klærne og håret for å sette folk i bås. Å være overfladisk lønner seg faktisk i blant.

Omgivelsene i spillet spenner fra å være en liten asiatisk landsby, til rismarker, elvelandskap og fjellandskap. Geografisk sett er forskjellene ikke all verden, men noe av det mest imponerende er faktisk kulissene for historien som utspiller seg. Dype daler, høye fjell og store elver dominerer, noe så naturskjønt har vi ikke sett i lommeformat tidligere. Det er ikke vanskelig å bli revet med inn i Ohka, Shinbus mytiske hjemland. Key of Heaven ser ut til å bli et meget stilsikkert spill. Det grafiske er absolutt på plass, og bitene i det visuelle puslespillet klikker bekymringsløst sammen i en vakker helhet.

Tradisjonelt, med en vri
Key of Heaven er et rimelig tradisjonelt rollespill. Hovedpersonen skal løse forskjellige oppdrag, og på sin vei må han slakte seg igjennom horder av fiender for å få bedre evner. Spillet leverer dog et par små, og litt eiendommelige, vrier på kampkonseptet. Shinbu er bevæpnet med et magisk sverd, og de forskjellige kombinasjonsangrepene han kan bruke må skrives ned på skriftruller som finnes spredd i spillverdenen. Triksene som skal inn på skriftrullene er i andre omgang skrevet ned på små bambusbiter. Attpåtil er det ikke alle triksene som passer inn i alle rullene, og mye av tiden i det magiske asiatiske landskapet tilbringes på jakt etter disse små bambusbitene. Tilfredstillelsen er imidlertid stor når den siste biten i puslespillet faller på plass, og Shinbu kan banke vett i folk med nye knep.

Kampene i seg selv er enkle å gjennomføre. Kun én knapp må bemannes for å bruke sverdet. For å dra rekker med triks, velger man på forhånd den aktuelle skriftrullen, og hamrer så løs på sverd-knappen. Shinbu lirer av seg de mest imponerende triks, og sverdkampene minner oftere om en dødelig ballett som primitiv macho-kniving. Det ser unektelig imponerende ut, men om ingenting blir gjort med kontrollskjemaet kan dette bli litt ensformig. Å hamre løs på den samme knappen hele tiden er alt annet enn utfordrende. Ja, det ser fantastisk kul ut, men spilleren trenger ikke prestere noe for å dra de utroligste rekker med turninspirerte sverdkamper. I tillegg til dette fungerer forsvaret til Shinbu bare sånn passe. Selv om de riktige knappene blir trykket inn, virker det som om våre lille asiatiske venn sliter med å orientere seg i forhold til hvor angrepene kommer fra. Blokkingen er ihvertfall til tider horribel.

I tillegg til sverdet er det mulig å bruke en spesiell form for magi; chi. Chi er egentlig betegnelsen for all livsenergi i asiatisk tradisjon, så å bruke Chi til å drepe fiender med virker umiddelbart litt foruroligende. Selvfølgelig får ikke spilleren ubegrenset med Chi. For å få mer må man "lade seg opp" ved å holde inne en knapp. Vanligvis tar det et par sekunder å lade batteriene, og man kan nok en gang bruke chi-triksene. De magiske knepene varierer i styrke alt etter som hvilken klan motstanderen er fra. Etterhvert som flere og flere klaner blir besøkt, lærer også Shinbu seg deres Chi-triks, og fem forskjellige Chi-tradisjoner må beherskes før Shinbu kan være sikker. I den uferdige versjonen vi har testet var desverre Chi-triksene dårlig vektet mot sverdkampene. Det ble rett og slett for fristende å bare denge løs på fiendene med magi, og sverdet havnet fort i sliren.

Visuelt fyrverkeri
Historien i Key of Heaven er lang. Vår helt løper seg gjennom utallige fjell-landskap på jakt etter skjulte sverd, nye skriftruller og sin egen identitet, og treffer mange fargerike personer på sin vei. Uten å avsløre for mye, kan det jo sies at Shinbu finner ut av mye som både har med sine foreldres død, og med drapet på resten av klanen hans. Historien formidles for det meste i dialoger med figurer som blander seg inn i oppdragene. Dialogene er til tider ganske karikerte, men fint stemmeskuespill og små glimt av humor redder dynamikken mellom figurene. Det kan dog være litt vanskelig å henge med i svingene av og til, siden veldig mange av begrepene som brukes er på japansk, og føles litt fremmede for vestlige ører.

Som tidligere nevnt er landskapene i spillet nydelig designet. Karakterdesignet har også sine sterke sider, og flere av spillfigurene er som revet ut av Tekken med harry pannebånd, spisse hårtuster og innbitte blikk. Lyseffektene i kampene er også gnistrende, og spilleren får virkelig følelsen av at det freser skikkelig i sverdkampene. PSP-ens GPU blir godt satt på prøve, og testen passeres med glans. Hakking er et ukjent fenomen i dette spillet, og bildeoppdateringen holder seg stødig gjennom hele spillet.

I tillegg til enspillermoroa gir Key of Heaven spilleren en del online-muligheter. Vi får blant annet muligheten til å utveksle enkelt-triks og skriftruller via ad-hoc-modusen. I tillegg er det mulig å laste ned triks og sverd fra nettet, via infrastruktur-modusen. Dette er noe vi ikke har sett i så mange PSP-spill enda. En funksjon som kan bli veldig interessant, og ikke minst gi spillet lenger levetid.

Konklusjon
Som nevnt innledningsvis er Key of Heaven gjennomsyret av asiatisk kultur. Til og med dialogene er fullspekket med asiatiske begrep og uttrykk, og både naturen, karakterdesignen og musikken skaper en atmosfære som leder tankene østover. For de av oss som aldri får nok av anime-filmer og japanske sverd-dramaer, kan Key of Heaven bli en velkommen "fix" for avhengigheten når spillet slippes 24. mars, selv om den uferdige versjonen vår har et stykke igjen til å bli det perfekte rollespillet for PSP.

Les også
Paradox med konsollspill

Siste fra forsiden