Kommentar

Kommentar: I trygge hender

Hva er voksenspill?

Voksenspill på Nintendo DS? Vold er ikke alltid løsningen.

I kjølvannet av labre salgstall for Grand Theft Auto: Chinatown Wars har det i enkelte kretser blusset opp til god, sunn diskusjon. Stor spillserie på populær konsoll burde tilsvare stor profitt. Men av og til er det nettopp 89 000 solgte (ifølge Silicon Alley Insider) av forventede 200 000-400 000 man trenger.

Vold er det ikke mangel på i Chinatown Wars.

Rir på en egen bølge

I en artikkel på Kotaku er det likevel overraskende lite bekymring å spore. Take Twos Alan Lewis har tro på at ting tar seg opp, og den samme tryggheten finner vi også hos Nintendo selv. Spesielt hos Nintendo er det tilsynelatende helt naturlig at salgskurven vil stige drastisk ettersom året forløper, selv om de innrømmer at ting ikke vil gå like glatt som det gjør for en spillserie som Pokémon.

Men Nintendo tar i tillegg høyde for at det siktes til to forskjellige målgrupper, og at Pokémon-målgruppen er den definitive mastodonten, og det er her vi kommer til kjernen i det interessante: Rockstar er uenige. Ved å slippe en såpass stor tittel som Chinatown Wars på Nintendos lille håndholdte, ett av syv DS-spill merket 17+ på det amerikanske markedet, utviser selskapet en seriøs overbevisning om at det slettes ikke finnes noen demografisk mastodont. Kun to forskjellige markeder.

«Det er konsollens første hardcorespill for voksne», informerer Rockstar. «Markedet for voksenspill på DS er i stadig vekst». Men hva er egentlig et voksenspill på DS? Hva er egentlig et voksenspill generelt? Og hvis Chinatown Wars slettes ikke selger så bra som det skal – er da håpet omsider ute for oss voksne DS-eiere?

Konsollen for lillesøstre og småkusiner

I min levetid på under 20 år har Nintendos håndholdte alltid vært uhyre populære. Med sin Game Boy befestet de håndholdtmarkedet med stor suksess, og den fylte mang en guttelomme. Men én ting slo meg alltid: Game Boy var verken kjønns- eller aldersnøytral. Etter produktnavnet å tolke, var dette en spillmaskin forbeholdt «gutta fra Calcutta» og «kara fra Sahara». Slik er det definitivt ikke med DS.

Voksenspill behøver ikke bare bety vold, blod og banning. Skjermbilde fra Madworld på Wii.

Uansett hva Rockstar mener om demografien til DS-eiere, er det en kjent sak at konsollen har et barnlig image. De fleste av dere har helt sikkert småsøsken som eier maskinen, om ikke fettere eller småkusiner. Er du familiemann, har dere kanskje en på deling, men den brukes primært av barna. Likevel vil jeg aldri påstå at DS er en konsoll forbeholdt barn – en må huske at det ikke trenger å stå 18+ på omslaget for å gi god smak i modne spillganer.

For hva er spillmediets sørgelige oppfatning av et voksenspill i dag? Masse vold, masse blod, saftige gloser og rusmidler. Det man i enkelte kretser ville kalle umodent, er for de fleste voksent i spillverden. Hvis filmindustrien hadde hatt samme oppfatning av voksenunderholdning som spillindustrien, hva ville vi sett på lerretet? Jeg sier ikke at man skal avskaffe spill som Gears of War og God of War, det er knallgode spillserier, men jeg setter et stort spørsmålstegn ved hvordan denne type spill frontes som voksenmoro.

Moden underholdning

For å følge opp kroneksempelet fra begynnelsen: For meg er ikke Grand Theft Auto: Chinatown Wars det eneste ordentlige voksenspillet på DS. Det er konsollens minst barnevennlige spill, men ikke nødvendigvis det eneste av underholdning et utvokst menneske kan nyte. Spillsultne over myndighetsgrensa kan like fullt nyte modne titler som Hotel Dusk 215, Another Code og Anno 1701. Spillserien om advokaten Phoenix Wright er for eksempel konstant sentrert rundt mord, men kanaliserer underholdningsverdien gjennom smart historie og morsom dialog, snarere enn vold og blod.

Scene fra DS-spillet Hotel Dusk 215.

Og dette er grunnen til at DS er en såpass særegen konsoll. Er man en voksen DS-spiller i dag, må man for det meste lete etter god historie med interessante figurer eller kompleks strategi for å tilfredsstille sine behov. Vi har selvfølgelig de spillene som passer for alle, i form av for eksempel New Super Mario Bros., Mario Kart DS, Castlevania, Tetris DS og Zelda: Phantom Hourglass, men her er det intet nytt under solen. I denne betydning føler jeg at Nintendos håndholdte er en slags siste bastion i spillmiljøet; en plattform der voksent fortsatt er enstemmig med modent og barn kan være trygge inntil videre (trygge for alt annet enn «shovelware», vel og merke).

Hvis Chinatown Wars selger så dårlig som alt tyder på, og andre utviklere følgelig lar seg avskrekke fra å lage voldsorienterte spill merket 18+ til Nintendo DS, så har jeg bare ett forslag å gi dem: Lag voksne spill uten vold og f-ord. Det funker det óg.

Diskuter artikkelen i forumet

Siste fra forsiden