Anmeldelse

Le Tour de France

Tour de France er kjent som verdens tøffeste sykkelløp. Fra starten og helt frem til slutten i Paris er det et blodslit for å komme seg raskest mulig frem, og de som klarer å utmerke seg kan innkassere både heltestatus og fete sjekker. Dette burde borge for et spennende og intenst spill, i hvert fall i teorien. Nå har Konami forsøkt å gjenskape stemningen på Playstation2, men det gikk ikke helt som vi kunne håpe.

Side 1
Side 2
Side 3

Med tanke på at Tour de France er en legendarisk begivenhet måtte vi håpe at spillversjonen i hvert fall kunne levere en legendarisk sportsopplevelse. Konami har tidligere laget knakende gode sportsspill som for eksempel "Pro Evolution Soccer" (PS2), som kanskje er tidenes beste fotballspill. Touren er allerede i full gang i virkeligheten, og sykkelfansen benker seg foran TV-en for å følge Thor Hushovd og de andre rytterne på sin vei gjennom Frankrike.

Skuffende presentasjon
Electronic Arts har skjemt oss bort med sine flotte presentasjoner og lekre menyer. De har lagt listen høyt for hva vi forventer av sportsspill. Konami har med sine spill valgt en annen vei, nemlig å fokusere på et fantastisk gameplay og en heller annenrangs innpakning. Slik er det også i dette spillet. Introduksjonen inspirerer ikke, og følelsen av å delta i Tour de France lar vente på seg. Hvor er intervjuene med sykkelstjernene, videoklippene fra tidligere år og de små innblikkene i historien? De er i hvert fall ikke med i "Le Tour de France". Her frembys kjedelige, statiske menyer hvor man av en eller annen grunn har benyttet fargen rosa til det meste. Det hele er rimelig stygt, og du trykker deg fort frem til treningsmodusen for å lære deg å sykle i den virtuelle verden. Jeg kan ikke huske å ha vært borti en så vanskelig treningsmodus på mange år. Å gjennomføre selv de enkleste øvelsene er håpløst vanskelig, og du behøver utallige forsøk samt en porsjon flaks for å avansere. Etter hvert ga jeg bare opp og hoppet inn i et ordinært løp. Det var overraskende nok ikke særlig vanskelig, så den som har satt i sammen treningsmodusen må nok ha surret litt med vanskelighetsgraden.

Pappfigurer
Inne i hoveddelen av spillet slår det deg umiddelbart at spillet har et kraftig arkadepreg. Tilskuerne er av en kvalitet som var vanlig å forvente i den tidlige PlayStation-eraen, og i dag minner de rett og slett om pappfigurer. De har også en taggete hvit linje rundt seg, som totalt bryter illusjonen om at dette her er folk som heier på deg. Dette er veldig synd, siden spillet har mange elementer som faktisk skaper illusjonen av at det er fans rundt omkring, og at det er ekte syklister som sliter seg gjennom banene. For eksempel kan vi se hvordan syklistene legger seg bak hverandre for å bli skjermet fra vinden, og hvordan de på taktiske tidspunkter finner frem en flaske med drikke for å gjenvinne sårt tiltrengte krefter.

Kvaliteten på selve syklistene er også veldig god. Kroppsdelene ser ut som kroppsdeler og ikke LEGO, og draktene virker riktige de også. En kan se hvor utviklerne har satt fokuset, men dessverre blir helhetsinntrykket skralt når du ser fine løpere tråkke rundt på baner som overhodet ikke gir deg inntrykket av at du befinner deg ute på landeveien. Det finnes ikke bevegelse i omgivelsene dine, og samme hvor du kjører så er det de samme lydene du hører. Dybden som spesielt rallyspill har blitt gode til i det siste eksiterer ikke her. Selv om du kjører ut i gjørma i full fart kaster du ikke opp hverken skitt eller søle. Støv virvles ikke opp, og vinden tar aldri tak i syklistene. Hver bit av innlevelse du selv klarer å produsere blir revet ned av et spill som rett og slett ikke gir deg noe som helst annet enn å styre venstre eller høyre og tidvis trykke som en gal.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden