LEGO Soccer Mania

Spillet åpner med en morsom video, og alle som stolt hevder å fremdeles ha barnet inne i seg vil nok sitte igjen med et bredt smil. For det er vel det LEGO-spill handler om for en erfaren gamer, å la barnet i seg få sitt utspring. En må ikke være redd for å være barnslig, og for all del ikke være en av de som rister på hodet med en gang de hører en prompelyd. Det er mer enn nok av slike lydsamplinger og andre barnehage-humoristiske innslag. Det følger for øvrig med en ekstra CD kalt "documents". På denne ligger Acrobat Reader, installasjonsguide og manualen. Hvorfor denne er lagt med aner jeg ikke, men den er nå der.

Menyen du først blir møtt av er virkelig leken og morsom, og har akkurat den samme LEGO-sjarmen som introvideoen. Dessverre mister du håpet etter å ha spilt en kamp, for spillet makter ikke å trenge gjennom og få frem barnet i deg, det blir rett og slett for kjedelig. Med noen hederlige unntak er det lite du smiler av, og gameplayet holder ikke mål for hva du kan forvente av et fotballspill. Men selv om det ikke holder mål helhetlig, er det fremdeles en del sekvenser og elementer å glede seg over.

Spillet skryter av at det skal være raskere enn vanligere fotballspill ettersom det er noe modererte regler. Først og fremst finnes det ikke dødballer ettersom ballen aldri forsvinner ut av spill. Det er en plasmavegg-aktig sak som holder den igjen. Du kan løpe gjennom veggen, men ballen følger altså ikke med. Dessuten finnes det heller ikke frispark ettersom man ikke kan sparke ned hverandre. Eneste stopp i spillet er når du scorer mål. Området rundt målet fungerer på lik måte som i håndball, det er en halvsirkel du ikke kan tre innenfor.

Til tross for disse reglene er likevel ikke gameplayet særlig hurtig, hovedsaklig fordi spillerene ikke er så veldig raske og fordi ballen sjelden beveger seg spesielt fort. Det passer kanskje bedre for målgruppen som er 3-9 år med et litt tregt spill, men for erfarne gamere blir det litt kjedelig. Dessuten er det ikke lagt noe særlig vekt på taktikker, som å legge inn fra kanten for eksempel. Det blir helst å drible seg mellom og kline til, og går den ikke i kassa på første forsøk er det bare å snappe returen og voldta den ballen inn i mål. Når du trykker skyteknappen får du opp en styrkemåler, og om du slipper knappen når den er på det rødeste blir det et knallskudd, noe som ikke er så veldig vanskelig å få til. I begynnelsen av hver kamp er det for øvrig en introduksjon til alle på lagene, der kameraet viser en 2-3 sekunders snutt der alle gjør en liten oppvarmingsdrill. Morsomt de første gangene, men de hoppes fort over senere.

Raketter og bomber
Det er et par ting som berger gameplayet litt. Først og fremst er det de såkalte kraftenhetene (power-ups) som i følge pakka er fantastiske og vanvittige. Tja. Det er nok ikke noe geni som har brukt lang tid på å fundere hva slags kraftenheter spillet skal ha, men noen av dem er ganske morsomme. De legger seg som ikoner på banen, og du må bare løpe på en for å få den. Da legger den seg nede i hjørnet, og du kan bruke den når du ønsker. De forskjellige er; stjel ballen (tar ballen fra motstanderen og gir til nærmeste medspiller), fartsmonster (alle på laget løper med turbofart), omvendt styring (gir motstanderen omvendte kontroller), rakettball (gjør om ballen til en rakett som fyker mot mål), bombeball (gjør om ballen til en bombe), sterk mann (gir spilleren et skjold), gimme-gimme (tar motstanderens kraftenhet) og tilfeldig (tilfeldig kraftenhet).

Spesielt er bombeball artig, da gjøres ballen om til en bombe som sprenger etter en gitt tid. Så om du har ballen da blir du ganske stresset med å få gitt den fra deg. Smellet er ganske formidabelt også. Det er slike ting det burde vært mer av i spillet, ting som får en til å smile litt. Bortsett fra kraftenhetene er det bare en ting til i gameplayet som får en til å trekke litt på smilebåndene, og det er reaksjonene etter å ha scoret mål. Det kommer en liten in-game-videosnutt der spillerene utfører diverse jubelscener, for eksempel å danne et tog eller å breakdance. Disse scenene blir kanskje litt slitsomme i lengden om du spiller på det enkleste og vinner 15-0, men spiller du en hard kamp mot en kamerat blir det fort veldig morsomt, med mindre det ikke var du som scora målet da.

Mange spillmoduser
Når du først starter spillet og bare skal spille en vanlig kamp, har du bare tilgang til tre lag og en bane. Etter hvert som du spiller deg gjennom de forskjellige modusene åpnes flere baner og spillere. Dette er en fin måte å motivere spillere på, spesielt når det er så mye nytt å få frem. Spillet byr på litt variasjon når det kommer til de forskjellige modusene. Du kan velge mellom "quick start, "friendly", "story", "skill zones" og "LEGO cup". I "Quick start" hopper du rett inn i en tilfeldig valgt kamp. "Friendly" er nesten det samme, bare med valgmuligheter over banen og lagene.

"Story"-modusen er en stilig ide. Her spiller du først en vanlig kvalifiseringscup, og om du vinner den kommer den onde Brickster og stjeler pokalen din på utdelingsseremonien. Det kan du selvfølgelig ikke ha noe av, og du legger etter han. Eneste måten du kan få igjen pokalen din på er sjokkerende nok ved å spille fotball på de mange mystiske stedene laget ditt kommer over. "Skill zones" er en slags treningsmodus. Det er 6 forskjellige nivåer som tester hvert sitt område, for eksempel dribling, skudd, taklinger osv. Hvert nivå åpner en ny spiller, og byr på litt variasjon utenom kampene. Litt synd er det at de er nokså enkle, men en helt grei modus å kjøre gjennom når du er litt lei av kampene. "LEGO cup" begynner med noe som er veldig morsomt. Du velger ditt lag ut i fra land, og hvert land er representert med en symbolsk LEGO-figur. For eksempel har Frankrikes LEGO-figur langt svart hår og stylet bart og Japans figur er brillenerd. En kunne nok gjettet seg frem til hvilket land en god del av disse figurene symboliserte om de hadde stått der uten tekst. Litt morsomt er det også at Norge er representert. Cupen er lagt opp ganske nøyaktig som en vanlig VM-turnering, med 8 grupper.

Vanskelighetsgraden er svært lav, selv på det vanskeligste burde ikke dette være det minste problem for en spiller som har vært borte i fotballspill før. Som sagt, spillets målgruppe er 3-9 år og vanskelighetsgraden blir jo også deretter. Litt skuffende er det at utvikleren ikke kunne ha laget det litt vanskeligere når du tross alt velger hard, for det blir rett og slett for enkelt og dermed ganske kjedelig når du ikke lenger fascinerer deg over å sprenge motstanderne ved å gjøre om ballen til en bombe.

Det er muligheter for 4 spillere å spille sammen i multiplayer, men alle må spille på en PC. Det vil si at du må ha tre ekstra håndkontrollere utenom tastaturet, og det er det vel ytterst få som har. Du kan velge om du vil spille på samme lag eller som motstandere. Det er helt klart mye morsommere å spille mot hverandre enn med hverandre. Mye på grunn av den dårlige dataen, men så er jo også gleden minst 10 ganger større når du sprenger kameraten din med en bombeball, og ikke minst når du breakdancer etter et mål. Men du blir nok fort lei av multiplayer, for det blir litt for ensidig grunnet det kjedelige gameplayet. Du kan for øvrig spille sammen i alle moduser utenom "skill zones". Du kan bare spille to sammen på ett lag, så om du har fire kontrollere blir det to mot to.

Godkjent grafikk og lyd
Grafikken i spillet holder helt klart mål. Den vil på ingen måter få noen til å hige etter pusten, men er mer enn nok til å gi en trivelig atmosfære. Du kommer over mange morsomme miljøer med ting som skjer i bakgrunnen, og alle lagene har sine egne karismatiske trekk på figurene. Menyene bringer som sagt en del glede inn i spillet og det er en del temaer den bytter mellom for hver gang du går inn på den. De få videoene som finnes i spillet er vellagde og morsomme, spesielt introvideoen fortjener litt honnør. Lyden er ganske bra, og lydsamplingene i kampene er helhetlig bra. Selv om jeg savner litt publikumsbrøl utenom at noen scorer mål er det lite å sette fingeren på. Musikken som spilles under menyene og kampene passer spillets profil, og er litt cachy i tillegg. Jevnt over bra på lydsiden.

Konklusjon
LEGO Soccer Mania vil nok fungere ganske bra for den målgruppen den er myntet på, fra 3-9 år. Det er egentlig ganske synd at utviklerne ikke var litt mer fokuserte på å tilfredsstille noen krav til en eldre målgruppe også, for den barnslige følelsen kunne helt klart fått sitt utløp i dette spillet. Hadde morsomhetene kommet litt oftere, og vanskelighetsgraden blitt satt litt opp, hadde kanskje dette blitt et spill som mange flere kunne hatt glede av. Men dessverre, LEGO Soccer Mania er og blir for kjedelig for den erfarne gamer, selv om han er aldri så nært knyttet til barnet i seg. Spillet er forseggjort på grafikk-, lyd- og videofronten, og "skill zones" og muligheten til å åpne spillere og baner gir det et snev av oppfinnsomhet og lenger levetid. Selve gameplayet er morsomt en stund, men når du ikke lenger blir like fascinert av kraftenhetene og dansene går du nok fort lei. Multiplayer er i likhet med gameplayet bare morsomt en stund, og forutsetter at du har tilgang til en eller tre ekstra håndkontroll. Om spillet kan anbefales til målgruppen den er myntet på kan jeg ikke med full sikkerhet uttale meg om, men jeg tror nok de vil få betraktelig mer glede av spillet enn erfarne gamere.

Forsiden akkurat nå

Til toppen