Huleboerhjelp
Store oppgaver lar seg sjeldent løse alene, og Martin får ”hjelp” så det monner. Problemet er at denne hjelpen er svært overfladisk og virker sjeldent direkte inn på fremgangen i spillet. Han har en trofast assistent, huleboeren (!) Java. En morsom karakter, selv om han ikke snakker forståelig. Så har du Martins kone, Diane og politimannen Travis. Videre vil du møte på flere personer som gjerne gir det hint og tips, men der er også de som helst ser deg i en mørk grav. Av og til møter du lite samarbeidsvillige personer som kan omvendes ved bruk av de riktige objektene eller ord, så gi aldri opp. Karaktergalleriet makter aldri å prege spillet, men enkelte figurer fungerer godt som et oppbrytende spillkrydder underveis.
Martin romsterer rundt i ubevegelige miljøer, der ulike låste kameravinkler er det eneste som skaper en viss ”bevegelse”. Brettene fremstår likevel ikke som livløse, og flere er svært pene. Figurene er selvsagt i full 3D, og selv om animasjonene ikke er av høyeste kvalitet så gir persongalleriet et friskt pust til de statiske kulissene. Det er litt irriterende at Martin ikke alltid er den beste til å finne veien, dermed blir det en del piruetter og omveier før det endelige målet nås. Mellomsekvensene er med noen unntak korte og uinteressante, det eneste de gjør er å markere en overgang mellom områder eller ulike akt. Du kan for øvrig ikke endre på de grafiske innstillingene, og må pent finne deg i å spille med en oppløsning på 1024x768. Heldigvis er spillet såpass pent og detaljrikt at dette ikke gjør noe skade. Detaljrikdommen gjør i sin tur spillet visuelt troverdig, og gir deg en jungel av muligheter når det kommer til å løse gåter.
Lyden er et problem i Martin Mystère, til tross for at det ikke finnes mye av den. For det første er det svært få miljøeffekter, litt fuglekvitter her og der er nesten hele beholdningen. For det andre er kvaliteten svært lav, noe som igjen fører til en viss troverdighetssvikt. Stemmegivningen er i sin tur langt under pari, i tillegg til at timingen på det som sies ofte er helt feil. Dialog via tekst er heller ikke god nok, også her er det en god del feil. Til slutt er forsøket på humor helt feilslått. Den eneste gangen jeg trakk på smilebåndet var når Martin konkluderte med at et lik fylt med kuler neppe led en naturlig død. Problemet her er at det ikke var en spøk, men en monologfeil. Musikken varierer fra middels til god, og forandrer seg i takt med omgivelsene rundt deg. Enkelte ganger klarer musikk å forhøyne spillopplevelsen, men som regel er den bare en grei bakgrunn i forhold til det området du er i.
Konklusjon
Med sine plusser og minuser ender Martin Mystère opp som et greit eventyrspill litt over middels. Historien er godkjent og spillet har flere spennende områder du kan utforske. Dessverre klarte jeg aldri å relatere meg hundre prosent til selve eventyret, den stadige fartingen fram og tilbake sammen med ødeleggende dialoger/monologer sørget for det. Dessuten er flere av gåtene svært ulogiske, noe som kanskje er litt unødvendig i et spill satt til den ”virkelige” verden. Er du eventyrlysten bør du gi den godeste professoren en sjanse, mordgåter er jo tross alt et spennende tidsfordriv. Trollbundet vil du aldri bli, men det er det vel uansett få spill som klarer.
