Anmeldelse

Medal of Honor: Frontline

Tidligere i år kom Medal of Honor: Allied Assault ut til PC. Nå er PlayStation2-versjonen her. Frontline beholder mange av elementene fra PC-versjonen, men er et helt nytt spill. Vi i Gamer.no var begeistrert for Allied Assault. Har Electronic Arts klart å gjenskape 2. verdenskrigs-intensitet også på konsoll?

Side 1
Side 2
Side 3

Ikke noe blod
Siden fiendene og dødsanimasjonene er så realistiske blir det vanskelig å forstå hvorfor EA har valgt å utelate blod fra spillet. Det har blitt forklart at tyskerne hadde så tykke klær at det ikke falt blod på slagmarken, men dette er naturligvis tull. Tyskerne blødde selvsagt de også, og når du møter kokker og andre personer i tynne skjorter faller dette argumentet igjennom. Dette ble gjort for å beholde en lav aldersgrense, men personlig kan jeg ikke helt se hvorfor det ville være så ille å se blod når de likevel segner om og tar seg til hodet. Fiendene blir heller ikke liggende på bakken etter at de dør, men forsvinner i løse luften. Siden du ikke blir på samme stedet lenge tar du deg som regel ikke tid til å legge merke til det uansett. Likevel hadde det brakt intensiteten opp et par hakk når du må bevege deg tilbake og oppdager likene som ligger strødd omkring på veien din. Stemningsmessig har EA gjort et skikkelig sjakktrekk ved å gi deg oppdrag på alle døgnets tider. De har utnyttet forskjellene i belysning og sikt, og følgelig kan du føle når du operer på morgenkvisten. Ofte brukes det også en lett tåke som gjør at du virkelig føler trøttheten sitte i øynene. På alle områder utenom blødende fiender opprettholdes illusjonen om at du er en deltager i 2. verdenskrig, og i de mest intense situasjonene kryper du ubevisst sammen der du prøver å unngå slemmingenes kuler.

Du kan påvirke omgivelsene på mange måter, men dessverre er det ikke like godt gjennomført som en kunne ønske. For eksempel kan man skyte på brannslukningapparatene som står rundt omkring, og se det tyte ut hvitt. En kan også skyte på rør og se varm damp skyte ut. Lyspærer som du ser på brettene kan du dessverre ikke skyte ut. Dette er litt skuffende, for det hadde vært spennende å stille bevege seg rundt på brettene og selv velge om du ville gjøre det i mørket eller ikke. Når du utover i spillet får tak i en snikskytterrifle kan du for eksempel skyte på kasser som fienden gjemmer seg bak. Kassen blir ødelagt, og en stykk tysker veldig død, veldig snart.

Imponerende lydbilde
Lydbildet i Frontline er kanskje det som imponerer mest. Lagkameratenes ordrer blir vanskelige å høre når granater eksploderer i nærheten, og du lærer etter hvert å kaste deg bak hva enn som kan gi deg dekning når du hører kulene suse omkring ørene dine. I mer fredelige omgivelser kan du høre fiendtlig ild i det fjerne, samtidig som skipsklokker ringer svakt i maritime brett. I Frontline snakker også tyskerne tysk, noe som gir en mye mer autentisk følelse enn varianten med at tyskerne snakker engelsk med tysk aksent. Når det sies noe som er av betydning for deg tekstes dette på skjermen din, så du behøver ikke være noen kløpper i tysk for å få med deg hva de prater om. Musikken i Frontline er et kapittel for seg selv. Man blir rett og slett imponert over hvor langt spillmusikk har kommet. Det vi her blir servert står ikke tilbake for musikken vi finner i filmer som "Saving Private Ryan", og det er derfor unødvendig å si at dette bidrar til å jekke opp stemningen.

Når vi har å gjøre med FPS-spill på konsoll er ikke spørsmålet om hvor gode kontrollene er, men i hvilken grad de irriterer deg. Frontline må karakteriseres som å gi deg et mildt hjerteinfarkt uten komplikasjoner. At EA ikke har lært av konsoll-FPS-suksesser som HALO er underlig. Du må røske geværet på plass, og da har dessverre fienden som oftest fått nok tid til å både skyte på deg og flytte seg. Når du går inn i zoom-modusen hjelper det noe, siden siktet blir mer stabilt. Dessverre har det seg sånn at når du skal snipe forårsaker pustingen din at siktet flytter på seg når du endelig har kommet i posisjon hvor du kan blåse hodet av den aktuelle tyskeren. Jeg har funnet ut at det beste er å normalisere siktet (L3) og så strafe som en Gud. Hvis du beveger deg kjapt nok bommer motstanderen som regel, og du klarer å kverke et par motstandere med et magasin. At man ikke har klart å få til et bedre kontroll-system gjør at du irriterer deg grønn til å begynne med. Etter hver blir du vant til svakhetene og klarer å kompensere for de rimelig bra. Så fort du har blitt varm i trøya klarer du derfor å slakte ned det du ønsker av tyskere. Fiendene er nemlig ikke blant de smarteste, og klarer du å finne dekning går det greit å plukke unna mange mann.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden