Anmeldelse

Medieval Lords: Build, Defend, Expand

Som borgermester i en middelalderby slipper du å bry deg om trafikken går som den skal eller om utdanningssektoren har nok penger. I stedet må du sørge for at heksebrenningene går uten problemer, og at borgermesteren i nabobyen mister hodet før perioden din er over.

Side 1
Side 2

Helt ferdig, Monte Cristo?
Dessverre føles spillet litt uferdig på flere områder, og kommer men noen relativt graverende mangler. Det er for eksempel vanlig å tilby enkeltstående scenarier og kart spilleren kan kose seg med utenom kampanjen, men i Medieval Lords er kampanjen alt du får. Hovedmenyen har en egen knapp for scenarier, men denne leder bare til en tom meny. Heldigvis har spillet et innebygget landskapsredigeringsverktøy, så du kan selv lage dine egne kart og spille dem via scenariemenyen, men selv om du får mange muligheter i forhold til det å lage flotte og spennende landskap, kan du ikke putte fiender inn på dem eller legge inn mål for spilleren. Spillet støtter heller ikke noen form for flerspiller, noe som er trist da det egentlig hadde egnet seg godt til hyggelige økter for to spillere på LAN.

Mangelen på noe meningsfylt å gjøre utenom selve kampanjen betyr at hvis du ikke føler deg motivert til å spille et kampanjeoppdrag, eller hvis du av en eller annen grunn setter deg fast, så har ikke spillet noe mer å tilby. Det betyr også at når du er ferdig med kampanjen, er du egentlig ferdig med spillet. Dette er ikke det eneste som tyder på at utviklerne har hatt litt dårlig tid under utviklingen. Brukergrensesnittet, for eksempel, er absolutt funksjonelt, men særlig pent er det ikke (snarere det motsatte). Det største problemet er imidlertid at den delen av spillet som omhandler kamp er fryktelig underutviklet og ikke noe gøy i det hele tatt.

Underutviklet kamp
Soldater kommer i to former; infanterister og kavalerister. Hver enhet (som i utgangspunktet inneholder 50 soldater) kan plasseres i vakttårn, hovedkvarterer ("dungeons") eller rundt om på landskapet. Hvis du vil angripe en fiendes land, må du sende enhetene dine inn på det landområdet du vil okkupere. Når dette er gjort får begge partene en viss tid til å forberede seg (som du evt. kan bruke til å bygge katapulter, tårn og lignende for å hjelpe soldatene dine), og så sendes fiendens styrker inn for å jage dine folk ut. Problemet er at du ikke kan kontrollere dine enheter direkte. Utfallet av kampen har veldig lite med taktikk å gjøre - du kan riktignok velge startposisjonene til troppene dine, men ellers gjør de alt selv. Stort sett er de ganske hjerneløse, noe som også gjelder fiendens soldater, så om du vinner eller ikke bestemmes rett og slett av hvor mange soldater du har til rådighet og hvor mye penger du har å bygge ting som katapulter med.

Kamp er heldigvis ikke like en like stor del av spillet som bybygging, men det er viktig nok til at det irriterer. Du har heller ingen muligheter til å danne allianser eller inngå handelsavtaler - den eneste formen for diplomati som er tilgjengelig er valget om du skal bestikke eller ta opp kampen mot de svært forutsigbare vikingene som angriper ved jevne mellomrom. Apropos forutsigbarhet; dataspillerne gjør aldri noe som helst forsøk på å utvide byene sine. De vil annektere landområder i nærheten av seg (og angripe om disse skulle eies av deg), men du vil ikke oppleve at de bygger noe på dem. Den kunstige intelligensen i dette spillet er faktisk totalt fraværende. På den ene siden er det forfriskende å slippe å tenke på hva motstanderne foretar seg, men på den andre siden gjør det spillet mindre interessant i lengden.

Lekker grafikk
Grafikken er kanskje noe av det beste med spillet. Den er jevnt over veldig pen og detaljert, og mye bedre enn konkurrentene i denne sjangeren. Når du zoomer deg inn ser du hva som skjer i de ulike bygningene dine, og du ser folkene dine bevege seg rundt i gatene og på veiene. Trærne (som er overraskende detaljerte) vaier i vinden, måker flyr rundt fiskebåtene dine på jakt etter fiskerester og folk blir kontinuerlig hengt i galgene dine. Det er mye å se i Medieval Lords, og takket være et eget førstepersonsmodus kan du utforske landet ditt (nesten) fra ståstedet til innbyggerne dine. Dette har kanskje ingen hensikt i forhold til gameplayet, men det gjør spillverdenen mye mer interessant enn om du skulle være bundet til å se den fra fugleperspektiv.

Musikken består for det meste av rolige middelalderaktige melodier, og gjør en god jobb. Utvalget melodier er imidlertid lite, og det er ikke noe her som setter seg på hjernen slik at du husker det når du har skrudd av spillet. Lydeffektene skal det heller ikke utsettes noe på; de mange ulike bygningene i byen din lager passende lyder, og disse er ganske gode. Grafikken og lyden er rett og slett veldig godt utført, og det er synd at det ikke virker som om utviklerne har tatt seg like god tid med alt det andre i spillet som på presentasjonen.

Konklusjon
Medieval Lords er et rimelig uambisiøst spill som ikke vil sette noe som helst merke etter seg i historien om dataspill, men samtidig et spill som stort sett klarer å underholde på en rimelig god måte. Med unntak av det relativt dynamiske byggesystemet (som blant annet lar deg designe dine egne kornåkrer) finner du ikke mye nytenkning her, men samtidig er konseptet bak spillet rimelig friskt, og underholdningsverdien er absolutt til stede. Det er mye negativt å si om Medieval Lords, men en kommer rett og slett ikke utenom det faktum at dette er et trivelig lite spill. Så får det bare være at det mangler intelligente motstandere, enkeltstående scenarier, flerspiller og interessant krigføring. Tar du det for det det er, vil du etter alt å dømme like det.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden