Anmeldelse

Metroid Prime

Retrohjerter gled dere! Nintendos kultklassiker Metroid er tilbake, denne gangen på GameCube. Dette er ett av de beste spillene til hvilket som helst Nintendo-konsoll noensinne. Mange løftet litt på øyenbrynene og sukket tungt når de hørte at et ukjent spillselskap skulle lage en 3D-tolkning av den klassiske serien, men selv om denne skeptisismen var aldri så berettiget har den heldigvis slått helt og fullstendig feil.

Side 1
Side 2
Side 3

Verden sett gjennom et visir
Metroid Primes mest spennende element er utvilsomt Samus drakt, og de mulighetene denne medfører slik som å kunne forandre seg til forskjellige typer baller. Hele spillet ses fra et førsteperson-perspektiv, gjennom visiret til Samus Aran. Dette visiret fungerer som en slags HUD (Heads Up Display), hvor du hele tiden blir foret med forskjellig informasjon. På venstre side har du et lite måleinstrument som varsler deg om giftige gasser, eller ekstrem varme. Går du inn i et område med ekstrem varme vil måleren stige, og går den for høyt vil du få en advarsel mot å fortsette. Du har tilgang til fire forskjellige visirer, hvilke to av dem er tilgjengelig i begynnelsen av spillet. Det første er kampvisiret ditt som du bruker til vanlig når du skal være klar for eventuelle fiender. Den andre, og trolig den mest vitale av dem alle, er skannevisiret. Ved å bruke dette kan du skanne omgivelsene for å finne spesielle kilder for informasjon, svakheter i vegger, eller skjulte brytere du kan slå på.

Du kan også skanne de mange fiendene i spillet, og på denne måten få tilgang til eksklusiv informasjon om dem. Dermed kan du finne ut svakhetene deres, og på den måten bruke det mot dem. Du får også tilgang til et såkalt termalvisir som gir deg muligheten til å se varmekilder. Slik kan du se fiender i mørket, spesielt i kalde områder. Sist, men ikke minst får du tilgang til et røntgenvisir. Dette lar deg få øye på ellers usynlige fiender, som ikke kan ses med det blotte øye. Ved hjelp av dette kan du også se forskjellige svakheter i veggene, og hvis du tar en titt på armen din når du bruker dette, vil du faktisk se Samus Arans skjellett. En ganske fiffig funksjon. Samus har også mulighet til å forvandle seg til forskjellige baller. I begynnelsen har du kun tilgang til en som egentlig ikke lar deg gjøre noe spesielt bortsett fra å gi deg tilgang til små steder og trange ganger. Etter hvert får du blant annet tilgang til en bombe-ball som lar deg plassere sprengladninger, samt en ball som lar deg koble deg til magnetiske skinner som ofte går opp langs veggene. På denne måten kan du komme frem til steder du bare har drømt om.

Dette er bare en av de mange elementene som trofast er videreført fra de forrige spillene i serien. Du får også tilgang til forskjellige drakter, som alle gir deg forskjellige egenskaper. Eksempelvis får du tidlig i spillet tilgang til en drakt som lar deg tåle ekstrem varme. På denne måten åpner det seg nye områder i spillet du ikke tidligere hadde mulighet til å ta deg inn i. Etter hvert får du også tilgang til nye og langt mer kraftigere våpen. Du begynner med et enkelt pulserende våpen, som i sin egen rett er ganske kraftig, men som ikke kan måle seg med dem du får tilgang til etter hvert. Senere får du blant annet tilgang på et is-våpen som lar deg fryse fiendene dine slik at du kan knuse dem. Du kan også oppgradere våpnene slik at de blir enda kraftigere. Ved å holde inn A-knappen bygger kraften seg opp, og med det første våpenet vil du eksempelvis utløse en ekstra kraftig sjokkbølge som vil ta knekken på ting det vanlige våpenet ikke greier.

Fiendene eksisterer i mange former og størrelser, og inneholder alt fra små biller, kjøttetende planter, og greiner som stikker ut av veggene og prøver å ta deg. Faunaen på Tallon IV er enestående sett i hvilken som helst sammenheng, og måten Metroid Prime hele tiden introduserer deg til nye fiender er enestående. Straks du føler du er uovervinnelig etter å ha tatt knekken på en truende fluebrigade, blir du plutselig møtt av langhalsede ormer som stikker hodet opp av lavaen for å spyle flammer mot deg. Alt dette står i sterk Metroid Prime-tradisjon, og det er umulig å ikke sette stor pris på det hele. Likevel er det et element som gjerne kunne vært utelatt i Metroid Prime - nemlig måten fiendene kommer tilbake på etter du har drept dem. I spillets enorme verden hender det ofte at du må reise tilbake til plasser stadig vekk, og da er det irriterende å måtte drepe de samme fiendene om og om igjen. Noen vil se på dette som et nyttig spenningsmoment, men sannheten er nok at dette er et resultat av teknologisk begrensning, og at det lett kan bli litt slitsomt.

En verden å skrive hjem om
Kanskje den mest slående egenskapen til Metroid Prime er den enestående verdenen Tallon IV som spillet hovedsakelig finner sted på. Det er vanskelig å finne ord som beskriver en så fantastisk, spennende, for ikke å snakke om levende verden. Spillet er langt fra delt opp i baner, og det hele føles som en eneste stor, sammenhengende verden. Måten den er bygd opp på er ikke bare elegant, den er også ganske banebrytende. For å kvitte seg med alt som heter ventetider, laster spillet inn de forskjellige områdene etter hvert som du beveger deg rundt. Akkurat som i de forrige plattformspillene i serien, må du skyte på dørene du skal åpne for å komme gjennom dem. På denne måten vinner spillet tid på å laste inn områdene som ligger foran deg. Følelsen av å befinne seg i en eneste stor verden er hardtslående, og gir deg muligheten til å virkelig synke inn i omgivelsene. Og omgivelsene er vakre - vakrere enn du noen gang kommer til å se andre steder i lang tid fremover.

Alle standarder viskes ut etter du har spilt Metroid Prime, og i fremtiden vil mange spill kunne måles etter dette. Selv om antall forskjellige omgivelser er i det sparsommelige laget, er de såpass store og velutviklede at det rett og slett har lite å si. Du vil blant annet ta deg gjennom tempel-aktige ruiner, grønne og frodige områder med nydelige fossefall, underjordiske tunneler sporadisk fylt med lava, samt kalde og frossne snøområder. Poenget er at disse omgivelsene alle er så uhyre intelligent lagt opp. Det forteller litt om måten det hele er bygd opp på, når man kan vandre rundt i et tilsynelatende lite område i timesvis, og fremdeles oppdage nye veier å gå. Siden du har tilgang til en eneste stor verden fra begynnelsen av, gjør spillet en flott jobb i å likevel begrense deg til de områdene som er relevante for deg i det spillstadiet du er i. Det kan for eksempel hende at du kommer inn i et område som er for varmt for deg. Etter å ha fått tak i varmedrakten finner du dermed straks ut at du kan forsøke igjen. Mange av områdene kan du bare passere i ballform, og det hender ofte at spillet tar i bruk et aldri så spennende plattformperspektiv. Retro-godsakene florerer i Metroid Prime.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden