Minibærbar som spillmaskin - del 1

Minibærbar som spillmaskin - del 1

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

De siste årene har salget av små, lette og billige bærbare PC-er nærmest eksplodert, og maskiner med Intels Atom-prosessor med tilhørende integrerte skjermkort er nesten blitt allemannseie.

Hvert år slippes hundrevis av høybudsjett-spill til PC, og en stor andel av dem nærmest kriger om å være det mest ressurskrevende spillet på markedet. Spill som Crysis og Arma II må drives av et lite kraftverk, og det er lett å glemme at det faktisk finnes en lang, lang rekke fantastiske spill som ikke krever at du selger en nyre for å få råd til et passende skjermkort.

Fortidens spillklassikere kan fort havne i glemmeboken i jaget etter å prøve de nyeste tekniske vidunderene. Da er det godt å nå ha fått en ypperlig unnskyldning til å grave frem igjen gamle venner. Jeg gikk til anskaffelse av en Lenovo Ideapad S10e, som i spesifikasjoner er identisk med de aller fleste minibærbarene på markedet, og satt i gang med å presse flest mulig gode spillopplevelser ut av den stakkars lille maskinen. Deretter plukket jeg ut et knippe minibærbarvennlige spill å presentere for deg, kjære leser.

Spillene i denne artikkelen er testet og funnet fullt spillbare på en PC med følgende spesifikasjoner:

  • Intel Atom N270 (1,6 GHz)
  • 2 GB RAM
  • Intel GMA950 integrert grafikk
  • Windows XP

Fallout

De fleste som ikke har sovet under en stein det siste året har vært borti det post-apokalyptiske actionrollespillet Fallout 3. Om du ikke har fått nok av den ruinerte fremtidsverdenen finnes det all mulig grunn til å prøve spillet som la grunnlaget for serien.

Det aller første Fallout-spillet har en litt annen stil enn den ferskeste oppfølgeren. I Fallout er kameraet skrått ovenfor spilleren, og kontrollene er ikke så ulike det vi finner i de klassiske Dungeons & Dragons-rollespillene. Kampene er fullstendig turbaserte, og gir deg hele tiden god tid til å vurdere ditt neste trekk.

I Fallout har den ikke navngitte hovedpersonen bodd hele livet i et tilfluktsrom etter atomkrigen, men tvinges ut i den ville verdenen utenfor når vannrenseanlegget er i ferd med å ta kvelden. På 150 dager må en reservedel til anlegget oppdrives, så ikke resten av innbyggerne i hvelvet tørster i hjel eller blir forgiftet.

Som spiller er du omtrent som en fugleunge som kastes ut av redet, og blir overlatt til deg selv i den nådeløse og radioaktive ødemarken. Løsningene er ofte langt mindre opplagt enn det vi er vant med fra nyere spill, som gjerne stapper både maten og sølvskjeen langt ned i halsen på deg fra første stund. Desto mer tilfredsstillende er det i Fallout når man omsider klarer å oppnå noe ved hjelp av nitidig organisering av ryggsekkinnhold og veloverveide replikkvalg i dialogene.

Spillet har mange og gode valgmuligheter når det gjelder utvikling av spillfiguren, og mål kan oppnås på flere ulike måter, for eksempel ved hjelp av diplomati, vitenskap, skytevåpen eller rå makt. I løpet av spillet kan man få en rekke medhjelpere, men uventede hendelser oppstår stadig, og spillet holder seg spennende. Hele Fallout-verdenen formidler også rent tekstlig mye mer interessante historier og problemstillinger enn det man kan forvente å finne i spill flest i 2009. I tillegg er spillet veldig åpent og fritt, og hver enkelt velger sin egen vei gjennom handlingen.

Kort sagt holder spillet seg ekstremt godt selv nå som det er nesten 12 år gammelt, forutsatt at man klarer å se forbi enkel grafikk og det som etter dagens standarder er et litt underutviklet brukergrensesnitt.

Fallout kan for eksempel kjøpes og lastes ned fra Good Old Games.


Diablo II

Det er ikke uten grunn at det kommende Diablo III opptar mange. Diablo II må kunne kalles en klassiker, og beviser at Blizzard også for ni år siden visste godt hva de drev med.

Diablo-spillene kan minne om Dungeons & Dragons-rollespillene i tematikk og form, men er mye mer actionorientert. Med et fartsfylt kampsystem og en lav terskel for å ”bare gjøre ett oppdrag til” er det lett å bli revet med og sitte i flerfoldige timer. Etter at hovedpersonen i det første Diablo-spillet ikke klarte å stoppe mørkets fyrste må man igjen frem med våpen og trylleformler. Denne gangen får også Diablo med seg sine minst like onde kompiser Baal og Mephisto.

Noen runder med Diablo II på mini-PCen bekrefter at spillet har svært høye produksjonsverdier selv etter dagens standarder.

Mellomsekvenser og stemmeskuespill holder svært høyt nivå, mens den visuelle designen overbeviser på tross av lavoppløst grafikk og begrenset prosesseringskraft. Enda mer overbevisende er musikken, som bidrar med mye stemning og liv (eller død, som kanskje er mer aktuelt i Diablo).

Spillet har et enormt utvalg våpen og utstyr, store områder å utforske, og ikke minst en flerspillerdel som fortsatt holder koken. Diablo II har kanskje ikke like stort fokus på dialoger og historiefortelling som i de tregere rollespillene, men forvent desto mer givende ”hack & slash”-kamp.

På tross av at det begynner å dra på årene, er Diablo II fortsatt djevelsk moro og fortjener absolutt en plass i reisevesken.

Spillet kan for eksempel kjøpes digitalt direkte fra Blizzard.


Football Manager 2009

Selv om vi har med en litt begrenset spill-PC å gjøre trenger vi ikke nødvendigvis å gå så langt tilbake i tid. Det finnes også en del nyere spill som ikke krever all verden av maskinen, og hvis vi går fra rollespill og over til noe helt annet finner vi for eksempel Football Manager-serien.

Spillet handler som kjent om å ta seg av jobben som trener og sportssjef for et valgfritt fotballag. For noen kan det kanskje virke som en ekstremt dårlig idé, men det er ikke uten grunn at utviklerne selv kaller managergjerningen for verdens beste jobb. For de av oss som lar oss begeistre av sånt kan spillet fort bli en oppslukende hobby. Det kan gå så langt som at man seriøst vurderer å ta maskinen med når man må gjøre sitt fornødne midt i en spilleøkt. Football Manager Handheld til PSP kan bare gå og legge seg – en skikkelig fotballnerd tar med seg minibærbaren istedenfor.

Som engasjert fotballtilhenger går det sjelden mange månedene mellom hver gang jeg føler trangen til å kjøre gjennom noen sesonger med favorittlaget, og det var med stor spenning jeg fyrte opp installasjonen for å se om det kunne være mulig å behandle litt tørre fotballstatistikker på den lille krabaten.

Umiddelbart kunne det virke som om teknologien ville svikte meg, men ved å tvinge gjennom vindusmodus og legge inn et grensesnitt tilpasset små maskiner (netbook skin) lot det seg faktisk gjøre. Dermed fikk jeg anledning til å snappe både Mame Biram Diouf og Diego Guastavino for en slikk og ingenting til kommende seriemester Brann.

En mer fyldig omtale av spillet kan du for eksempel finne her. Spillet kan du kjøpe gjennom Steam.


Half-Life

Vi kommer ikke utenom en gammel klassiker til. I 1998 kom spillet som endte med å sette standarden for skytespill for lang tid fremover. Half-Life gjorde ikke noe revolusjonerende nytt med sjangeren, men perfeksjonerte hver del av spillet i en slik grad at totalpakken ble en av de mest underholdende opplevelsene på lang tid. Spillet ble også skamrost av kritikere over hele verden.

Half-Life tar god bruk av en lang rekke forhåndsbestemte hendelser, som utspiller seg foran øynene på spilleren i den samme førstepersonssynsvinkelen som resten av spillet bruker, noe som inviterer til stor innlevelse.

I spillet tar du styringen over vitenskapsmannen Gordon Freeman og går på jobb som vanlig ved forskningsinstitusjonen Black Mesa Research Facility. Dagens arbeidsoppgave er å utrede et ukjent materiale ved å mate det inn i et gigantisk antimassespektrometer. Du vet gjerne hvor det bærer hen når en av dine kolleger med et illevarslende alvor i stemmen sier: ”De venter på deg, Gordon – i testkammeret”. Naturligvis går prosedyren forferdelig galt, og ender med å åpne en portal til en annen dimensjon. Ikke helt vennlig innstilte Xen-skapninger inntar området, og du må ordne opp.

I løpet av spillet må du håndtere varierte våpen og fiender av både utenomjordisk og militær art. Flere typer gåter må også løses for å komme videre. Black Mesa-området har hele tiden en unik atmosfære, og spillet krydres av minneverdige hendelser, som alle gangene den mystiske G-Man observerer deg fra et punkt som er akkurat utenfor din rekkevidde.

Half-Life er fortsatt god underholdning, og en hver skytespilltilhenger som ikke har vært borti det bør kjenne sin besøkelsestid. Spillet kan du naturligvis skaffe deg gjennom utvikler Valves egen Steam-tjeneste.


Det var alle spillene vi hadde for denne gang, men vi har så vidt begynt å skrape i overflaten av hva som er mulig å oppleve på en minibærbar. Vi håper å komme tilbake med flere gode kandidater ved en senere anledning, men i mellomtiden har kanskje noen av våre lesere en favoritt på sin minibærbar? Del det gjerne med oss andre i kommentarfeltet.

Kommentarer (49)

Forsiden akkurat nå

Til toppen