Anmeldelse

Need for Speed: Underground

Need for Speed: Underground er definitivt et av tidenes mest etterlengtede bilspill. Etter The Fast and the Furious og 2 Fast 2 Furious, har interessen for ulovlige gateløp og styling av spreke, asiatiske biler eksplodert, og det er nettopp dette spillet dreier seg om.

Need for Speed: Underground har herjet landet vårt i omtrent samme omfang som Svartedauden og Spanskesyken til sammen. Hvorvidt det er en god ting er det meget delte meninger om, men Electronic Arts ser ikke ut til å ha noe i mot at dette får holde på en stund til. Etter at alle de fire, store plattformene fikk sin versjon av spillet før jul, er det nå tid for å spille det på bussen og under dyna. GBA kan selvsagt ikke skilte med brøkdelen av maskinkraften til de andre plattformene, så det er imponerende å se hvor stor del av spillet som faktisk er bevart.

Teknisk imponerende grafikkmotor
Spesielt når det gjelder grafikk, setter plattformen store begrensninger. En mulig løsning på dette hadde vært å nøye seg med to dimensjoner, men her er det i stedet utviklet en imponerende 3D-motor. Imponerende rent teknisk i alle fall. Å kjøre et farstfylt bilspill med godt gjengitte og konfigurerbare biler er unektelig ganske stilig, men dessverre merkes det at spillet ligger på grensen av hva en GBA kan håndtere. Noen flere bilder i sekundet kunne vært ønskelig, og den lave kvaliteten på teksturene gjør at det mange ganger kan være vanskelig å se hvor veien går. Baneseksjonene blir også gjenbrukt i høy grad, så variasjon er det heller lite av.

En vesentlig forskjell fra de andre versjonene, er hvordan oppdragene er lagt opp. Karrieremodusen er spillets viktigste del, og det meste av biler og deler må låses opp her før det kan tas i bruk. Mellom løpene har du tilgang til all informasjon og valg gjennom en personsøker. Via denne har du også mulighet til å utfordre og ta i mot utfordringer fra motstandere. Til å begynne med må du kjempe deg gjennom noen løp for å bevise at du er god nok, men etter dette kan du utfordre personer som er ranket høyere enn deg i fire forskjellige konkurranseformer; løp, sprint, drag og sladding.

Fritt konkurransesystem
Konkurransesystemet er med andre ord relativt fritt. Du kan godt være kongen av dragrace, mens du er ubrukelig i løp. Det er mulig å utfordre de som ligger opp til to plasser høyere enn deg på rankinglistene, og dersom du slår motstanderen tar du hans plass. Ulempen ved å stige på listene er at det er flere bak deg som vil forbi. Når de føler for det må du godta deres utfordringer, og taper du rykker du brått nedover på listene. Etter hvert som du vinner respekt og penger, vil du få mulighet til å kjøpe styling, trimming og nye biler.

Alle banene er relativt korte, og ingen løp er på mer enn fire runder. Dette gjør at spillet er enkelt å plukke opp for litt kortvarig moro. Dessverre er den totale lengden i korteste laget. Er du god og har en dose flaks, er det mulig å spille gjennom det på et par kvelder. Blir du utfordret en del, og om du hopper mye opp og ned på rangstigen kan det i prinsippet vare hvor lenge som helst. Spillet er ikke over før du er kongen av alle fire grener samtidig. Du kan lagre spillet mellom hvert løp, men i tillegg lagres det automatisk på gitte steder. Under testingen fikk vi erfare at lagringer kan bli slettet hvis du er uheldig og slår av konsollen, eller går tom for batterier på feil tidspunkt. Det er ganske surt å starte på gulvet igjen, så det anbefales at du holder et øye med batteristatusen og lagrer og avslutter før det er for sent.

Konklusjon
Need for Speed: Underground tilbyr rikelig med enkel underholdning, og står ikke tilbake for de øvrige versjonene når det gjelder gameplay. 3D-motoren er på mange måter meget imponerende, men samtidig er det tydelig at spillet sliter litt. Teksturene blir for dårlige, og spillet flyter litt saktere enn en kunne ønske. Likevel er det fartsfylt og nervepirrende. Det ligger alltid en belønning og lurer, så det er lett å tenke "bare en gang til" mer enn én gang før spillet legges bort. Til og med på lydsiden ligner det på de øvrige versjonene. Gangstermusikken gir spillet riktig stemning, men de øvrige lydeffektene er ikke like imponerende. Skrenselyden kan for eksempel gå selv den mest tålmodige på nervene etter et par runder. Helt opp når ikke spillet. I tillegg til dårlig flyt og svake teksturer er det dessverre alt for kort. Moro er det likevel, uansett om du har spillet til andre plattformer eller ikke.

Siste fra forsiden