Anmeldelse

Neighbours from Hell

De aller fleste har opplevd å ergre seg over naboen på ett eller annet tidspunkt. I nyhetene og lokalsendingene ser vi ofte reportasjer fra nabokrangler som har gått for langt, og det krangles om så mye. Trær som blokkerer sola, hunder som gjør, grenser, rot i nabogården og så videre.

Side 1
Side 2

Spillet føles forfriskende annerledes, ikke minst på grunn av humoren. Hvis du er en av dem som synes lite er mer artig enn å se en fyr få ei bløtkake i ansiktet, eller elsker amatørvideoer av folk som faller og slår seg, passer humoren i Neighbours from Hell utmerket for deg. Slapstick er stikkordet, altså. Det meste av humoren er vellykket, selv om det stort sett går i klisjeer. Blekk i tannkremen, bananskall på gulvet, kork i geværet og så videre.

Neighbours from Hell har to store problemer: Manglende lengde og manglende frihet. Spillet varer kun noen timer, da de fjorten episodene som følger med spillet er for korte, for lette og for få. Det er nok ikke mange spillere som bruker mer enn fem-seks timer på hele spillet, og noen vil nok klare det på tre. Det triste er at det først er i de fire siste episodene at spillet blir utfordrende. Spillet varer litt lenger om du prøver å oppnå perfekt poengsum i alle episodene, men du får ingen store belønninger ved å klare dette, slik som en liten filmsnutt på slutten.

Hadde spilleren fått mer frihet til å gjøre hva han eller hun ville, kunne kanskje episodene i Neighbours from Hell vært morsomme å spille flere enn en gang. Dessverre er det slik at alle triksene du kan utføre (og hvordan de skal utføres) er fastlagt av utviklerne. Hvert objekt har kun ett bruksområde, og prøver du å eksperimentere vil bare Woody trekke på skuldrene og nekte. På denne måten minner Neighbours from Hell svært mye om begrensede "pek-og-klikk"-eventyrspill, der du ofte ender opp med å prøve å bruke alt du har funnet på de forskjellige gjenstandene rundt om i huset, for til slutt å finne ut hva det var designerne mente du skulle gjøre.

Dette betyr imidlertid ikke at spillet blir kjedelig. Det å se naboen gå i fellene dine gir en pervers tilfredsstillelse, og selv om utviklerne har brukt mange klisjeer er resultatet stort sett alltid morsomt. For å virkelig sette pris på spillet bør du spille det sammen med en annen. Da går det raskt fra sånn passe, til veldig gøy. Dette er også et spill som er fantastisk hvis familien får besøk av barn eller unge som vil leke seg med datamaskinen. De kommer antakelig til å synes Neighbours from Hell er det gøyeste spillet siden The Sims. Hadde det ikke vært for at litt av humoren i spillet er av en noe voksen karakter, hadde dette vært et perfekt spill for de yngre.

Original grafikk
Grafikkmessig er Neighbours from Hell ganske vellykket. Grafikkmotoren er svært enkel (minstekravet er en Pentium MMX 166 MHz!), men grafikerne har gjort en svært god jobb. Karakterene og omgivelsene (naboens hus) minner litt om Wallace and Grommit-filmene, og det har faktisk lykkes utviklerne å gi karakterene sjel. Hver gang naboen går i ei felle vil du se de artige resultatene, og mange ganger er det vanskelig å ikke trekke på smilebåndet. Litt mer variasjon med tanke på animasjonene som spilles under naboens sinneanfall hadde likevel ikke vært en ulempe.

Lyden er litt mer middelmådig. Musikken er kul, men spillet inneholder kun to melodier, og det er for lite. Dessuten er lydeffektene litt ensformige. Naboen brøler og skriker når han blir sint, og mumler litt av og til. Woody sier noen enstavelsesord når han finner ting eller reagerer på ett eller annet, og humrer for seg selv når naboen går i fellene hans. Ellers er det noen småting som lager lyd rundt i huset, men selv om lydbildet generelt støtter ganske greit opp om det som skjer på skjermen, er det absolutt ikke noe eksepsjonelt å melde om her.

Konklusjon
Konseptet bak Neighbours from Hell er spennende, og spillets fokus på humor føles virkelig forfriskende. Dette er et spill utenom det vanlige, og det er vanskelig å ikke like det. Derfor er det ekstra synd at spillet er så kort som det er. Selv om veiledende pris er 299 kroner, er dette litt mye å gi for fem timers underholdning. Dessuten mangler spillet litt i forhold til de virkelige klassikerne i sjangeren (Lemmings-serien, Benefactor, The Lost Vikings og en rekke andre fra sjangerens glansdager på nittitallet), og det hele blir noe forutsigbart etter en stund. Den dagen du finner Neighbours from Hell til 150 kroner eller mindre bør du imidlertid ikke nøle særlig lenge med å kjøpe det.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden