Anmeldelse

Neverwinter Nights: Shadows of Undrentide

Eventyr finner ingen ende i Neverwinter Nights takket være spillets støtte for brukerskapte spillmoduler. Og selv om spillernes egen kreativiet lett kan settes høyt i kurs, er det ingenting som når opp til de samme høydene som offisielle tilleggspakker gjør.

Side 1
Side 2

Shadows of Undrentide er dermed den første ekspansjonen til fjorårets rollespill utviklet av BioWare, selskapet som blant annet står bak den legendariske Fallout-serien. Gamer.no sparte ikke på god kritikk, og det trådte lett inn i rekken blant tidenes rollespill verden over. Det er likevel ikke BioWare selv som står bak ekspansjonen. Æren ble nemlig tildelt det ukjente selskapet Floodgate. Klarer da Shadows of Undrentide å leve opp til sin legendariske mester?

Et nytt eventyr starter
Det er ingen radikale forandringer som ligger til grunn for denne ekspansjonspakken, og dette er mer eller mindre ikke noe annet enn en svært utarbeidet eventyrmodul. Sant nok får du noen nye teksturer, men teknisk sett får grafikken ingen opprykk. Det er innholdsmessig ekspansjonen regjerer på det fulleste, med et flunkende nytt eventyr på omtrent tyve timer, nye prestisjeklasser, nye teksturer og små tilleggsfunksjoner i Aurora - editorsettet som fulgte med det opprinnelige spillet. Dette er neppe banebrytende, men nøyer du deg med det overnevnte, som i all oppriktighet burde være mer enn nok, kan du like godt gjøre deg klar til timesvis med ny Neverwinter Nights-fornøyelse. På mange måter tilbyr Shadows of Undrentide en noe bedre historie enn i originalen, den er lettere fordøyelig og en anelse mer inspirert av humor. Denne gangen har du eksempelvis færre medhjelpere å velge mellom, men som et resultat av dette vil de være langt mer interaktive, interessante og karakteristiske.

Historien er for all del ikke særlig original, og er egentlig en stor klisjésuppe som avgir ekstreme porsjoner, men av og til er det bare riktig så koselig med et godt, gammeldags eventyr. Noen mente særlig at Neverwinter Nights opprinnelige eventyr hadde vel mange såkalte "spin-offs", eller historier som ikke var en del av hovedhistorien. Dette er tonet ned i Shadows of Undrentide, og det meste som skjer er relevant for selve handlingen.

Denne gangen tas du med til riket nord i det kjente Forgotten Realms-universet, til de såkalte Silver Marches. Her, i den kalde og ensomme byen Hilltop, begynner et eventyr som vil ta deg med over snøkledde sletter, gjennom ruiner under bakken, og gjennom brennhete ørkener. Shadows of Undrentide tilbyr nemlig tre nye såkalte "tilesets", eller teksturpakker om du vil, basert på snø, ørken og ruinene til en eldgammel sivilisasjon kalt The Netheril. Du er dvergen Drogans beste elev, og deler student-tittelen sammen med tre andre karakteristiske figurer. Læretiden din går mot slutten i det fire viktige gjenstander av ubestridt kraft blir stjålet fra Drogans våkefulle åsyn. Du blir naturligvis satt på saken, og foran deg ligger en reise hvor det å være mester over sin egen skjebne får en helt ny betydning. Aldri før har Neverwinter Nights vært så fleksibelt i måten det skiller mellom å være god eller ond, og det som først ser ut som et banalt "gå og hent de savnede gjenstandene"-konsept, blir fort litt dypere.

Moralens veikryss
Da historien i Shadows of Undrentide er lagt opp på en måte som oppfordrer deg til å starte en ny figur, ligger alt til rette for deg å forme denne eventyrerens personlighet. Du kan importere en tidligere karakter, men da forsvinner litt av vitsen i ekspansjonspakken. Alle dialogene og historievriene i spillet lar deg velge mellom det å gjøre gode eller onde avgjørelser. Du kan velge å hjelpe eller å la vær. Drepe eller la leve. Kanskje hjelper du en stakkars sjel i nød, bare for å motta belønningen og så drepe vedkommende. Den originale Neverwinter Nights-historien hadde mange av de samme elementene, men disse er positivt overdrevet i Shadows of Undrentide. Dialogene gir deg langt flere valg enn før, og det er klare linjer mellom det å være snill, og det å være en total drittsekk. Velg å være en arrogant djevel, eller en forståelsesfull engel. "Frykt ikke kjære medmenneske, det er greit å være redd av og til", eller "Ta deg sammen mann, ellers dreper jeg deg".

Dette er virkelige valg du selv kan ta, og fordyper rollespillopplevelsen med mange favner. Det gjør også de tilgjengelige kompanjongene dine. De vil aktivt da del i dine samtaler med andre figurer i spillet, komme med innspill og råd, og være en enorm kilde for løsrivende humor. Denne gangen kan du også velge hva dine medhjelpere skal bruke av våpen og annet utstyr, noe som absolutt er et flott tiltak fra utviklernes side.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden