Det er ingen tvil om at 2Ks sportsspill alltid har vært en knalltøff konkurrent til EAs titler med samme målgruppe. 2008 er intet unntak i så måte, men når det gjelder hockey får NHL 2k9 det svært tøft. EAs NHL 09 er kanskje det beste i sjangeren noen sinne, og slik er ikke lett å overgå. Nå skal det sies at årets NHL-spill fra 2K forsøker å være litt annerledes, og akkurat det kan bli redningen for et ishockeyspill som er dømt til å være lillebror i sjangerfamilien.

Heisatur

Mitt inntrykk av NHL 2K9 er at det tar hockeyfans med på en mer arkadepreget heisatur enn NHL 09. Her snakker vi raskere og mer voldsomme kamper, der målene renner inn og minuttene i utvisningsboksen blir mange. Dessuten har man kastet innpå en rekke småjipporer som sparing av playoff-skjegg og kjøring av isrensebilen, bare for å skille seg ut. Tempoet er egentlig nøkkelen til dette spillets overlevelse. Sammen med målrushet gjør denne intensiteten NHL 2K9 til et underholdende spill.

Når det gjelder moduser er dette spillet relativt fyldig, selv om man aldri klarer å matche «Be A Pro» fra NHL 09. Her er styring av lag i sesong eller såkalt franchise ryggraden når du spiller alene. Det er ganske moro å kunne handle inn egne spillere og sette opp laget som du vil, men det er ikke noe vi ikke har sett i sjangeren tidligere. Modusdybden altså likevel akseptabel, og bonuspoeng gis ut for damhockey, der man selv kan sette opp et stjernelag for uskyldig moro. Det er nemlig moro som er i fokus med dette spillet.

Det manifesterer seg i et mer intenst banespill. Farten er høy og motstanderne er hele tiden på hugget for å knuse hvert eneste ben i kroppen din. Dette er til tider svært nervepirrende og gir et aldri så lite adrenalinrush. Prisen vi må betale er en ganske kaotisk spillopplevelse, noe som også betyr uoversiktelig. Det blir mer en iskrig enn raffinert ishockey, og spillet er tidvis litt for hardt arkadepreget. Farten kan du regulere selv, men det er ingen vits å kjøre dette spillet på saktemodus – da blir det langt kjedeligere enn det bør være.

2K vil gjerne nå så mange som mulig med NHL 2K9, og innstillingsmulighetene er mange. Kontrollene har blant annet tre innstillinger, slik skal spilleren selv bestemme hvordan man skal styre sine pikselspillere. Problemet er at ingen av disse kommer opp mot det vi nettopp har kost oss med i NHL 09. Den totale kontrollen uteblir, og mindre responsive og smårotete kontroller blir etter hvert et lite irritasjonsmoment.

Puckfokus

Den kunstige intelligensen har også evnen til å irritere. Offensivt er den stort sett god, og det er fascinerende å oppleve hvor aggressive motstanderne dine blir når du har én eller to mann mindre på banen. Defensivt er motstanderen alt for fokusert på puck, noe som åpner for at raskt pasningsspill blir til rundspilling. Dine datarivaler får heller ikke noen god hjelp av målvakten. Han er lett å lure, spesielt med skriptede finter, og målene renner formelig inn i dette spillet.

En klar bidragsyter til at du stadig føler trykket fra den kunstige intelligensen, er dommerne. Det er mulig jeg er overdrevent rå og hensynsløs, men jeg synes fordelingen av utvisninger er merkelig. Jeg har dratt på meg utallige minutter i utvisningsboksen, mens jeg bare har sett motstanderen miste en mann to ganger. Hvorfor spiller dine rivaler så pent og pyntelig? Tør de ikke slåss? Her kan du også stille på hvor strenge dommerne skal være, men jeg synes så absolutt den kunstige intelligensen kunne vært røffere rundt kantene uansett innstilling.

Selv om du blir straffet hardt føles det fysiske aspektet ved NHL 2K9 godt gjennomført. Taklingene er saftige og du kjenner virkelig at en høy kølle svir for motstanderne. Det er herlig å se at vantet dirrer som bare pokker når de tunge spillerne smeller inn i det. Jeg er også fascinert over at spillerne kan slenge seg vilt rundt i vertikalen for å blokkere skudd og takle, slikt liker vi. Det er i tillegg hyggelig at du kan styre keeperen når som helst, de gir kampene en frisk dimensjon.

Grafisk er det animasjonene som imponerer mest i NHL 2K9. De flyter bra, raskt og er autentiske i de aller fleste situasjoner – noen litt stive øyeblikk til tross. De mange arenaene er også ganske godt gjengitt. Likevel er det plass til visuell kritikk også. Stadige små sekvenser mellom dropper som ikke kan hoppes over stykker opp spillopplevelsen ganske mye. Selv om dette bare er en liten detalj er det kjipt å måtte vente noen ekstra sekunder hver bidige gang dommeren skal droppe pucken.

Plastdukker

Jeg synes heller ikke draktene ser så bra ut. Spillerne minner om falmede plastdukker der de raser rundt på banen, det er liksom ikke noe liv i stoffet og beskyttelsen de har på seg. Noen småfeil er det også, slik som spillere som kjører rett gjennom hverandre og pucker som forsvinner ut av banen under vantet.

Amerikanske sportsfans er rare og relativt uorganiserte, det er i hvert fall slik jeg har opplevd dem. Slik er det også i NHL 2k9. Publikum jubler for den merkeligste og mest trivielle ting, og det er helt tydelig for øret at enkelte lyder går i en stygg loop. Slik stemning bidrar ikke akkurat til at blodpumpa sprenges. Til gjengjeld gjør kommentatorene Randy Hahn og Drew Remenda en grei jobb, men de har fortsatt litt å ta igjen rent analytisk på NHL 09s kommentatorer. Musikals får vi det vi forventer, halvhard rock uten det store trykket. Jeg setter ikke på pause for å lytte på lydsporene, for å si det slik.

Mulighetene på nett er mange i dette spillet. Du kan lage din egne lille figur med drakten til ditt favorittlag og delta i ukentlige turneringsserier. Du kan også spille enkeltkamper for å bedre statistikken din, samt sette opp en liga for felles nytelse. Årets største nyhet er imidlertid muligheten for at 12 menneskelige spillere kan kjøre kamper over nett. Denne modusen er både spennende og uforutsigbar, om man faktisk får fylt opp kvota med 12 spillere – slik hockey er utrolig underholdende.

Konklusjon

NHL 2K9 føles aldri som det nærmest komplette produktet fantastiske NHL 09 er. Likevel er det slett ikke noe dårlig spill. Rask arkadehockey kan faktisk være rasende festlig, da spesielt med kompiser i sofaen eller i en av de mange nettmodusene. Dette er kjapt og brutalt, og fokuset er utvilsomt på moro fremfor autentisitet. NHL 2K9 er imidlertid ikke problemfritt. Den kunstige intelligensen varierer kraftig og visuelt er det ganske mye å pirke på. Skikkelige NHL-fans er vel tjent med å sjekke ut denne tittelen. Dere andre bør holde dere til EAs slugger i år.