Objektivitet i spillanmeldelser

Objektivitet i spillanmeldelser

En av fordelene med å ha Norges nest største forum knyttet til Gamer.no, er at vi ofte får omfattende diskusjoner rundt tekstene våre. Dermed får vi muligheten til å se lesernes synspunkter, og høre hvorfor de er fornøyd eller misfornøyd med en artikkel. Kritikk – av den konstruktive typen, vel å merke – er sunt, og det er blant annet ved hjelp av velbegrunnet og velformulert kritikk vi blir bedre til det vi gjør.

«Alle vet at dette fortjener en tier.»
«Alle vet at dette fortjener en tier.»

Det er imidlertid ett spesielt argument som ofte dukker opp, og som jeg i lengre tid har ønsket å si noe om. Det er nemlig mange som mener at spillanmeldelser skal være objektive, og at subjektivitet ikke hører hjemme i en seriøs anmeldelse. Dette er, etter mitt skjønn, riv ruskende galt.

Før vi går nærmere inn på hvorfor objektivitet ikke er noe å strebe etter, kan det sannsynligvis være lurt med en veldig forenklet begrepsforklaring. En subjektiv tekst handler om egne meninger, mens en objektiv tekst handler om harde fakta. Hvis jeg skriver en artikkel om hvordan en ny suppe jeg har komponert smaker, er det en subjektiv tekst. En sak om hva suppen består av og hvordan den lages er en objektiv tekst.

Det er også viktig å, helt fra starten av, å understreke at det ikke er noen motsetning mellom det å være nøytral og det å være subjektiv. Mange blander disse to begrepene, og tror at det å være upartisk er det samme som det å være objektiv. Som jeg vil gå nærmere inn på senere, er det en selvfølge at våre anmeldelser er nøytrale, samtidig som de er subjektive.

Objektive anmeldelser vil aldri fungere

Hovedproblemet med en objektiv spillanmeldelse er at, vel, det er så godt som umulig å lage en objektiv spillanmeldelse. Objektive uttalelser må være hundre prosent basert på målbare kvaliteter og fakta, fordi de må være sanne uansett hvordan du snur og vender på dem. Ta regnestykker, for eksempel. Det er en objektiv sannhet at fem pluss fem er ti, og det samme gjelder mer avanserte regnestykker og ligninger. De har ett korrekt svar, og uansett hvor mye du argumenterer for et alternativt svar, kommer du ingen vei. Du tar feil, fasiten har rett.

"Hovedproblemet med en objektiv spillanmeldelse er at det er så godt som umulig å lage en objektiv spillanmeldelse. "

Spill er komplekse programmer, og selv om de for så vidt er basert på matematiske utregninger, er disse usynlige for spilleren. Vi kan ikke gå inn i spillets kode for å se de tusenvis av utregninger som finner sted bak kulissene når vi spiller, og selv om vi kunne gjøre det ville vi ikke hatt noen mulighet til å kunne regne oss frem til hvorfor resultatet blir moro. Vi kan forsøke å måle hvor mange centimeter spillfiguren kan hoppe, hvor raskt kulene beveger seg og så videre, men det vil bare være forgjeves. Vi kan ikke måle hvorfor et spill er moro.

Alle forsøk på å lage rent objektive spillanmeldelser vil med andre ord feile. Man har ikke tilgang på de nødvendige data, da det i de mest kompliserte spillene kan være titusenvis av variabler å holde orden på. Og viktigst av alt, man har ingen klare regnestykker eller vitenskapelige metoder man kan bruke for å avgjøre hvorvidt kombinasjonen av alle disse variablene resulterer i noe som er moro, og hvor moro det i så fall er.

Det ikke noe poeng å prøve engang. Selv om man får statsstøtte og en hel bygning full av vitenskapsmenn til å hjelpe seg, vil man til slutt støte på et annet problem. At noe «er moro» er nemlig heller ikke et faktum, på samme måte som man ikke kan hevde at det er et faktum at et spesielt maleri er pent eller stygt, eller at en spesiell middagsrett smaker godt. Det er måten jeg opplever en ting på som avgjør om jeg synes det er moro eller ikke. Vi er alle ulikt satt sammen, og det at jeg synes noe er moro er ingen garanti for at andre gjør det.

Spillanmeldelser er ikke regnestykker.
Spillanmeldelser er ikke regnestykker.

Hva er målet med en objektiv anmeldelse?

Om vi ignorerer hvor vanskelig, om ikke umulig, det er å lage en rent objektiv spillanmeldelse, kommer selvsagt spørsmålet om hvorfor noen skulle ha interesse av å lese en slik tekst. En fullgod objektiv anmeldelse av et moderne spill ville sannsynligvis måtte dekke hundrevis av sider, etter som det er så mye data å analysere. Den ville i tillegg bære preg av å være en ren faktaoppramsing, som ikke gir en normal leser noe som helst av informasjon om hvorvidt han vil like spillet eller ikke.

Det er selvsagt mulig å bare nevne den aller viktigste informasjonen, for å øke leservennligheten. Men da ender man opp med den typen info man finner på baksiden av en spillboks eller på Wikipedia - spillet har hundre brett, seks ulike våpen, elleve forskjellige typer fiender, og så videre. En slik «handleliste» over spillelementer gir ingen reell informasjon om hvorvidt et spill er verd å kjøpe. Den sier ingen ting om hvorvidt brettene er veldesignede, våpnene er tilfredsstillende og fiendene er utfordrende å kjempe mot, for skal man trekke frem slike elementer må man inn på det subjektive igjen.

Det jeg oppfatter som et intuitivt brukergrensesnitt kan nemlig være fullstendig gresk for en annen, og det jeg oppfatter som veldesignede spillområder kan være plagsomme labyrinter for en nybegynner (har du prøvd å la en ikke-spillende venn teste Half-Life?). Jeg kan med andre ord ikke fastslå at det er et objektivt faktum at et spill har et godt brukergrensesnitt, selv om jeg subjektivt mener det har nettopp det.

Ren faktainformasjon finner du på Wikipedia.
Ren faktainformasjon finner du på Wikipedia.

Dette er noe mange tilhengere av objektive anmeldelser ser ut til å misforstå. De tror det er mulig å bedømme spillelementer på en objektiv måte, men sannheten er at med en gang du begynner å bedømme noe, er det subjektiviteten som tar over. En tilhenger av objektive anmeldelser vil kunne hevde at det er et faktum at spill X har et godt brukergrensesnitt, men det er det ikke. Det er bare denne personen som rent subjektivt opplever brukergrensesnittet som godt. Det verdifulle her er selvsagt å finne ut hvorfor brukergrensesnittet oppleves som velfungerende, altså en subjektiv analyse av objektive fakta.

«Jeg liker ikke Zelda, men jeg vet det er genialt»

Om du er med meg så langt, håper jeg du er enig i at det å lage rent objektive spillanmeldelser er umulig og/eller ikke ønskelig. Men ok, la oss si at du ønsker en anmeldelse som er så «objektiv som mulig». Et vanlig argument går på at selv om man ikke liker et spill selv, kan man se at det har visse kvaliteter som tilsier at det er et godt spill, og at det derfor fortjener en høyere karakter enn man gir det om man kun baserer karakteren på egne meninger.

Problemet med dette argumentet er at med en gang en vurdering av et spill baseres på noe annet enn egne meninger og erfaringer, beveger anmelderen seg ut på gyngende grunn. Man har i realiteten svært lite grunnlag for å vurdere hva mennesker med en helt annen smak vil like eller ikke, og selv om man kan gjøre gjetninger basert på erfaring man har opparbeidet seg om ulike typer spillere, er disse til syvende og sist ikke annet enn rene gjetninger. Hvis noen mener subjektive vurderinger ikke hører hjemme i en anmeldelse, kunne det vært interessant å finne ut hvorfor de mener subjektive gjetninger egner seg bedre.

Er dette fasiten?
Er dette fasiten?

Resultatet er i alle fall at man risikerer å gjøre leserne en stor bjørnetjeneste. Hvis man tror at enkelte typer spillere vil like et spill, og legger dette til grunn for karaktergivningen uten at man har noen reell dekning for antakelsen sin, er det ikke usannsynlig at man rett og slett kan ta feil – vi er anmeldere, ikke tankelesere. Og enda verre: Karakteren man til slutt setter på et spill vil være uærlig, etter som man har satt den på falske premisser.

Objektiv eller usikker?

Jeg mistenker nok at folk som bruker dette argumentet ikke alltid tenker godt nok over hva slags grunnlag de har for å mene at et spill er godt på tross av at de ikke selv liker det. Mer spesifikt, tror jeg mange tenker at «vel, jeg liker det ikke, men jeg ser andre liker det, og derfor er det nok et godt spill». Det er selvsagt en helt kurant holdning for en enkeltperson å ha, men når man skriver en anmeldelse kan man kun stole på sin egen mening.

Det er nemlig ikke en anmelders jobb å videreformidle andres meninger, og man kan ikke anbefale et spill fordi andre sier de liker det. Snarere tvert i mot – en slik anmeldelse vil i beste fall kunne karakteriseres som feig. «Jeg liker ikke dette spillet, men jeg tør ikke helt stå for mine egne meninger, fordi jeg ser jo at det er mange som er uenige». I verste fall kan den karakteriseres som uærlig, etter som anmelderen ikke gjør jobben han eller hun betales for.

Denne typen argumentasjon faller i tillegg sammen som et korthus når man tar hensyn hvordan anmeldernes virkelighet faktisk er. Hva gjør man, for eksempel, når man er først i verden med en anmeldelse av et spill? Skal man vente til alle andre har anmeldt spillet, slik at man finner ut om egne meninger rimer med «fasiten» på Gamerankings (som mange trekker frem som den hellige gral)? Noen må i alle tilfeller være først ut med en anmeldelse – er det da de som setter den objektive standarden vi andre skal ta hensyn til? Det blir bare tull.

Hvordan bør en spillanmeldelse være?

I mine øyne bør en god spillanmeldelse inneholde både objektive og subjektive elementer, men karakteren skal utelukkende være basert på det subjektive. Den bør beskrive og forklare, i alle fall til en viss grad, hvordan et spill fungerer. Dermed kan leserne gjøre seg opp en egen mening, til dels uavhengig av karakteren, om hvorvidt spillet er noe for dem (eller i det minste om det er et spill de ønsker å finne ut mer om, for eksempel ved å oppsøke alternative anmeldelser).

Vi legger mye arbeid i anmeldelsene våre.
Vi legger mye arbeid i anmeldelsene våre.

I tillegg må anmeldelsen selvsagt inneholde en analytisk komponent, hvor man vurderer de ulike spillelementene, og forklarer hvorfor man mener de fungerer (eller ikke fungerer, alt etter som). Det nytter ikke å proklamere at et spill har dårlig nivådesign uten at man prøver å finne ut, og siden forklare, hva jeg faktisk opplever som problemet. Gjør man en god jobb her, vil leseren få et såpass godt inntrykk av det som oppleves som problematisk, til at han kan gjøre seg opp en mening om hvorvidt han også vil oppleve dette som problematisk.

Så lenge alle spillanmeldelser er subjektive, er det også viktig at de ikke presenteres som den ene og fulle sannhet, og at den heller ikke tolkes som det. Om du leser en av mine anmeldelser, leser du kun min mening om et spill – forhåpentligvis er denne meningen velbegrunnet, men det er like fullt bare min personlige mening. Hvis en anmelder, et nettsted eller et blad beskriver sine egne meninger som absolutte sannheter eller objektive fakta, bør du være på vakt. Dette er ikke bare en arrogant holdning, men den demonstrerer at man ikke har tenkt nøye nok over hva man driver med.

Vanlig kritikk av subjektive anmeldelser

Det er et par ting man potensielt kan kritisere denne typen subjektive anmeldelser for, og det vanligste argumentet man bruker er at om en person som ikke liker en type spill (for eksempel bilspill) blir satt til å anmelde et slikt spill, vil anmeldelsen automatisk farges av denne personens holdninger til spillsjangeren generelt. Dette er et fullstendig holdbart argument, men vi har selvsagt tenkt på dette selv, og gjort det vi kan for at problemet unngås.

DDu må ha interesse og erfarnig med bilspill for å anmelde bilspill.
Du må ha interesse og erfarnig med bilspill for å anmelde bilspill.

Kort fortalt, er det ingen som anmelder noe som helst her for Gamer.no hvis ikke de selv har lyst til det. Vi sender ikke ut spill til anmelderne våre uten at vi vet med sikkerhet at de er interesserte i å teste akkurat det spillet. Dermed er det i utgangspunktet lite sannsynlig at en person som hater bilspill får ansvar for å anmelde et bilspill. Vi vektlegger også tidligere erfaring – skal noen anmelde en bilsimulator for Gamer.no, er det viktig at de har spilt noen slike spill tidligere.

Dermed unngår vi i stor grad problemet, rett og slett ved at man trygt kan anta at spill vurderes av folk som liker og kjenner den typen spill i utgangspunktet. Når en av våre karakterer er lavere enn hva tilhengere av et spill forventer, er de ofte kjappe til å konkludere med at spillet må være testet av en som ikke hadde forutsetninger for å like det i utgangspunktet, men dette er ikke tilfelle.

Erfaring er i det hele tatt essensielt her. Vi som jobber på Gamer.no har alle lang erfaring med spill, og noen av oss har hatt spill som hobby og/eller yrke i mange, mange år. Selv fikk jeg min første datamaskin på åttitallet en gang, og når jeg vurderer et spill, ser jeg det (mer eller mindre bevisst) i sammenheng med de tusenvis av store og små spillene jeg har spilt gjennom omtrent 20 år med spilling som hobby.

Våre skribenter har lang erfaring med spill.
Våre skribenter har lang erfaring med spill.

Dette er ganske viktig. Det betyr nemlig at når du leser en av våre anmeldelser, leser du ikke den tilfeldige synsingen til en person som aldri har tatt i et spill før. Du leser synsingen til en person som har årevis med erfaring med gode og dårlige spill, og som har opparbeidet seg et helt lite bibliotek av spillkunnskap i hodet. Dette gir selvsagt ingen garantier for at vi gjør en god jobb, men det gir en garanti om at meningsytringene våre er basert på kunnskap og erfaring, og at det er meningsytringer du derfor kan ta alvorlig.

Objektivitet eller nøytralitet?

Mange ser også ut til å være redde for at subjektive anmeldelser ikke kan oppfattes som nøytrale. Det er en misforståelse, som bunner ut i at man feilaktig setter likhetstegn mellom objektivitet og nøytralitet. La det ikke være noen som helst tvil; når et spill vurderes på Gamer.no, skal anmelderne starte med blanke ark. De skal ikke ta hensyn til om de har gledet seg til spillet, om de liker utvikleren som står bak, eller om det har fått gode karakterer andre steder og anmelderen derfor antar det er et godt spill.

Dette er selvsagt ikke alltid like lett, men det er et viktig prinsipp at når man starter anmeldelsen av et spill, er man nøytral. Man skal ikke la seg farge av utenforliggende elementer som gjør at man i utgangspunktet har en mening om spillet. Når anmeldelsen så er ferdig, og karakteren er satt, skal det kun være de faktiske erfaringene med spillet som har blitt lagt til grunn for resultatet. Man foretar altså en subjektiv vurdering fra et nøytralt standpunkt.

Vi starter alltid med blanke ark.
Vi starter alltid med blanke ark.

Et annet argument som har en tendens til å dukke opp er at når anmeldelser er subjektive, er det en fare for at anmelderen kan trekke for ting han eller hun ikke har sansen for. Man frykter for eksempel at om en anmelder ikke liker hip-hop, kan det gå ut over karakteren til et spill som omhandler hip-hop-kulturen. Dette er for så vidt et holdbart argument, men dette er samme utfordring film-, musikk- og bokanmeldere står over for, og løsningen har heller med profesjonalitet å gjøre enn noe annet.

Vi forsøker generelt å løse dette litt på samme måte som med spillsjangre. Vi setter ikke en person som hater hip-hop til å anmelde et spill som omhandler hip-hop, på samme måte som vi ikke setter en person som hater spillvold til å anmelde GTA. Det ikke til å unngå at spill noen ganger har en type bakgrunnsmusikk en skribent ikke liker særlig godt, men et argument som «jeg liker ikke country» holder selvsagt ikke mål i en analytisk tekst.

Hvordan bør du kritisere?

Fikk dette spillet som fortjent, eller ble det utsatt for anmelders fordommer?
Fikk dette spillet som fortjent, eller ble det utsatt for anmelders fordommer?

Jeg tror at veldig mange som reagerer på at en anmeldelse er «for subjektiv» egentlig reagerer på noe ganske annet. Det de reagerer på er sannsynligvis heller at anmelderen, av ulike årsaker, ikke klarer å formidle sine meninger på en begrunnet og forståelig måte. Kanskje anmelderen påpeker at noe er «kjedelig», uten å forklare hvorfor han synes det er kjedelig, eller sier at noe fungerer godt, uten å si noe om hvordan det fungerer. Dermed blir leserne nødt til å stole på anmelderens ord, uten å få mulighet til å bygge seg opp et eget bilde av virkeligheten.

I disse tilfellene er det kanskje ekstra nødvendig at ikke diskusjonen rundt anmeldelsen koker bort i en krangel om hvorvidt den er for subjektiv og om anmeldelser bør være objektive eller ikke. Det er som nevnt ofte ved hjelp av god og velbegrunnet kritikk at vi lærer, og hvis anmelderen ikke gjør en god nok jobb i forhold til å begrunne synspunktene sine, er det dette man bør ta tak i. Saken er jo tross alt at ingen av oss er perfekte. Vi forsøker selvsagt å alltid gjøre en så god jobb som mulig, men noen ganger må vi rett og slett bare ta til oss at vi ikke har klart å begrunne synspunktene våre på en tilfredsstillende måte.

Kommentarer (105)

Forsiden akkurat nå

Til toppen