Anmeldelse

Pikmin 2

Olimar har nok en gang klart å dra på seg et oppdrag i nærheten av vårt eget solsystem, og er på utkikk etter salgbart materiale i vår egen fauna. En noe monoton oppfølger i en fortsatt unik og fascinerende stil.

Side 1
Side 2

Daglig arbeid
Spilletiden er delt opp i dager, og i den første utgaven av spillet begrenset eventyret seg til 30 dager. I løpet av en dag måtte et visst antall oppgaver bli gjennomført for å nå målet i løpet av tildelt tid, men denne begrensningen er heldigvis fjernet denne gang. Bruk så mange dager du vil, og utforsk vår egen verden i ditt eget tempo. Når det går mot slutten av dagen er det på tide å samle sammen alle forlatte og ensomme Pikminer på jordens overflate, og sørge for å få de trygt plassert i sitt eget romskip. De røde, gule og blå Pikminene har egne oppbevaringsbokser, mens de lilla og hvite bor sammen med Olimar og Louie i romskipet. Utvelgelsen av Pikmin gjøres ved å stille seg i nærheten av et av skipene, og deretter angi hvor mange Pikmin man ønsker å ta med seg ut. Totalt kan det befinne seg opptil 100 Pikminer på jordens overflate samtidig, akkurat det samme som i forrige inkarnasjon.

Nytt denne gang er at du kan ta med deg et godt utvalg av Pikminer på en ekspedisjon ned mot jordens indre. Disse grottesystemene går over flere etasjer, og inneholder ofte en slags sluttsjef nederst. Etter å ha vist denne skapningen hvem som er sjef over skrotet, kan du bli med på en eksplosiv tur opp til overflaten. Underjordiske geysirer har tydeligvis fri passasje opp fra bunnen av disse grottesystemene og opp til toppen, slik at enhver bekymret utforsker alltid vil kunne komme seg tilbake til vante jaktmarker. I grottene finnes det selvsagt enda mer godt bortgjemt skrot, og noe av det må også graves fram. Heldigvis snubler du med tid og stunder over forskjellige hjelpermidler i din leten etter stadig mer verdifullt søppel, og et av disse hjelpemidlene er en skatteindikator. Etter hvert låses nye områder opp, og med en stødig progresjon i hvilke typer Pikmin som er tilgjengelig, kan man stadig vekk utforske nye områder.

Blomster-Finn ville ha vært stolt
Visse typer blomster produserer forskjellige bær, og disse bærene kan igjen foredles til spesielle eliksirer av ditt ultrasmarte romskip. Ved å benytte seg av disse spesielle egenskapene, kan man f.eks. få Pikminene til å bli fullvoksne veldig fort. Voksne Pikmin løper raskere enn andre, og har en hel blomst på tuppen av antenna de har på hodet. Pikminene kan også deles opp etter grupper, for deretter å bli tilegnet en spesiell kontrollant. Dette fungerer som planlagt, og det går stort sett bra å få delt opp Pikminene i mindre grupper.

Det kan imidlertid være litt vanskelig å ikke dra med seg et par Pikminer av feil farge ved en tilfeldighet, og noen ganger må det flere forsøk til for at ting skal bli som du vil. Kontrollsystemet ellers er forholdsvis fritt for problemer, men de gangene det går galt, går det virkelig galt. Det er rett og slett ikke morsomt å drukne 50 uskyldige Pikminer, bare fordi man ikke hadde helt riktig kameravinkel eller korrekt bevegelsesmønster. Og det å få en samling på 100 små krek til å gå over en tynn bro, er dødsdømt fra første sekund.

Musikken bidrar veldig lite på plystre og nynne-barometeret, og må nesten betegnes som den svakeste delen av spillet. Grafisk sett ligger vi som allerede nevnt på rimelig nøyaktig samme sted som i forrige utgave i serien, og mange av monstrene er fortsatt de eksakt samme. Det er kanskje litt for lite nytt her til å virkelig klare å friste eksisterende tilhengere og eventuelt nykommere i serien

Konklusjon
Pikmin er tro til sine røtter, og klarer nok en gang å fenge med et fortsatt like unikt og spennende konsept. Den utrolige monotone følelsen av å gå nede under jordens overflate i de mange grottesystemene ødelegger dessverre for det som kunne vært en aldeles glimrende oppfølger til et veldig morsomt og hyggelig spill. For all del, det er ikke noe dårlig spill vi har lagt hendene på, men det mangler litt for å klare å nå helt opp som en verdig oppfølger. Utviklerene har klart og tydelig forsøkt, og det fungerer utmerket godt som avveksling i forhold til forrige inkarnasjon av serien. Men så utrolig mye mer spennende enn de første turene nedover i grottesystemene blir det ikke, og du gleder deg stadig mer til å komme opp til overflaten og fargenes rike igjen.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden