Anmeldelse

Pirates of the Caribbean

Arr! På med øyelappen, frem med plastikksaberen, og løp ned på Rimi for å kjøpe gullpenger av sjokolade. Etter tre års ventetid er endelig oppfølgeren til Akellas Sea Dogs på plass, og underveis har det begått et aldri så lite navnskifte.

Side 1
Side 2
Side 3

Saltvann i øyne og ører
Oppdragene i hovedhistorien er heldigvis litt mer interessante. Her blir du satt til å spionere på fienden, avskjære viktige skip, og ta del i storming av byer. Ja, du kan kjempe mot byer og ransake innbyggerne, men dette er stortsett reservert den siste delen av spillet hvor du har blitt mektig, og har en flåte med svært kraftige skip. Likevel er hovedhistorien lite dynamisk, og føles over-skriptet. Figurer går opp til deg, snakker med deg, og du blir "zappet" videre til neste sted noe skjer, for så igjen gå gjennom mer meningsløs dialog. Det er vanskelig å sette fingeren på det, men spillet føles bare svært oppkuttet og uekte. Du blir sendt mellom sekvenser og ser utallige "vennligst vent"-bilder, og får aldri den episke eventyrfølelsen. Figurene føles som roboter, de fleste har den samme dialogen som alle andre, og mannskapet på skipet ditt er presentert symbolsk når du er ute å seiler. Det vil si at hvis du har fire hundre seilere på båten din, ser du kanske bare fire av dem vandre rundt på dekk. Det er mildt sagt skuffende og kjedelig.

Pirates of the Caribbean er et offer for høye ambisjoner. Det ser kanskje litt penere ut, men føles stortsett det samme som forgjengeren. Det er lite nytt, og svært lite er forbedret. Handelssimulatoren er latterlig, og eksport- og importsystemene er fullstendig stillestående. Spillet har kanskje mye å by på, men ingen av delene er særlig velutviklede. Det fremstår som en sterilisert demo, eller en tidlig beta-versjon.

Grafikken har vi allerede snakket om, og den er svært skiftende. Vannet er umåtelig vakkert, men det skal mer til enn det for å imponere. Byene er alle helt like, teksturene er ofte sjokkerende stygge, og figurenes animasjoner er oppsiktsvekkende dårlig utført. Himmelen er pen å se på, men hva betyr vel det når den står stille? Skyer i en storm skal fyke forbi, og sola skal sakte gå ned i horisonten. Dette skjer ikke i Pirates of the Caribbean. Skipene er kanskje pene på avstand, men i førsteperson er de kjedelige og fullstendig forlatte (du ser faktisk ikke mannskapet i førsteperson, noe som er helt utilgivelig). Hvor er piratenes ville fester? Hvor kan en sende folk ut på planken? Og hvorfor ser en ikke alle de hundre piratene storme i land for å overta en by? Det ser latterlig ut med bare Nathaniel og tre av hans skarve seilere i kamp mot en mektig, spansk by. Lydmessig er spillet midt på treet, med svært få miljølyder og stortsett ikke-eksisterende dialoger. Ikke forvent deg høylytte pirater som skriker og skråler på mer øl i muggen og gull i kisten!

Musikalsk er spillet heldigvis betraktelig bedre, uten at det skal vinne priser for det. Mangelen på atmosfæreskapende lyder er katastrofalt for Pirates of the Caribbean, men de forholdsvis gode melodiene bygger litt opp om pirat-konseptet. Kjenningsmelodien til det opprinnelige Sea Dogs var spektakulært vakker, og denne burde bli brukt mer i Pirates of the Caribbean. Igjen føles det fryktelig underutviklet ut.

Konklusjon
Du kan bare glemme hektiske sjøkamper (de er kjedelige og langtrukne), inspirerende pirater og skitne seilbåter. Alt ser umåtelig sterilt og dødt ut. Pirates of the Caribbean er en seilbåtsimulator, og har svært lite å gjøre med pirater. Å senke og stjele fra andre skip er ikke godt nok. Det må mer atmosfære og filmatiske virkemidler til for å skape en uforglemmelig spillopplevelse. Likevel er det ikke håpløst dårlig. Noen vil helt sikkert finne det interessant, i hvertfall en uke eller to. Det er bare så fryktelig underutviklet. Grafikken er oppskrytt til de grader, og slettes ikke så pen som alle skal ha det til. Piratfølelsen er nærmest ikke-eksisterende, og den teknologien som visstnok skulle være så revolusjonerende for spillet, nemlig den realistiske vannfysikken, er det eneste som virkelig imponerer. Det er ikke helt ribbet for underholdningsverdi, men er ikke i nærheten av å innfri en brøkdel av de forhåpningene som spillet ble stilt ovenfor. Akella, dere skuffer. Dette må noen gå planken for!

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden