Anmeldelse

Pitfall: The Lost Expedition

Harry er tilbake for andre gang på GBA. Krydret med humor og pen grafikk fungerer dette bidraget i den etter hvert legendariske serien ganske godt.

Pitfall er en spillserie som har fulgt oss helt fra de tidlige dagene på Atari 2600 og andre klassiske konsoller. I det andre spillet i franchisen for GBA møter vi nok en gang Pitfall Harry, denne gang fortapt i en jungel styrt av en gal innfødt. Eventyret begynner med en flytur inn mot jungelen på det som ser ut til å være et harmløst oppdrag. Etter at flyet får motorproblemer og ramler ned på et tilfeldig sted i grønneste amazonas, viser det seg at alt ikke er som man tror - eller, at det er akkurat som man tror. Egentlig.

Brukne forhåpninger
For å redde verden fra nevnte gale innfødte, må Harry lokalisere ti utforskere som var med på samme fly. Alle har tilfeldigvis brukket benet, slik at de ikke klarer å komme seg ut av jungelen for egen maskin. Du møter fem ulike spillmiljø der alle er bygd opp rundt samme mal. Først går man gjennom en actionsekvens hvor man flyr en hangglider, seiler nedover de viltre stryk i en gummiring eller hopper fra trestamme til trestamme oppover elven. Sekvensen etterfølges av et leteoppdrag der Harry må søke gjennom et visst område for å finne to av våre fortapte utforskere. Letingen foregår i et fugleperspektiv som ikke burde være helt fremmed for de av oss som har spilt eldre utgaver av Zelda eller andre spill i samme sjanger.

Lokaliseringen går ganske greit, og hver utforsker gir deg en nøkkel til en mystisk pyramide. Etter å ha kommet deg gjennom dette, står du overfor to plattformbrett av helt ordinær karakter. Svinging, hopping og skumle mennesker er som vanlig ute etter å ta rotta på deg. Pitfall: The Lost Expedition tilfører egentlig ikke sjangeren noe nytt på dette området. Vi har sett det meste tusen ganger før og vi har brukt utallige timer på å kjempe ned de onde kreftene. Dette er enkelt og greit mer av det samme, og akkurat som forventet møter man et en sluttsjef etter hvert som det drar seg mot en avslutning.

Herlige Harry
Redningen for dette spillet kommer imidlertid i form av de til tider særdeles artige kommentarene som Pitfall Harry lirer av seg. Det er få heltepersonligheter som kan hamle opp med kommentarene til denne karen, og stemningen er lett og lystig hele veien. Det er tydlig at utviklerene av spillet vet akkurat hva de har gått til, og at de forsøker å gjøre opplevelsen minneverdig selv om det går tusen plattformspill på dusinet for GBA-en. The Lost Expedition klarer å gjøre akkurat det det skal: å levere en god plattformopplevelse med variasjonselementer.

Lengden på spillet er kanskje det største problemet, i tillegg til at man stort sett kan forutse hvilken retning historien går i. Enhver halvveis rutinert plattformspiller vil klare å komme seg gjennom dette kapittelet i Pitfall-serien i løpet av et sted mellom fire og fem timer. Selv om spillet er lansert på GBA, blir det for min del litt for kort og det hele er over omtrent når det begynner å bli morsomt. Man føler at man begynner å bli delvis kjent med Harry og legger merke til de små detaljene i spillet rett før hele historien er over.

Modulfilene vender tilbake
Lydmessig lander vi (overraskende nok for den som har lest omtalen fram til hit) akkurat der vi regner med å lande. Det er de vanlige lydene, de vanlige fiendene og de vanlige oppgavene. Musikken er som hentet ut fra et tilfeldig valgt Amiga-spill og fungerer tilfredsstillende. Jeg mistenker kanskje at sidemannen på bussen kommer til å drepe deg sakte og forsiktig om du har lyden på alt for høyt, men det finnes langt verre eksempler på lydbølgemisbruk i dagens spillverden.

Konklusjon
I bunn og grunn blir Pitfall: The Lost Expedition lite annet enn et helt greit plattformspill med enkelte andre elementer. Man fniser og koser seg mens man spiller det, men lengden blir alt for kort til at det blir en spesielt minneverdig opplevelse. Grafikken er forseggjort og pen, men med enkelte småfeil man kan kan snuble over. Dette er heldigvis ingenting av kritisk karakter. Designet er klassisk og det finnes nok av elementer som peker tilbake til tidligere spill i Pitfall-serien. Sats på dette spillet om du er en tilhenger av serien eller i seriøst beite etter et nytt plattformspill.

Siste fra forsiden