Anmeldelse

Pro Evolution Soccer 3

En julidag i 1981. En liten tjukkas med ganske tykke brilleglass blir stående igjen som sistemann etter laguttaket. Det er bittert, det er hardt - kanskje også urettferdig. For hvem vet hvilket potensial for ballkunst som ligger i den lille, tette kroppen? Hadde kanskje ikke Maradona litt sideflesk? Er ikke Zidane rimelig tynn i håret?

Side 1
Side 2
Side 3

Finesse
Kontrollskjemaet er enkelt, men likevel djevelsk komplekst. I utgangspunktet har du selvfølgelig en knapp for pasning, en knapp for langpasning, en knapp for takling, en annen for hard takling og så videre. Du har en knapp for spurt, hvis du trykker tre hurtige ganger på R1 setter spilleren opp makshastighet i en kort periode. Det mest spennende med kontrollene er høyre analoge spake eller skulderknappene i kombinasjon med retningskontrollene og de øvrige knappene. Med ulike kombinasjoner åpnes måter å lure seg gjennom forsvaret, lobbe ballen over keeper på tur, og så videre. For å være ærlig er mange av disse triksene både vanskelige og forvirrende å lære seg. Men grunnen til at de er vanskelige er ikke at det er noe galt med kontrollsystemet; grunnen er at det er noe galt med deg - du er ennå ikke god nok. Det skjønner du fort når du kaster deg inn i den massive treningsmodusen.

Hvis du har prøvd førerkortprøvene i Gran Turismo skjønner du greia. Fra en kategori på 8 antall typer øvelser skal du løse stadig vanskeligere oppgaver. Det kan være å drible gjennom en hinderbane på kortest mulig tid, eller holde ballen i bevegelse og ute av rekkevidde for motstanderen. Etter hvert som du klarer de stadig vanskeligere oppgavene plukker du samtidig opp de ulike finessene i kontrollsystemet. Dessuten får du en bonus på x antall PES-poeng for hver øvelse du fullfører. Disse poengene samles på minnekortet ditt og kan brukes til å kjøpe ekstrainnhold som nye spillere (for eksempel Ronaldo), nye baner, spesialeffekter til målreprisene, en konstruksjonsmotor for øvelsesbaner og så videre. Dette er et genialt trekk fra Konamis side, som øker varigheten med flere ekstraomganger.

Er du sollied nok?
I tillegg til øvelsesmodusen har du tre andre omfattende moduser å bruke bøtter av tid på, hvorav den mest omfattende er Master League Mode. Du skal være spillende manager og føre laget ditt så langt du klarer gjennom 2 divisjoner med tilhørende cuper, pluss WEFA Championship og WEFA Masters Cup før du går tom for PES (eller det vi kaller dineros, gryn eller grunker om du vil i den virkelige verden). PES vinner du i kamper, og det brukes for å kjøpe spillere på det frie markedet. Som manager har du tilgjengelig en uendelig mengde statistikk på spillerne dine og et stort antall taktiske beslutninger å fatte - hvis du har tålmodighet og stor nok hjernekapasitet til å takle den enorme informasjonsmengden du får levert. Hver enkelt spiller har 48 (!) kategorier for ferdigheter og spesialtalenter. Disse strekker seg fra det elementære som akselerasjon og driblehastighet til mer konkrete talenter som hvor flinke de er på direkte skudd på mål. En annen kjempekul og nyttig funksjon er at enkeltspillerne får tildelt poeng etter hver kamp som forteller hvor dyktige de har vært på banen. PES 3 må være det perfekte spill for sjakkgenier med ballteft (og så vidt Gamer.no finnes det minst en slik person i Norge).

Valg av formasjon er selvfølgelig utgangspunkt for hvilke spillere du setter ut på banen, og også her gir PES 3 deg et stort antall standardformasjoner å velge fra. Spillerne kan instrueres individuelt, og du kan sette hvor offensiv eller defensiv holdning laget skal ha. Det er dessverre i managerdelen at PES3 snubler litt. Overveldende mye innhold og statistikk krever gode og brukervennlige menyer, og selv om Konami har rensket litt opp i grensesnittet siden forrige utgave er det fortsatt uoversiktlig, spesielt når det gjelder spillerkjøp med tilhørende forhandlinger.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden