Pro Evolution Soccer 3

PES-serien har i de siste årene oppnådd høy popularitet. PES har i motsetning til EA Sports FIFA-serie og de fleste andre konkurrerende fotballspill satset utelukkende på gameplay, mens andre har vært mer opptatt av lisenser og kjente navn. Konami har bestemt seg for å utfordre EA Sports også på PC. Her har EA tidligere hatt monopol på fotballspill. Enkelte stakkarer har prøvd seg, men uten hell (noen som husker VIVA Football?). PES 3 trer uredd inn i PC-verden, og med EAs solide FIFA 2004 har Konami påtatt seg litt av en utfordring. Klarer de å nå opp til forventningene?

DVD-spill
Førsteinntrykket er godt. PES 3 kommer på en DVD-plate, noe som ikke altfor mange andre spill gjør. De fleste gamere rundt omkring er vel nå i besittelse av en data med DVD-spiller, og derfor er det jo helt naturlig at også spillene preges i dette mediet. DVD-plater har som kjent mye større lagringskapasitet enn vanlige CD-er. Man slipper rotet med mange CD-er, og installasjonen går fortere.

PES 3 på PC fremstår som en direkte konvertering av PS2-versjonen. Er du en av de heldige som er i besittelse av en adapter som gjør det slik at du kan bruke din PS2-kontroller på PC, så kan du rett og slett spille PES 3 som om det var på nevnte konsoll du spilte. Spillets kontrollkonfigurering er nemlig basert på en PS2-kontroll, slik at knappegrensesnittet er identisk med PS2-versjonen. Dette krever litt tilvenning for den som spiller med vanlig gamepad eller tastatur, ettersom alle symbolforklaringer for bevegelser, pasninger og skudd er basert på PS2-kontrollen.

Få lag, mange redigeringsmuligheter
Utvalget av lag er som vanlig i PES-serien ganske så begrenset. Du finner et greit kobbel av landslag, hvor navn og trøyenummer stort sett stemmer. På klubbsiden er det derimot lite som stemmer med virkeligheten. Et par unntak finnes det; Roma og AC Milan er med. De to lagene er til gjengjeld gitt supre ferdigheter, slik at de blir en god del vanskeligere å spille mot enn de fleste andre lagene.

Syntes du det blir for lite lag å velge mellom, eller vil du at klubb og spillernavn skal være korrekte? Da kan du i så fall fritt lage dine helt egne spillere og lag, ved hjelp av "Edit mode" (konfigureringsmodus). Her har du et hav med muligheter. Du velger hvordan lagets drakter skal se ut, lagets hjemmestadion, spilleres navn og utseende, samt hvor god hver enkelt spiller skal være. Dette er en morsom modus som gir deg mulighet til å inkludere det du mener spillet mangler av gode fotballag og spillere, enten det er deg selv og kompisene, eller Beckham og Real Madrid.

Intelligent og enkelt
Gameplayet er heldigvis også akkurat som på PS2. Den utrolige spillbarheten og det enkle, geniale kontrollsystemet fungerer akkurat like godt og raskt. Du vil raskt kjenne deg komfortabel med hvordan spillet spilles, enten du har vært borti spillet på PS2 eller ikke. Du kan velge mellom vanskelighetsgrad 1 til 5, der 1 er latterlig enkelt og 5 er hysterisk vanskelig. Etter hvert som du finner deg til rette med hvordan spillet skal spilles, vil du forstå at vanskelighetsgrad 2 og 3 er greie begynnerpunkter.

Du må være tålmodig, og bygge opp spillet ved hjelp av smarte pasninger og løp. For å lære deg å mestre spillet best mulig inneholder PES 3 en omfattende "Training mode" (treningsmodus). Her kan en både trene normalt, ved at man velger seg et lag og spiller mot et mål, eller en kan velge mer spesifikke treningstyper. I "Beginner lesson" får du en innføring i de mest basiske kontrollfunksjonene, ved at du øver på å slå kortpasninger osv. Den mest underholdende av alle undergruppene innenfor treningsmodusen er "Challenge training" (treningsutfordringer).

Her velger du deg først en underkategori, for eksempel dribling. Så skal du gjennomføre fem driblingsprøver med stigende hastighet. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. Som belønning for de treningsufordringene du fullfører får du PES-poeng som du kan bruke til å handle i PES 3-butikken, hvor du finner et utvalg av ekstra lag og funksjoner til en overkommelig pris. Ettersom du setter deg inn i denne modusen blir det nesten umulig å stoppe. Du blir sugd inn i en utrolig utfordrende treningsmodus som du vanskelig kommer deg ut av. Dette er et av de mest underholdende aspektene med hele spillet.

Utfordrende
Når du har trent deg god og varm i trøya, er det på tide å se på hva annet spillet har å by på. "Match mode" (enkeltkampmodus) gir deg muligheten til å spille enkeltkamper. Et greit sted å begynne, dersom du vil se hvilke vanskelighetsgrader du behersker å spille under uten å tape stort. Søker du en større utfordring, anbefales du å titte innom "League mode" (ligaspillmodus) eller "Cup mode" (turneringsmodus). I "League mode" kan du velge om du vil spille en halv eller en hel sesong, og det er fint ettersom det å spille en hel sesong kan ta litt vel lang tid. Du velger om du selv vil velge hvilke lag som skal delta eller om spillet skal velge det for deg. I "Cup mode" kan du velge mellom en haug av fiktive landslagsturneringer, eller sette opp din egen turnering bestående av enten klubber eller landslag. Selv om de to nevnte modusene er svært så arkadepreget, byr de likevel på solid underholdning, og er svært så utfordrende hvis du setter vanskelighetsgraden på korrekt nivå.

Den ultimate utfordringen i PES 3 ligger i "Master League mode" (mesterligamodus). Dette er en mye mer simulasjonspreget modus enn de to tidligere nevnte modusene, og byr på en rekke utfordringer. Her tar du manageransvaret for din valgte klubb. Du startet så i 2. divisjon i et regionalt Europeisk ligasystem. Målet er å slåss seg oppover i divisjonene ved å vinne serie- og cupspill. Du har ansvar for både spillerlønninger og trening, og poengene du tjener for hver seier går til spillerlønninger osv. Du kan kun forhandle om spillersalg i perioder hvor slikt er tillatt, dermed kan du ikke handle i vilden sky. Du betaler for spillerne ved hjelp av de poengene du tjener på din eventuelle suksess som trener. Dermed har du ansvar for veldig mye, og må være på vakt hele tiden. Får du problemer og spillerne svikter deg, er spillet over. Du må til en hver tid ha over 15 spillere i stallen for at slikt ikke skal skje.

Målet er å nå helt til topps, ved å vinne 1. divisjon og delta i en av de store Europa-turneringene WEFA championships eller WEFA Master's Cup. Her møter du de beste fra de andre regionale ligaene, og det er her den virkelige utfordringen ligger. Det er stor forskjell på å spille mot de dårlige lagene i 2. divisjon for så å møte de beste fra andre ligaer i Europa. Denne modusen er som nevnt meget utfordrende og morsom, selv om den er ganske tidkrevende.

Støtter ikke nettverk
Hvor i alle dager er flerspillermulighetene? Spillet kommer merkelig nok uten støtte for nettverk eller Internett. Konami har etter min mening holdt seg altfor stramt til PS2-versjonen når de utviklet dette spillet for PC. Det må være en glipp et eller annet sted når et fotballspill til PC anno 2003 ikke er utstyrt med verken nettverks- eller Internettstøtte. Det er støtte for opptil åtte spillere på en PC, men det blir jo ikke det samme. Tenk så morsomt det ville vært å spille dette spillet over LAN, eller å konkurrere mot hele verden i kampen om å bli den beste PES 3-spilleren online. De manglende flerspillermulighetene etterlater spillet et stort hull, et tomrom som vi absolutt skulle vært foruten. Det er nok et resultat av at PES 3 er førstereisegutt på PC, men uansett er det veldig synd. Vi krysser fingrene for at en patch vil bli utgitt i nær framtid, slik at PES 3 tilføres den nye dimensjonen det fortjener.

Grafikken på spillet er enda bedre en på PS2-versjonen, og fremstår syllskarp og delikat. Spillet flyter i tillegg overraskende bra. Testmaskinen (2,4 GHz-prosessor, 256 MB DDR-RAM og et Radeon 9800 Pro-skjermkort) hadde ingen problemer med å kjøre dette spillet, og det fløt like godt som på en PS2. Flyten er faktisk en god del bedre enn hva tilfellet var med FIFA 2004, så det er imponerende av Konami å treffe så godt på første forsøk. Spillere og omgivelser er nydelig fremstilt, og en gressmatte har vel sjelden fremstått så livaktig i et fotballspill. Det eneste man kan sette en finger på er publikum, som tross livaktige bevegelser fremstår i overkant to-dimensjonale. Det skulle ikke være noe problem å spille dette spillet med en PC som er i besittelse av rundt 1 GHz-prosessor, 128 MB DDR-RAM og et brukbart 64 MB-skjermkort. Noe lavere enn det vil jeg derimot ikke anbefale.

Lydsiden er ikke av samme kvalitet som resten av spillet. De to kommentatorene kommer med flåsete, diffuse kommentarer som ikke byr på noen dyptgående analyse av kampene. At de i tillegg snakker utydelig hjelper ikke mye på inntrykket man får av at de to nevnte herrer ikke er helt inneforstått med hva som foregår nede på banen. Publikum er heller ikke helt troverdige, de henger ofte litt etter kampbildet og det hender at de først starter jubelen når det taes avspark etter et mål. I tillegg kommer lyden i rykk og napp, som gir et noe hakkete lydbilde, ulikt det flytende og proffe lydbildet vi finner i FIFA-serien. Menymusikken er også kjedelig, selv om den faktisk holder høyere kvalitet enn resten av lydsiden.

Konklusjon
Konami har absolutt ikke gjort seg bort med PC-versjonen av PES 3. Alt som var godt i PS2-versjonen av spillet er beholdt, og grafikken er i tillegg vesentlig forbedret. Derfor er det så synd at Konami har utelatt oss muligheten til å spille via Internett eller nettverk. Dette ville tilført spillet en ny dimensjon, og kunne vært med på å gi FIFA 2004 litt konkurranse. PES 3 på PC er langt fra dårlig, men det kunne blitt så mye bedre. Vi får vente å se om den tidligere nevnte patchen med støtte for nettverk noen gang blir en realitet. Kryss fingrene!

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen