Anmeldelse

Project IGI: I'm Going In

Den norske produsenten Innerloop er kanskje mest kjent for sine flysimulatorer. Nå har de samme gutta tatt med seg flysimulator motoren, utviklet den en del, og anvendt det i en av de vanskeligste og kanskje beste førsteperson skytespill per dags dato, Project IGI.

Side 1
Side 2
Side 3

Det har vært stor interesse rundt dette spillet, takket være Innerloop's flysimulator bakgrunn, som de fleste har positive minner om. Noen mente at demoen som har vært tilgjengelig for dette spillet, var noe skuffende, fordi det var så liten base å forholde seg til. Men det var vel også de som ikke visste at en faktisk kunne klatre over gjerdet, for så å bevege seg rundt i det fri.

Project IGI er et spill som følger dagens trend med Rainbow Six serien, Delta Force serien og SWAT 3. Spillet tar avstand fra alle fremtidsvåpen som i så mange andre skytespill og fokuserer heller på nåtiden, og realisme. Du er i dette spillet en person med navn David Llewelyn Jones, en tidligere SAS (Special Air Services) medlem som nå jobber som frilans privatdetektiv for både den Britiske og Amerikanske staten.

Ditt oppdrag er å gjenvinne et stjålet atomstridshode og unngå en mulig atomterrorisme. Handlingen begynner i det tidligere Sovjetunionen, og ditt første mål er å redde en person som sitter inne med vital informasjon om kjernevåpenet og hvem som som blir holdt og torturert på en militær flyplass i Estland. Hvordan du bør løse oppdraget blir som regel forklart godt i video frekvensene før brettene starter, og de er i og for seg ganske stilige. Med noen litt dramatiske kameravinkler og lyseffekter nærmer vi oss filmkvalitet enkelte ganger.

Spillet er kun bygd opp for single player modus med 14 oppdrag som ofte kan være store og kompliserte, men de er igjen delt inn i mindre og mer håndterlige oppgaver. Dessverre for Innerloop, og til stor frustrasjon for oss spillere, er det ingen mulighet å lagre under et oppdrag. Og til og med på de aller laveste vanskelighetsnivåene kan enkelte oppdrag være av særdeles høy vanskelighetsgrad. Og det er uunngåelig å ikke restarte et oppdrag flere ganger før du oppnår sukssess.

Dette er kanskje det verste med hele spillet, og jeg er redd det kan bli mer og mer vanlig med spill fremover. Hitman hadde heller ikke noen lagrefunksjon, men i dette spillet vil jeg påstå at det er enda verre. Du har ikke engang de to ekstra sjansene du hadde i Hitman, du må bare restarte hele oppdraget uten å mukke. Men jeg har tenkt litt på dette, det kan jo faktisk hende at en slik funksjon er positivt for et spill også, det gjør at gleden ved spillet varer lenge, selv om en kan risikere å bli rimelig irritert etterhvert.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden