Sniktitt

Rayman 3: Hoodlum Havoc

Det at deres hersker nå sitter ganske rasende inne i Globox sin mage fører naturligvis til problemer, og for å hjelpe Globox må Rayman reise til de underligste steder og unnslippe hundrevis av listige skapninger som kun har ondt i sinne. Ikke le, dette er ingen spøk, og Rayman trenger hjelp av deg for å overleve denne fryktelige situasjonen. Vi har vært så heldige å få lov å kikke litt på PC-versjonen av dette fantasifulle spillet som kommer ut til alle de store systemene denne våren.

Hopp og sprett
Rayman 3 er et plattformspill med massevis av fargesprakende grafikk, spenstig musikk, utfordrende brett i bøtter og spann og massevis av humor. Slike spill ser en mange av på konsollene, men det er ikke så ofte vi får virkelig kvalitetstitler innen denne sjangeren på PC. Heldigvis tyder alt på at Rayman 3 bryter denne trenden og blir noe av det absolutt beste innenfor plattformsjangeren på PC. La meg begynne med å snakke litt om presentasjonen. Grafikken er virkelig flott. Landskapene er detaljerte og teksturene og modellene er nydelige. Det er svært få firkantede korridorer og liknende her, det meste av handlingen foregår enten i fantasifulle utendørslandskaper eller i majestetiske huler. Elegante lyseffekter og animasjoner fører dessuten til at brettene føles levende. Hvert nytt brett ser og føles forskjellig fra det forrige brettet, noe designerne og grafikerne hos Ubi Soft virkelig fortjener ros for. Lydsiden er også veldig bra, med mye forskjellig musikk av høy kvalitet som passer godt til det som skjer på skjermen. Det er mye tale i spillet og selv om noen av karakterene har litt irriterende stemmer er det meste av talen godt utført. Dialogene inneholder mye humor, og en del av det er voksnere enn man skulle tro selv om det nok er litt typisk "Hollywoodkomedie"-stil over det meste.

Men uten god design av spillområdene og et bra kontrollsystem spiller det liten rolle hvor bra spillet ser og høres ut. Det er dermed hyggelig å se at spillet allerede nå er kjempemorsomt og svært avhengighetsskapende. Kontrollene fungerer akkurat slik de skal selv om systemet er ganske fjernt fra det en vanligvis får i PC-spill. Rayman kan gjøre alt en vanlig plattformspillhelt kan, og i tillegg kan han bruke håret sitt som et helikopter hvis det skulle være nødvendig (hvilket det naturligvis er). Ikke bare kan han skyte og slå, men han kan også skru skuddene sine om det han prøver å treffe er gjemt bak et eller annet. Rayman 3 støtter både tastatur og gamepad, og ikke vær redd for at du ikke skal kunne få en fullverdig opplevelse av spillet selv om du kun har tastatur for tastaturkontrollene fungerer utmerket. Et lite skår i gleden er at kameraet ikke alltid oppfører seg helt perfekt, men dette blir forhåpentligvis fikset til spillets utgivelse. Spillet har også for øyeblikket noen små, men irriterende, problemer med kollisjonsdeteksjonen som Ubi Soft burde fikse på før utgivelse. Likevel kan instruksjonene og tipsene inne i spillet av og til være litt for vage, slik at en rett og slett ikke forstår hva det er en skal gjøre. Ikke dumt å fikse litt på før spillet trykkes.

Spillområdene er godt laget, og selv om vanskelighetsgraden stiger etter hvert føler du aldri at oddsene er umulige. Også her er spillet variert og hvert eneste brett har sine egne utfordringer. En av spillets utviklere, Fabrice Holbé, fortalte nylig i et intervju at de hele tiden endrer på spillets rytme, slik at spilleren aldri begynner å kjede seg. Dette ser de ut til å ha lykkes svært godt med. I tillegg til varierte brett er det også noen spesielle brett hvor spilleren får helt andre utfordringer enn i hoveddelen av spillet. For eksempel må Rayman ved flere anledninger teleporteres fra et sted til et annet. Dette foregår i en slags merkelig variant av hyperspace hvor Rayman i høy hastighet må surfe på syltynne skinner. I tillegg til å være morsomme ser disse sekvensene helt utrolig kule ut, med psykedeliske fargeeffekter og merkelige bakgrunner. Disse sekvensene er minst like gode som "Epileptic Finale" fra Hoi, hvis du kjenner til det spillet. Rundt om på brettene befinner det seg en rekke hjelpemidler som Rayman kan ta i bruk for en begrenset periode. En spesiell type hansker gjør at han kan slå i stykker dører, mens en annen liten sak gjør at han kan slenge seg rundt landskapet som en slags søtere versjon av Spiderman. Enkelte ganger får han også tilgang til en missil som han kan guide selv (som Redeemer i Unreal Tournament 2003). I tillegg finnes de vanlige helse og poengbonusene og mange av dem er godt gjemt i brettenes krinker og kroker slik at spillere med stor utforskertrang får noe ekstra å glede seg over. Ved jevne mellomrom møter Rayman også svære sjefsmonstre som må takles på spesielle måter.

Verd å vente på?
Hittil har Rayman 3 holdt en lav profil i forhold til andre store titler som kommer ut i vår, og det er nok ikke så mange av dere som har lagt merke til denne tittelen. Etter å ha brukt mange timer på preview-versjonen er det mye som tyder på at Rayman 3 kommer til å bli en kvalitetstittel. Alt tyder på at plattformfans har god grunn til å glede seg til Rayman 3 kommer ut. Ikke la deg lure av spillets litt barnslige image, Rayman 3 er et spill for hele familien. Du vil ha like store glede av det om du er 8 eller 80 år. Selv storkoste jeg meg rett og slett, men så må jeg innrømme at jeg har vært glad i plattformspill siden lykkelige dager med Bubble Bobble på Commodore 64. Mange vil kanskje mene at spillet er litt for konsollaktig til virkelig å kunne gjøre det stort på PC-en, og de har kanskje rett i det, men det er i så fall på grunn av holdninger hos PC-eiere generelt og ikke selve spillet. Det ser ut til at Rayman 3 vil være med å endre disse holdningene og dermed åpne opp for flere slike spill på PC-en. Det avhenger likevel av at spillet blir godt, og nøyaktig hvor godt Rayman 3 blir gjenstår naturligvis å se. Derfor håper vi å kunne komme med en omtale av dette spillet så snart det slippes på det norske markedet.

Forsiden akkurat nå

Til toppen