Anmeldelse

Red Shark

Red Shark tar oss frem til år 2010. Den russiske hemmelige tjenesten har laget en tidsmaskin som gjør det mulig å reise tilbake i tid for å rette opp feil som ble gjort av militæret. Andre verdenskrig ble den endelige testen, og her kontrollerer du et KA-50 helikopter med uante muligheter til å forrandre dagens historie.

Side 1
Side 2

For kort
RS er gjort unna på alt for kort stund. Det som kanskje gjør spillet litt lengre, er at muligheten for å lagre ikke er til stede. Du må med andre ord gjennomføre hvert enkelt oppdrag, og disse kan virke litt lange når du ikke har muligheten til å lagre. Det er irriterende når det dukker opp en stridsvogn fra intet og ødelegger konvoien du skal, rett før du er ferdig med oppdraget. Spesielt når enkelte deler av oppdragene er meget enkle, men tar alt for lang tid. Som sagt mange ganger tidligere, er spillet alt for monotont og kjedelig. RS er rett og slett for lite krevende.

Du kan rase gjennom spillet i løpet av en dag. Siden RS ikke inneholder multiplayer, blir det dermed en kort affære. Det at du ikke har muligheten til å skyte på andre enn bakkeenheter, ødelegger litt av følelsen av å kontrollere et helikopter. Som regel er det jo andre luftstyrker som angriper deg, selv om vi er tilbake til andre verdenskrig. Det som skal gjøre spillet vanskeligere jo lengre du kommer, er antall fiender du møter. I andre spill dukker det som ofte opp bedre og sterkere motstandere, men ikke i RS. Allerede på første brettet møter du nesten alle fiendene. Litt lengre ut kommer anti-luftskytsen frem, men det er også det eneste nye. Dette er en av faktorene som gjør spillet lite underholdende.

Kameravinklene som ble nevnt tidligere, har en funksjon; det skal se fint ut. Det er kun en vinkel som gjør det mulig å spille RS, og det er standardinstillingen. Alle de andre er bortkastet hvis du tenker spillmessig. Liker du bare å sitte og se på omgivelsene og helikopteret, er de andre helt ok. Det lille vinduet som er øverst til høyre, brukes ikke bare til raketter og mål, men også til å se helikopteret fra forskjellige vinkler når det ikke er fiender i sikte. En fin liten detalj blandt alt det negative. Radaren øverst til venstre viser nesten alle fiendene, men hvis de er bak en bakketopp, kan du få deg en overraskelse. Den søker nemlig kun rett ut fra helikopteret, og dermed er det ikke mulig å finne de som gjemmer seg i skråninger og fordypninger.

Konklusjon
RS holder ikke dagens mål. Grafikken er det eneste som gjør at spillet ikke får dårligst karakter. Kanskje er det laget for den litt yngre generasjonen som ikke krever annet enn vill skyting og middels bra grafikk. De som liker utfordringer kommer ikke til å like RS. Musikken er grei nok første gangen du hører den, men etter en stund er den bare plagsom. Lydeffektene begrenser seg veldig mye takket være den eksterne vinkelen på helikopteret i spillet. Raketter som fyres av, samt blandingen av rotorer og maskingevær som lager mye lyd, er lite inspirerende.

Nok et monotont element i et kjedelig spill. Valget av kontrollere er nok ikke så viktig her som i andre fly/helikopterspill. Du kan lett styre med musen uten at spillefølelsen kommer bort. Likevel er det nok mange som foretrekker joystick. Noe som sårt savnes er multiplayer. Dette kunne nok dratt spillet opp ganske mange hakk, men dessverre har ikke produsenten lagt til dette. RS kunne vært et bra spill hvis noen flere elementer hadde blitt lagt til. Til og med filmen som følger med spillet, Desert Strike, er av den dårligere sorten. Med andre ord er det kun grafikken som trekker dette spillet opp av gjørma.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden